EPN-V2

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring Emneplan

Engelsk emnenavn
Distributed Collaborative Learning
Studieprogram
Masterstudium i digitalt læringsdesign
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1.

I Kroppsøving 2 skal studentene utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Aktivitetslærefaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til andre årstider og vil kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene. Den didaktiske tilnærmingen referer seg til fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Forkunnskapskrav

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å lese emnets litteratur, løse oppgaver, se film, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i chat eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til både film, video og tekst. Case og historiefortellinger danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Det inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskrivning benyttes for å produsere tekster sammen.

Diskusjonsforum

Studentene skal delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Medstudenter og faglærere bidrar med tilbakemeldinger. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner ved eget arbeidssted ved å trekke fagstoff fra emnet inn. Studentinitiert samarbeid vil bli støttet og presentert digitalt.

Webseminarer

Samlinger foregår digitalt. Gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Læringsutbytte

Se programplanen.

Innhold

The following are sub themes of the course:

  • Concepts of collaboration
  • Modes of collaboration
  • DCL (Distributed Collaborative Learning)
  • Technologies for collaboration

Arbeids- og undervisningsformer

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsform:

Individuell skriftlig prosjektoppgave, 2000 ord (+/-10 %).

Med utgangspunkt i en godkjent egendefinert problemstilling, relevant og aktuell for praksis, skal studentens eksamensbesvarelse være koblet til emnets læringsutbytter og pensum. Studentene arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått) har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Vurdering og eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Hjelpemidler ved eksamen

Målgruppe

Målgruppen er primært yrkesutøvere i helse-, sosial- og omsorgstjeneste, men inkluderer også andre yrkesgrupper som skal forholde seg til spørsmål om seksuell helse, aldring og folkehelse.

Opptakskrav

Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere som har fullført minst tre år av femårig integrert masterutdanning eller av seksårig profesjonsutdanning, kan også tas opp.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitet.

Vurderingsuttrykk

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Sensorordning

Kroppsøving 2, emne 2 består av:

  • Aktivitetslære 2
  • Fagdidaktikk 2
  • Kropp og læring 2
  • FoU-oppgaven

Aktivitetslære 2

  • Ballspill 2 er en videreføring av ballkurset fra Kroppsøving 1, med fokus på nettspill og alternative ballspill. Studentene skal også utarbeide egenutviklede ballspill og gjennomføre studentstyrt undervisning.
  • Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
  • Akrobatikk og turn vil bygge videre på det grunnleggende fokuset fra Kroppsøving 1. Kurset vil ta for seg hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling.
  • Alternative bevegelsesaktiviteter II er en videreføring av fokuset på kroppsøving I. Studentene vil få en bredere og mer allsidig erfaring med ulike bevegelsesaktiviteter.
  • Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivsundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.

Fagdidaktikk 2

  • Fagdidaktikk 2 bygger videre på flere av temaene fra fagdidaktikk 1. Studentene skal reflektere videre rundt begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum.
  • Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget. Kurset skal også forberede studentene på å gjennomføre valid forskning innenfor sentrale temaer i faget.

Kropp og læring 2

  • Kropp, bevegelse og aktivitet. Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.
  • Kropp, bevegelse og funksjon. Temaet består av anatomi, bevegelseslære og motorikk, hvor man ønsker å skape en grunnleggende forståelse for hvordan man kan skape og utvikle en bevegelse både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

FoU-oppgaven

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.