MABIO5100 Bakteriologi og antimikrobiell resistens Emneplan

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i forskning innen bakteriell diagnostikk og i bekjempelse av antimikrobiell resistens i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen medisinsk bakteriologi og omfatter historikk, teknologi og fremtidige helsemessige utfordringer. Fokus er på de vanligste bakterielle infeksjonssykdommene og antibiotikaresistens.

Med introduksjon av nye diagnostiske verktøy i klinisk mikrobiologi øker behovet for helsepersonell med inngående kunnskap om teknologiens nye anvendelsesområder og endret praksis. Emnet fokuserer derfor også på sammenhengene mellom klinikk, diagnostikk og epidemiologi for bedre å kunne møte forestående tekniske endringer og fremveksten av resistens mot antimikrobielle agens.

Grunnleggende mikrobiologi på bachelornivå med et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om de klinisk mest relevante bakteriene, deres patogenese, epidemiologi, hvordan de diagnostiseres i laboratoriet og spres i miljøet/smitter
• har spesialisert og oppdatert kunnskap om forskjellige antimikrobielle agens, deres virkningsmekanismer og anvendelsesområder
• har inngående kunnskap om resistensutvikling og hvordan dette overvåkes og forsøkes motvirket
• evner å forklare behovet for og utdype fordelene ved å anvende teknologi som massespektrometri og neste generasjons sekvensering i diagnostikk og epidemiologisk forskning
• har spesialisert kunnskap om resistenstesting; muligheter, begrensninger og fremtidige tilnærminger i diagnostikken
• har inngående kunnskap om den globale helseutfordringen som antibiotikaresistens utgjør

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere ulike typer kildemateriale som offentlige nasjonale og internasjonale tilrådninger og forskningslitteratur og formidle sentrale trekk
• kan anvende kunnskaper fra pensum, forskningslitteraturen og fra emnets seminarer til å forklare årsaker til de vanligste infeksjoner og hvordan de diagnostisere

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte komplekse sammenhenger mellom epidemiologi, klinikk og resistensutvikling og se dette opp mot lokale/nasjonale retningslinjer og globale strategier
• kan formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen medisinsk mikrobiologi og til allmennheten
• kan forholde seg til forskningsetiske normer og lovverk som regulerer biomedisinsk forskning i klinisk mikrobiologi

Emnet består av flere e-læringsmoduler som inkluderer videoer, forelesninger og kunnskapstester som bygger på det skriftlige pensum. Det arrangeres i tillegg to obligatoriske samlinger á to dager der fagstoffet presenteres i plenumsforelesninger med diskusjon. Samlingene inneholder også seminarer for studentpresentasjoner.

Studentene velger fordypningsoppgave på første samling fra et utvalg emner og jobber selvstendig eller i grupper med denne frem til neste og siste samling. Fordypningsoppgavene presenteres for kullet som muntlige fremlegg eller posterpresentasjoner.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger
• Presentasjon (poster eller foredrag) av eget fordypningsarbeid, individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over én uke, inntil 3000 ord

Alle hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F

Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelser