MAHEL4100 Folkehelsearbeid på befolknings-, gruppe- og individnivå Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet har fokus på helsesykepleiers helsefremmende og forebyggende arbeid for barn, unge og deres familie/omsorgsgivere på befolknings, - gruppe- og individnivå, innenfor kommunehelsetjenesten, på helsestasjon for barn (0-5 år), i skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (6-20 år), samt miljørettet helsevern/smittevern og flyktninghelsetjeneste. Emnet tar utgangspunkt i sentrale teorier og metoder innen folkehelsevitenskap. Fagområdets historie og plass i dagens samfunn er sentralt. Emnet er forankret i helsepolitiske føringer, rammebetingelser og lovverk som er sentrale for helsesykepleiers fagutøvelse. Kunnskapsbasert praksis (forskning, empiri og brukerperspektiv i like deler) står sentralt i emnet.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i helsesykepleie.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere sentrale teoretiske perspektiver innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid på befolknings-, gruppe- og individnivå
• kan kritisk reflektere over hvordan variasjon i helsekompetanse påvirker brukergruppers mestring og hvordan de forstår, vurderer og anvender helseinformasjon
• kan gjøre rede for helsesykepleiers rolle i samfunnet
• kan gjøre rede for samfunnets forvaltningsnivå og beslutningsprosesser som har betydning for fagutøvelsen og for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet
• kan kritisk vurdere ulike kulturers betydning for det helsefremmende- og forebyggende arbeidet
• kan gjøre rede for etniske grupper og urbefolkningers rettigheter
• kan drøfte etikk i relasjon til inkludering og likeverd

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende en kunnskapsbasert tilnærming i det systematiske folkehelsearbeidet
• kan arbeide helsefremmende og forebyggende i møte med barn, unge og deres familier inklusive flyktninghelsetjenesten
• kan planlegge, administrere og utvikle helsesykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold
• kan identifisere behov for, kartlegge, initiere og utføre smittevernarbeid, herunder barnevaksinasjonsprogrammet

Generell kompetanse

• kan bidra til forståelse og respekt for menneskers forutsetninger og vilkår for livsvalg, utvikling og helse
• kan vurdere, samt formidle kunnskap og ferdigheter om urbefolkning, migranter og minoriteters særlige behov, og videre utøve en kultursensitiv tilnærming i arbeidet
• kan reflektere over etiske dilemmaer i fagutøvelsen med utgangspunkt i ulike etiske prinsipper og teorier
• kan implementere og gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse
• kan analysere og kritisk vurdere sentrale teoretiske perspektiver innenfor epidemiologi

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformer som inngår i emnet er forelesninger, muntlige og skriftlige oppgaver med framlegg (individuelt og i gruppe), seminarer, ferdighetstrening og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstrening, seminarer og timeplanlagt gruppearbeid
• skriftlig oppgave på inntil 1500 ord i gruppe på maks 5 studenter med muntlig presentasjon av oppgaven
• gjennomført og bestått digital flervalgstest, med tre forsøk innen en uke

Individuell hjemmeeksamen over 6 timer. Omfang: Inntil 3000 ord.

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å videreutvikle din kompetanse om barns språkutvikling, barn med norsk som andrespråk og flerspråklighet, forsinket språkutvikling og spesifikke språkvansker, samt ledelse av arbeid med språk og språkmiljø i barnehagen.

Som en del av studiet vil studentene bli kjent med Språkløyper som er nettbaserte kompetanseutviklingspakker til bruk i barnehagen, utviklet innenfor en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet. Studentene vil bli oppfordret til å bruke Språkløyper for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage. Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere.

Studentene skal få erfaringer med å vurdere og analysere det de lærer i studiet i tråd med innholdet i Rammeplan for barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplanens verdigrunnlag vil temaer som barn og barndom, demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, og livsmestring og helse, inngå i studiet på et overordnet og tverrprofesjonelt nivå.

Språkutvikling og språkstimulering er sentrale emner i barnehagens arbeid. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at personalet i barnehagen må skape et godt og variert språkmiljø for alle barn, slik at de opplever glede ved å bruke språk og kommunisere med andre og har et godt grunnlag for allsidig utvikling.

Det har de siste årene vært spesielt fokus på språklæring og språkutvikling i barnehagen, og det er et stort behov for kompetanseheving på området. Gjennom studiet vil studentene få innsikt i ulike teoretiske perspektiver på barns språkutvikling, videreutvikle sin kunnskap om forventet språkutvikling hos enspråklige og flerspråklige barn, utvikle språkdidaktisk vurderingskompetanse for å legge til rette for godt og inkluderende språkmiljø i barnehagen og for å kunne sette i gang tiltak som kan støtte språkutviklingen hos barn med ulike forutsetninger, inkludert barn med et annet morsmål enn norsk og barn som strever med sin språklige utvikling. Studiet vil ha fokus på barnehagelærernes arbeid med språk for å styrke læring, kommunikasjon og sosiale relasjoner hos alle barn i tråd med Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.

Videreutdanningen Barns språkutvikling og språklæring (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Studiet retter seg mot ansatte i barnehage som har relevant bachelorutdanning og som ønsker å utvikle egen kompetanse i emnet. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert forskningsbasert kunnskap om barns språkutvikling - både énspråklig og flerspråklig og typisk og forsinket språkutvikling
• inngående kunnskap om barnehagens språkmiljø og om hvordan barnehagen kan legge til rette for språk- og litteraturarbeid for barnehagebarn med ulike forutsetninger, inkludert barn med et annet morsmål enn norsk
• inngående kunnskap om lesepraksiser i barnehagen
• forskningsbasert kunnskap om arbeid med samisk språk og litteratur i samiske og ikke-samiske barnehager
• god kjennskap til språkkartleggingsverktøy for alle barn og hensiktsmessig bruk av disse i flerspråklige barnegrupper

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere, vurdere, planlegge og gjennomføre barnehagens språk- og litteraturarbeid med utgangspunkt i relevant forskningsbasert kunnskap og barnas ulike bakgrunner og forutsetninger
• bruke relevante metoder for å kartlegge, dokumentere og arbeide med barns helhetlige språkutvikling i ulike samspillssituasjoner gjennom barnehagehverdagen
• vurdere kvalitet i barnelitteratur og arbeide med barnelitteratur i barnehagen på flere måter
• analysere, kritisk vurdere og ta i bruk pedagogisk språkmateriell og litteratur for å sørge for at alle barn får være språklig aktive og delta i aktiviteter som fremmer inkluderende kommunikasjon, læring og språkutvikling
• bruke relevante metoder for å selvstendig veilede personalet og foreldre i faglige og pedagogiske spørsmål relatert til barns språkutvikling, flerspråklighet og betydningen av språkmiljøet
• bruke ulike kilder for å vurdere om barn trenger ekstra støtte i sin språkutvikling, og kan sette i gang språkrettede tiltak i barnehagen og begrunne disse faglig
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning, med hensikt om å styrke barnehagens arbeid med språkmiljø og barns språkutvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere språkmiljøet og anvende forskningsbasert kunnskap for å skape et godt, inkluderende og variert språkmiljø for alle barn i barnehagen
• lede, motivere og inspirere barnehagepersonalet til å utvikle god praksis for barnehagens språk- og litteraturarbeid
• legge til rette for å ivareta et ressursperspektiv på flerspråklighet
• formidle sine faglige kunnskaper og begrunne pedagogisk arbeid med språk og språkmiljø både muntlig og skriftlig

Som en del av studiet vil studentene bli kjent med Språkløyper som er nettbaserte kompetanseutviklingspakker til bruk i barnehagen, utviklet innenfor en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet. Studentene vil bli oppfordret til å bruke Språkløyper for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med et utviklingsprosjekt i barnehage med utgangspunkt i et tema relatert til studiet. Studentenes egen yrkespraksis vil brukes aktivt som utprøvingsarena og danne grunnlag for diskusjoner og refleksjon i læringsaktivitetene. Derfor er det et krav at studentene jobber i barnehage og kan bruke sin arbeidsplass som læringsarena mellom samlingene.

Hver student får minst én veiledning på utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjektet skal dokumenteres gjennom hele studiet, og dokumentasjonen vi bli brukt i undervisningen. Dokumentasjonen må samles i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Arbeidskrav

• Tema og mål for utviklingsarbeid i egen barnehage/avdeling (individuelt eller i gruppe, maksimalt 3 studenter). Notat om språkmiljøet i barnehagen/på avdelingen og formulering av tema og mål for utviklingsarbeidet: omfang 1200 ord (+/- 10 %), gruppe på 2: 1600 ord (+/- 10 %), gruppe på 3: 2000 ord (+/- 10 %). Studenten skal kartlegge språkmiljøet i barnehagen/på avdelingen og skrive et notat som analyserer (deler av) språkmiljøet. På dette grunnlaget skal studenten formulere tema og mål for et utviklingsarbeid i barnehagen/på avdelingen.
• Analyse av samtalemiljøet (individuelt). Fagnotat basert på analyse av samtalemiljøet i barnehagen/på avdelingen, omfang 1000 ord (+/- 10 %). Hensikten med notatet er at studenten skal samle dokumentasjon i tråd med gjeldende forskningsetiske normer, lære å analysere dokumentasjonen og anvende teorier om voksnes samtaler med barn.
• Kritisk vurdering av språkmateriell (individuelt eller i gruppe). Digital presentasjon (f.eks. videofilm, book creator-fil, en digital fortelling eller liknende) av en del av språkmateriellet i barnehagen/på avdelingen med en kritisk vurdering av bruken av slikt materiell, omfang 2 minutter (+/- 10 %).
• Faglig formidlingstekst (individuelt). Faglig formidlingstekst knyttet til utviklingsarbeidet, omfang 2000 ord (+/- 10 %).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny levering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Undervisning med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.