MABIOD4500 Nukleærmedisin Emneplan

I det siste studieåret kan studentene delta i internasjonal utveksling og ha praksis i utlandet. Utveksling kan vare i ett eller to semestre. Utvekslingsoppholdet erstatter fordypningen og/ eller det siste semestret i studiet. Internasjonal praksis i et annet land kan erstatte ordinær praksis i 4., 5. og 6. semester.

OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.

I studiet forholder studentene seg til faglitteratur og læremidler på skandinaviske språk og engelsk og til kulturelle uttrykk fra hele verden. De møter også gjestelærere fra samarbeidende utdanningsinstitusjoner i en rekke land. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. Dersom studenter på bakgrunn av gyldig fravær ikke får levert og godkjent arbeidskrav innen fastsatt andregangsfrist, trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen.

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre et alternativt faglig opplegg.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få kompensatoriske oppgaver. Slike kompensatoriske oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn. Studenter som blir trukket fra eksamen på grunn av fravær eller manglende gjennomført/godkjent kompensatorisk oppgave må ta emnet på nytt neste gang emnet gjennomføres. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke vil være mulig å ha 80 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, laboratoriekurs, praktiske øvelser, seminarer, gruppearbeid, omvisninger på nukleærmedisinske enheter og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og timeplanlagt gruppearbeid
• minimum 90 % tilstedeværelse på laboratoriekurs
• individuell praktisk test, ca. 2 timer
• individuell prosjektoppgave om et nukleærmedisinsk tema, inntil 6000 ord

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer

Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen

Pensumliste

Sum: ca.330 sider.

Litteraturen er delt inn i pensum og anbefalt litteratur. I tillegg kommer litteratur som brukes i oppgaveskrivingen.

Pensum

Loft, A., Hesse, B. & Birk Christensen, C. (2011). Klinisk nuklearmedicin . [s.l.]: Dansk selskab for klinisk fysiologi og nuklearmedicin. [Kapitler bestemmes senere].

Lombardi, M. H. (2006). Radiation safety in nuclear medicine (2. utg.). Boca Raton, FL: CRC/Taylor & Francis [200 sider]

Eller:

Powsner, R. A. & Powsner, E. R. (2006). Essential nuclear medicine physics (2. utg.). Malden: Blackwell. [200 sider]

Anbefalt litteratur

Veileder om nukleærmedisin: veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. (2008). 10 . [80 sider] Hentet fra http://www.nrpa.no/dav/6a19fd74c1.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet. (2010). Forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernforskriften), Hefte 2. Hentet 15.1.2016, fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-10-29-1380 eller http://www.nrpa.no/dav/6a19fd74c1.pdf [50 sider]

PIC/S Secretariate. (2009). Inspection of Active Pharmaceutical Ingredients (PIC/S guide). Hentet 15.1.2016, fra http://www.gmp-compliance.org/guidemgr/files/PICS/PI_030-1_AIDE_MEMOIRE_ON_APIS.PDF

Kompendium i sterilteknikk . (2009). Oslo: Høgskolen i Oslo

Svensk Förening för Nuklearmedicin. (2007). Nuklearmedicin. Hentet 15.1.2016, fra http://www.sfnm.se/e-bok-nuklearmedicin/ [Gratis bok til nedlasting]

Vassend, O. (1997). Kommunikasjon og pasientbehandling : praktisk psykologi for helsepersonell med eksempler fra odontologi . Oslo: Spartacus. [Kap. 2 og 3, 92 sider] [Finnes som E-bok i Oria].

EANM Guidelines. (Udatert). European association of Nuclear Medicine, Guidelines. Hentet 15.1.2016, fra http://www.eanm.org/publications/guidelines/index.php?navId=313

Bontrager, K. L. & Lampignano, J. P. (2010). Textbook of radiographic positioning and related anatomy (7. utg.). St. Louis: Elsevier Mosby [HiOA-bok, P48]

Chandra, R. (2012). Nuclear medicine physics: the basics (7. utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins [HiOA-bok, P48]

Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter . Oslo: Gyldendal akademisk [HiOA-bok, P48]

Helseregisterloven. (2014). Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2014-06-20-43

IAEA. (2001). Developing and Using Dose Guidance (Reference) Levels in Radiology and Nuclear Medicine Examinations. Paper presented at the International Conference (IAEA/EC/PAHO/WHO) Session: Radiological Protection of Patients in Diagnostic and Interventional Radiology, Nuclear Medicine and Radiotherapy, Vienna.

Norsk bioingeniørforbund. (1992). Etikk for bioingeniører (Vol. 1992-1 (eg.-2)). Oslo: Norsk bioingeniørforbund [HiOA-hefte, P48]

Publication 60. (1991). 1990 Recommendations of the International Commission on Radiological Protection (Superseded by ICRP Publication 103). Annals of the ICRP, 21 (1-3). doi: http://dx.doi.org/10.1016/0146-6453(91)90065-O [Pålogging ¿ skal rettes]

Publication 73. (1996). Radiological protection and safety in medicine Annals of the ICRP, 26 (2), 1-31. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0146-6453(00)89195-2 [Pålogging - skal rettes]

Putz, R., Pabst, R., Putz, R. & Sobotta, J. (2009). Sobotta atlas of human anatomy (14. utg. i ett bind). München: Urban & Fischer [HiOA-bok, P48]

Rootwelt, K. (2005). Nukleærmedisin (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk [HiOA-bok, P48]

Saha, G. B. (2013). Physics and radiobiology of nuclear medicine (4. utg.). New York: Springer [HiOA-bok, P48]

Strålevernloven. (2000). Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-05-12-36

Valentin, J. (2000). Abstract: Avoidance of radiation injuries from medical interventional procedures, ICRP Publication 85. Annals of the ICRP, 30 (2), 7. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0146-6453(01)00004-5

Valentin, J. (2007). The 2007 Recommendations of the International Commission on Radiological Protection (Publication 103). Annals of the ICRP, 37 (2-4). [Her: Kortere utg. finnes] [ikke funnet fulltekst, 21.1.2016]

(Pensumliste ajour: 14.06.2016, Biblioteket P48/kr)