MABIO5100 Bakteriologi og antimikrobiell resistens Emneplan

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i forskning innen bakteriell diagnostikk og i bekjempelse av antimikrobiell resistens i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen medisinsk bakteriologi og omfatter historikk, teknologi og fremtidige helsemessige utfordringer. Fokus er på de vanligste bakterielle infeksjonssykdommene og antibiotikaresistens.

Med introduksjon av nye diagnostiske verktøy i klinisk mikrobiologi øker behovet for helsepersonell med inngående kunnskap om teknologiens nye anvendelsesområder og endret praksis. Emnet fokuserer derfor også på sammenhengene mellom klinikk, diagnostikk og epidemiologi for bedre å kunne møte forestående tekniske endringer og fremveksten av resistens mot antimikrobielle agens.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer
• prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan etter gitte kriterier

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om de klinisk mest relevante bakteriene, deres patogenese, epidemiologi, hvordan de diagnostiseres i laboratoriet og spres i miljøet/smitter
• har spesialisert og oppdatert kunnskap om forskjellige antimikrobielle agens, deres virkningsmekanismer og anvendelsesområder
• har inngående kunnskap om resistensutvikling og hvordan dette overvåkes og forsøkes motvirket
• evner å forklare behovet for og utdype fordelene ved å anvende teknologi som massespektrometri og neste generasjons sekvensering i diagnostikk og epidemiologisk forskning
• har spesialisert kunnskap om resistenstesting; muligheter, begrensninger og fremtidige tilnærminger i diagnostikken
• har inngående kunnskap om den globale helseutfordringen som antibiotikaresistens utgjør

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere ulike typer kildemateriale som offentlige nasjonale og internasjonale tilrådninger og forskningslitteratur og formidle sentrale trekk
• kan anvende kunnskaper fra pensum, forskningslitteraturen og fra emnets seminarer til å forklare årsaker til de vanligste infeksjoner og hvordan de diagnostisere

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte komplekse sammenhenger mellom epidemiologi, klinikk og resistensutvikling og se dette opp mot lokale/nasjonale retningslinjer og globale strategier
• kan formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen medisinsk mikrobiologi og til allmennheten
• kan forholde seg til forskningsetiske normer og lovverk som regulerer biomedisinsk forskning i klinisk mikrobiologi

Emnet består av flere e-læringsmoduler som inkluderer videoer, forelesninger og kunnskapstester som bygger på det skriftlige pensum. Det arrangeres i tillegg to obligatoriske samlinger á to dager der fagstoffet presenteres i plenumsforelesninger med diskusjon. Samlingene inneholder også seminarer for studentpresentasjoner.

Studentene velger fordypningsoppgave på første samling fra et utvalg emner og jobber selvstendig eller i grupper med denne frem til neste og siste samling. Fordypningsoppgavene presenteres for kullet som muntlige fremlegg eller posterpresentasjoner.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger
• Presentasjon (poster eller foredrag) av eget fordypningsarbeid, individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter

Masteroppgaven skal være et selvstendig og veiledet forskningsarbeid.

Studentene får tilbud om oppgaver som enten kan være knyttet til forskningsprosjekter ved universitetet eller eksterne norske og utenlandske institusjoner som universitetet har avtale med. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt at oppgaven springer ut fra studentens eget initiativ til prosjekt.

Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Aktuelle prosjektskisser gjøres tilgjengelig digitalt.

Studentene må ha bestått alle eksamener i 1. studieår før de kan få tilgang til laboratorier og veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Emnet tilbys ikke som enkeltemne.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studenten

• kan tilegne seg avansert kunnskap innenfor masteroppgavens fagområde fra relevant forsknings- og faglitteratur
• kan forklare det teoretiske grunnlaget som ligger til grunn for masteroppgavens tema og for metodene som inngår i arbeidet
• kan kritisk vurdere tidligere forskning, eksisterende teori og metoder som ligger til grunn for masteroppgavens problemstilling
• kan vurdere tidligere forskning som grunnlag for å kritisk vurdere egne resultater

Ferdigheter

Studenten;

• kan utarbeide en prosjektbeskrivelse for masterprosjektet under veiledning og i tråd med vitenskapelig metode
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer;;;
• kan utføre metoder, beregninger, analyser og undersøkelser som er aktuelle for masteroppgaven på en selvstendig måte
• kan kvalitetssikre eget arbeid
• kan presentere resultater på en vitenskapelig måte og drøfte disse opp mot tidligere forskning

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende vitenskapelige metoder på nye og ukjente fagområder og formulere nye forskningsspørsmål
• kan kritisk analysere og sette sammen kunnskap fra ulike kilder
• kan formidle et omfattende selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig, i henhold til gjeldende konvensjoner for vitenskapelig rapportering;;;;
• kan formidle forskningsresultater både til spesialister og allmenheten
• kan identifisere og drøfte etiske problemstillinger i forskning i tråd med gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner

Prosjekter presenteres for studentene i studiets første semester. Egne prosjekter må godkjennes av emneansvarlig på samme tidspunkt.

Veileder oppnevnes i forbindelse med fordeling av oppgavene. Veiledningen skal sikre en tilfredsstillende progresjon og kvalitet i arbeidet. Student og veileder inngår en skriftlig avtale som regulerer ansvars- og rettighetsforhold, tidsrammer og tilgjengelighet.

Studentene samles til seminarer i løpet av masteroppgaveperioden. I begynnelsen av andre studieår samles studenter og veiledere til oppstartseminar. Noen uker senere arrangeres nytt seminar for å presentere og diskutere de individuelle prosjektplanene. I løpet av året arrangeres flere samlinger som tar opp aktuelle temaer. Avslutningsvis samles studentene til et seminar for presentasjon av resultatene.

Detaljerte retningslinjer for masteroppgaven blir publisert digitalt.