MAERN4200 Klinisk ernæring Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet omfatter klinisk ernæring i helsetjenesten. Studenten lærer hvordan man kan ta kostanamnese og sette sammen en god kostholdsplan for ulike bruker og pasientgrupper. I denne sammenheng blir ulike typer spesialkost og næringstilskudd diskutert. Studenten får også innføring i regler og lovverk rundt praktisk ernæringsarbeid, inkludert ulike faggruppers rolle innen dette arbeidet

Kombinert vurdering.

Del 1) Vurderte praksisstudier: Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene merket med tre stjerner (***) og den løpende vurderingen som er gjort av studenten igjennom praksisperioden, omfang 60 timer. For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 %). For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.

Del 2) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, flervalgsoppgave,1 time.

Del 3) Individuell muntlig eksamen, inntil 25 minutter.

Studenten kan gå opp til avsluttende vurdering i del 1, del 2 og del 3 uavhengig av hverandre. Alle delene må være bestått for å bestå emnet.

Vekting: Det gis en samlet karakter på del 2 og del 3 basert på følgende vekting. Del 2 individuell skriftlig eksamen vektes 25 %. Del 3 muntlig eksamen vektes 75 %.

Ny vurdering/eksamen: Dersom studenten ikke består en av delene må denne delen tas på nytt. Ikke bestått del 1 praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.

Det kan fremsettes klage over karakterfastsettingen på del 2 skriftlig eksamen.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan sentrale ernæringsutfordringer behandles med kost i utvalgte bruker- og pasientgrupper
• kan diskutere hvordan kliniske tilstander i ulike faser av sykdomsutviklingen (under behandling, etter endt behandling, ved livets slutt) er koblet til matinntak og appetitt
• kan diskutere kostbehandling ved vanlige kostrelaterte allergier, intoleranser og sykdommer i fordøyelsessystemet
• kan vurdere behovet for, og sammenlikne, ulike typer spesialkost og næringstilskudd
• kan gjøre rede for hvordan virkning av enkelte medikamenter kan påvirke ernæringsstatus, og omvendt

Ferdigheter

Studenten

• kan ta en kostanamnese og vurdere ernæringsstatus
• kan gi tilpassede kostråd for ulike grupper

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere etiske aspekter rundt kostbehandling ved sykdom
• har rolleforståelse i tverrfaglig praktisk ernæringsarbeid og kan samarbeide med klinisk ernæringsfysiolog og annet helsepersonell

Emnet vil i hovedsak gjennomføres nettbasert, med unntak av en dags samling på campus i starten av emnet. Den nettbaserte undervisningen tilbys som presentasjoner, seminarer og veiledning. Emnet legger vekt på varierte studentaktive læringsformer, som foregår både individuelt og i grupper. Det forventes at studenten tar ansvar for å være oppdatert på aktiviteter og faglig innhold i læringsplattformen.

Undervisningsspråk: Engelsk

Fagutøvelsen i fysioterapi krever kompetanse i å tilpasse tiltak for pasienter med redusert funksjon som er forårsaket av skade/sykdom i muskel- og skjelettsystemet, ulike smertetilstander, psykiske og psykosomatiske helseproblemer, revmatologiske og degenerative sykdommer, systemisk sykdom (kreft), og for pasienter som har gjennomgått kirurgiske inngrep. For å utøve faglig forsvarlig helsetjeneste må fysioterapeuter innhente informasjon om individers helse. Fysioterapeuter må også ha kunnskap om mulige sammenhenger mellom helsetilstand, kulturell og sosiokonomisk bakgrunn, og hvordan disse påvirker forutsetninger for bevegelse, aktivitet og deltakelse.

Fysioterapeuter må også tilegne seg oppdatert og relevant forskningsbasert kunnskap, samt reflektere over tidligere kliniske erfaringers overførbarhet til nye praksissituasjoner. I samhandlingen må fysioterapeuten utvise varhet for pasientens psykiske tilstand og kulturelle preferanser. I praksisstudiene får studentene klinisk erfaring.

Bestått første studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (Læringsutbytter merket med tre stjerner (***) vurderes i praksis):

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive patologiske prosesser ved sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet, revmatiske sykdommer, kreft og psykiske sykdommer, og beskrive årsaksmekanismer og risikofaktorer
• redegjøre for ulike perspektiv på smerte og smertemekanismer og sammenlikne nevrologiske, fysiologiske og fenomenologiske smerteteorier
• beskrive utfordringer personer som har gjennomført behandling av kreft, eller en annen alvorlig sykdom/skade, kan møte i livet etter sykdommen

Ferdigheter

Studenten kan

• drøfte hvordan sykdom og skade i muskel- og skjelettsystemet og ulike smertetilstander kan påvirke og bli påvirket av bevegelse, aktivitet og deltakelse gjennom livsløpet
• evaluere forskningsbasert kunnskap ved bruk av S-pyramiden, tolke resultater fra enkeltstudier og metastudier som rapporterer behandlingseffekter, og drøfte forskningsresultatenes overføringsverdi til aktuelle kliniske sammenhenger
• innhente relevante opplysninger om pasientens helsetilstand, personlige faktorer, bakgrunn og erfaringer, gjennom dialog med pasienten i den kliniske undersøkelsen***
• begrunne undersøkelsesmetode og standardiserte kartleggingsverktøy for personer med skade eller sykdom i muskel- og skjelettsystemet
• analysere, tolke og kritisk vurdere resultater fra undersøkelsen, stille kliniske diagnoser, gjenkjenne funn og symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom, og vurdere behov for å henvise videre***
• drøfte og fastsette mål, og planlegge fysioterapitiltak i samhandling med pasienten og praksisveileder***
• presentere et klinisk resonnement som begrunner fysioterapeutisk tilnærming basert på innsikt i pasientens situasjon og preferanser, egen klinisk erfaring og oppdatert forskningsbasert kunnskap***
• gjennomføre og evaluere behandling av pasienten og ta ansvar for å informere og søke råd hos veileder før, under og etter behandling***
• dokumentere den kliniske undersøkelsen, klinisk resonnement og tiltak i pasientjournalen***
• reflektere over utfordringer mennesker med langvarig og progressiv sykdom erfarer, og drøfte implikasjoner for egen rolle som fysioterapeut

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike tilnærminger for å ivareta pasienter med ulik kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn, sammensatt problematikk og negativ kroppsopplevelse, og kan være sensitiv i kommunikasjon og atferd
• reflektere over egne kommunikasjonsferdigheter anvendt i klinisk undersøkelse og behandling***
• drøfte en problemstilling på en måte som demonstrerer logisk oppbygning, høy metodebevissthet, aktiv bruk av referanser, korrekt kildehenvisning og akademisk språk

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, ferdighetstrening, forelesninger og praksisstudier.

Praksisstudiene utgjør totalt 90 timer hvorav 60 timer er veiledet praksis. De resterende 30 timene er satt av til praksisforberedende arbeid.

En intern og en ekstern sensor

Del 1: Ikke relevant

Del 2 og 3: Ingen hjelpemidler tillat