MAEN5020 Miljøvurdering av byggematerialer og komponenter Emneplan

Klimaendringer og økt fokus på ressursbruk og miljøeffekter innebærer et større fokus på materialvalg og miljøvurdering av byggematerialer og komponenter. Emnet legger vekt på å gi studentene forståelse for mekanismer som er viktige ved valg av miljøvennlige byggematerialer og - komponenter for å oppnå en bygningskropp med lavt klimagassutslipp. Valgemnet bygger på teoretisk grunnlag om energibruk og bygningsfysikk fra obligatorisk emne MAEN4200/MAEND4200 Energibruk og inneklima. Valgemnet henger også teoretisk sammen med obligatorisk emne MAEN5200/MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk, men i valgemnet videreutvikles teoretisk og spesielt praktisk kunnskap om bygningsfysiske fenomener, materialegenskaper, bærekrafts-vurderinger og livsløpsanalyser av byggematerialer.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

Ingen forkunnskapskrav ut over opptakskrav

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om miljøvurderinger av byggetekniske løsninger
• har avansert innsikt i bygningsmaterialers egenskaper og ikke minst om emisjoner, energibehov og CO2-utslipp ved produksjon, samt bestandighet, levetid og nedbrytningsprosesser
• har spesialisert kunnskap om byggematerialers fordeler og ulemper og om den optimale kombinasjonen av ulike materialer for å maksimere energieffektivisering, bærekraft og levetid av bygningskropp og minimere klimagassutslipp
• har spesialisert kunnskap om utfordringene i byggenæringen for implementering av bærekraftige løsninger

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke analysemetoder og kriterier som benyttes for bygningsfysiske- og miljøvurderinger for valg av byggematerialer, bygningskomponenter og byggetekniske løsninger
• identifisere og velge ut relevante standarder (nasjonale og internasjonale) og kommersielle metoder (f.eks. BREEAM) for vurdering av konkrete byggeprosjekter
• foreta fornuftige og miljøvennlig valg av materialer og komponenter i bygg
• forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse for å analysere valg av materialer i bygningsprosjektering og relatere dem til komplekse fenomen som finner sted mellom bygningskropp og ute-/inneklima
• prosjektere bygningselementer med beskrivelse av materialer og komponenter som inngår i bygningskroppen
• optimalisering design av klimaskjerm ved bruk av analyseresultat

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere relevante kriterier som skal inngå i miljøvurderinger for definerte formål
• gjennomføre miljøvurderinger for å optimalisere løsninger i bygninger
• bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser

Undervisningen vil hovedsakelig bestå av forelesninger, ukentlige frivillige øvingsoppgaver, befaring til byggeplass.

Ingen.

Videreutdanning i akuttsykepleie har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i akuttsykepleie. Det vil si kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve selvstendig akuttsykepleie.

Akuttsykepleie

Akuttsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter, fortrinnsvis i sykehusenes akuttmottak.

Relevans for arbeidsliv

Videreutdanning i akuttsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse ved akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjenesten.

Akuttsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp i akuttmottak. Spesialisthelsetjenesten etterspør akuttsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin.

Helsetjenesten er i stadig utvikling og kravene til helsetjenesten endres raskt. Medisinsk utvikling, etablerte pasientforløp og fokus på tidlig målrettet behandling, har ført til at mye av pasientbehandlingen starter i akuttmottaket. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til sykepleieren i akuttmottak. Høy aktivitet kombinert med økende mengde eldre med komorbiditet, samt pasienter med uavklarte diagnoser og problemstillinger, stiller store krav til kompetanse hos sykepleiere i akuttmottak. Akuttsykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert sykepleie til akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter i sykehusenes akuttmottak.

Akuttsykepleieren arbeider primært i akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er overvåkningsavdeling, intermediæravdeling, AMK-sentraler og legevakt. Akuttsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner).

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akuttsykepleiere.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjeldene fra 1. januar 2016. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst to års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 3 tilleggspoeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 5 tilleggspoeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved akuttmottak, postoperativavdeling, intensivavdeling, overvåkningsavdeling, intermediæravdeling i spesialisthelsetjenesten, kirurgisk eller medisinsk sengepost som har akuttfunksjon, eller tilsvarende.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest , jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

En kandidat med fullført videreutdanning i akuttsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om akuttmedisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter
• har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom og/eller skade, i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akuttsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen akuttsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor medisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan utøve kunnskapsbasert praksis
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, medisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved medisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan utøve akuttsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og til enhver tid gjeldende helselovgivning

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i akuttsykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende akuttsykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen akuttsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen akuttsykepleie
• kan beherske uttrykksformene innenfor akuttsykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor akuttsykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis