MAEN4200 Energi- og miljøvurdering av bygg Emneplan

Bolig- og byggsektoren står for nesten 40 prosent av totalt energibruk, i Norge. Det er derfor viktig å forstå varmetap, varmetilskudd og energibruk i bygninger, og hvordan man kan energieffektivisere bygginger. Minst like viktig er det å forstå hvordan man skal prosjektere bygninger med et godt inneklima.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

• myndighetenes krav, forskrifter, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk
• sammenhengen mellom bygning og inneklima, varmetap, solstråling og varmetilskudd
• grunnleggende prinsipper for fysisk og matematisk modellering i inneklima og energisimuleringsprogrammer
• usikkerhetsfaktorer ved simulering av inneklima og energibruk i bygninger
• hva som kan og ikke kan simuleres i ulike verktøy for inneklima og energibruk
• Energiøkonomisering (ENØK)
• beregning av bygningers energibehov ved bruk av NS3031
• termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima
• menneskets optimale komforttilstand i bygg med hensyn til metabolisme og bekleding
• betydning av og tiltak vedrørende fuktig luft
• miljøriktige byggematerialer, f.eks. mht. inneklima og mht. energibruk/CO2-utslipp i et livssyklusperspektiv
• forhold omkring renhold ved bygging
• mikroorganismer som bakterier og muggsopp i forhold til inneklima
• sammenhengen mellom inneklima, sykdom og helse

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre selvstendige arbeider med modellering av bygninger med hensyn på optimalt inneklima, effekt og energibehov ved bruk av programmet SIMIEN eller tilsvarende
• analysere kvaliteten på inneklima og energibruk i en bygning i forhold til gjeldende lover og forskrifter både ved hjelp av målinger og simuleringer.
• analysere lønnsomhet av tiltak og «tiltakspakker» knyttet til inneklima og energibruk i bygninger
• vurdere forutsetninger og beregne hva sannsynlig virkelig energibruk i bygg blir
• analysere data om inneklima og energibruk i bygningers driftsfase, f.eks. ET-kurver
• analysere termisk miljø med hensyn til metabolisme, strålingstemperaturer, lufttemperatur, operativ temperatur, bekledning og aktivitet.
• foreta materialvalg med hensyn på inneklimakvalitet og miljøbelastning
• bruke relevante metoder for å foreta mikrobiologisk analyse av bygninger, spesielt med hensyn på muggsopp

Generell kompetanse

Studenten kan

• beregne og analysere bygningers energibruk
• vurdere hvilke metoder som er mest hensiktsmessig for å utføre inneklima- eller energi-analyser
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling
• planlegge og utføre inneklima-analyser i bygninger og gi relevant veiledning om inneklima

Forelesninger, regneøvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid.

Ingen.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Fagdidaktikk

Studenten

• har kunnskap om fagets historie og legitimering i grunnskolen
• har kunnskap om læreplaner, teori og praksis i grunnskolen
• har kunnskap om fagfeltets bredde og utvikling av bærekraftige holdninger til materiell og visuell kultur i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om barn og unges visuelle språk, utvikling og dannelse
• har kunnskap om fagdidaktisk teori med relevans for grunnskolens allmenndannende oppdrag

Pedagogikk

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og betydningen av å skape et motiverende og inkluderende læringsmiljø
• har kunnskap om ulike perspektiver på lærerprofesjonen og relasjonen elev/lærer
• har innsikt i ulike teorier om læring, lek og kreative prosesser
• kjenner til ulike perspektiver på og ulike vilkår for barn og unges oppvekst, identitetsutvikling og danning
• har kunnskap om ungdomskulturer og skolen som flerkulturell møteplass
• kjenner til skolens verdigrunnlag og sentrale styringsdokumenter for opplæring

Ferdigheter

Fagdidaktikk

Studenten

• kan reflektere over betydningen av motivasjon og ledelse i arbeid med Kunst og håndverk
• kan planlegge undervisning og reflektere over valg og konkretisering av lærestoff med utgangspunkt i gjeldende læreplaner for grunnskolen
• kan reflektere over forholdet mellom fagteori, læreplaner, undervisningspraksis og barn og unges skapende arbeid
• kan arbeide systematisk og anvende ulike metoder i refleksjon over eget skapende arbeid
• kan begrunne og reflektere over vurdering med basis i oppgaveformulering og forventning på ulike trinn

Pedagogikk

Studenten

• kan motivere og veilede elever i arbeidet med å nå læringsmål
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over eget undervisningsarbeid
• kan samarbeide med kolleger om tilrettelegging av undervisning
• kan gjøre rede for noen etiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over aktuell fagdidaktisk problematikk og teori
• kan bruke digitale medier som læringsverktøy og læringsarena
• kan reflektere over og følge opp relevante HMS-tiltak knyttet til fagområder, materialer og verksteder
• kan diskutere og reflektere over verdien av kulturelt mangfold
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig og delta i faglige diskusjoner
• kan drøfte etiske problemstillinger som oppstår i skolehverdagen

Alle sentrale aspekter ved emneområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

1. En intern sensor.
2. To interne sensorer.

Ekstern sensur brukes jevnlig.