MABIOD4000 Theory of Science, Ethics and Reseach Methods Course description

Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til biomedisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Emnet strekker seg over ca. 12 uker.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være
• kan forklare sentrale statistiske metoder som benyttes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning
• kjenner til internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevant for biomedisinsk forskning
• har kunnskap om forskningsformidling, både til spesialister og til allmenheten

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke deskriptiv statistikk
• basale kvantitative statistiske metoder
• vurdere bruk av relevante statistiske metoder i forskning, metodeutvikling og epidemiologi
• drøfte aktuelle etiske utfordringer i biomedisinsk forskning
• reflektere over lovgiving innenfor bioteknologi, biobank, genteknologi og medisinsk forskning

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere faglige problemstillinger innen biomedisin
• beskrive utvikling og gjennomføring av avanserte biomedisinske forskningsprosjekter

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, statistikkurs på PC-laboratorium, gruppearbeid og selvstudier.

En del forelesninger vil være felles for flere av masterstudiene ved fakultetet.

Åpen forskning er sentralt i norsk forskningspolitikk, og målet er at det skal være åpen tilgang til vitenskapelige artikler og bøker skrevet av norske forskere. Det betyr at det ikke lenger blir nødvendig med abonnementer for å få tilgang, men det trengs likevel gode folkebibliotekarer som kan veilede i de åpne og kvalitetssikrede kildene.

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i temaet. Studentene får en forståelse av den historiske utviklingen av vitenskapelig kommunikasjon og hva som kjennetegner vitenskapelige tekster. Det legges særlig vekt på organisering av norsk forskning og publisering. Studentene blir kjent med terminologien knyttet til åpen forskning og de ulike modellene for åpen tilgang. Emnet har en praktisk del som skal gjøre studentene i stand til å finne fram i litteraturen som er åpent tilgjengelig og formidle den til allmennheten.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Ingen

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har innsikt i hvordan vitenskapelige tekster kvalitetssikres, publiseres og formidles
• behersker terminologi knyttet til åpen forskning
• kjenner til økonomiske modeller for åpen tilgang

Ferdigheter

Studenten

• kan finne fram til og formidle kilder til vitenskapelig kunnskap
• kan veilede studenter og allmennheten til å finne fram i den vitenskapelige litteraturen og vurdere faglige tekster

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende forståelse av forskningsprosessens faser: planlegging, gjennomføring, rapportering og formidling
• har innsikt i organisering av forskning og vitenskap i Norge
• kan følge med i og forstå diskusjoner om åpen tilgang til vitenskapelig litteratur

Arbeidsformene veksler mellom videoforelesninger, nettdiskusjoner og -seminarer og selvstudium.