MABIO5100 Bacteriology and Antimicrobial Resistance Course description

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i forskning innen bakteriell diagnostikk og i bekjempelse av antimikrobiell resistens i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen medisinsk bakteriologi og omfatter historikk, teknologi og fremtidige helsemessige utfordringer. Fokus er på de vanligste bakterielle infeksjonssykdommene og antibiotikaresistens.

Med introduksjon av nye diagnostiske verktøy i klinisk mikrobiologi øker behovet for helsepersonell med inngående kunnskap om teknologiens nye anvendelsesområder og endret praksis. Emnet fokuserer derfor også på sammenhengene mellom klinikk, diagnostikk og epidemiologi for bedre å kunne møte forestående tekniske endringer og fremveksten av resistens mot antimikrobielle agens.

In order to be permitted to take the exam, the following must have been approved:

• a minimum of 90 per cent attendance in laboratory work
• a minimum of 80 per cent attendance in scheduled group work
• laboratory reports in accordance with specified criteria

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om de klinisk mest relevante bakteriene, deres patogenese, epidemiologi, hvordan de diagnostiseres i laboratoriet og spres i miljøet/smitter
• har spesialisert og oppdatert kunnskap om forskjellige antimikrobielle agens, deres virkningsmekanismer og anvendelsesområder
• har inngående kunnskap om resistensutvikling og hvordan dette overvåkes og forsøkes motvirket
• evner å forklare behovet for og utdype fordelene ved å anvende teknologi som massespektrometri og neste generasjons sekvensering i diagnostikk og epidemiologisk forskning
• har spesialisert kunnskap om resistenstesting; muligheter, begrensninger og fremtidige tilnærminger i diagnostikken
• har inngående kunnskap om den globale helseutfordringen som antibiotikaresistens utgjør

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere ulike typer kildemateriale som offentlige nasjonale og internasjonale tilrådninger og forskningslitteratur og formidle sentrale trekk
• kan anvende kunnskaper fra pensum, forskningslitteraturen og fra emnets seminarer til å forklare årsaker til de vanligste infeksjoner og hvordan de diagnostisere

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte komplekse sammenhenger mellom epidemiologi, klinikk og resistensutvikling og se dette opp mot lokale/nasjonale retningslinjer og globale strategier
• kan formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen medisinsk mikrobiologi og til allmennheten
• kan forholde seg til forskningsetiske normer og lovverk som regulerer biomedisinsk forskning i klinisk mikrobiologi

Emnet består av flere e-læringsmoduler som inkluderer videoer, forelesninger og kunnskapstester som bygger på det skriftlige pensum. Det arrangeres i tillegg to obligatoriske samlinger á to dager der fagstoffet presenteres i plenumsforelesninger med diskusjon. Samlingene inneholder også seminarer for studentpresentasjoner.

Studentene velger fordypningsoppgave på første samling fra et utvalg emner og jobber selvstendig eller i grupper med denne frem til neste og siste samling. Fordypningsoppgavene presenteres for kullet som muntlige fremlegg eller posterpresentasjoner.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger
• Presentasjon (poster eller foredrag) av eget fordypningsarbeid, individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter

Medical microbiology deals with all types of microorganisms that can cause infection in humans, and the immunological response to such infections. Microbiological laboratories are tasked with contributing to the detection and characterisation of infectious agents and, if relevant, antibodies in patients with a suspected infection. This is important to ensure the best possible treatment of the individual patient and to detect an outbreak as soon as possible, identify sources of infection in the event of outbreaks, sanitise the reservoir of infection and implement preventive measures against the further spread of infection.

Basic knowledge of medical microbiology and immunology are important because biomedical laboratory scientists are responsible for conducting and quality assuring the analyses and detection methods used in this type of laboratory. The course emphasises the detection and identification of microorganisms and determination of bacterial sensitivity/resistance to antibiotics, as well as methods for detecting antibodies against microorganisms. Emphasis is furthermore placed on how the different microorganisms cause infectious disease (pathogenesis) and how the balance between the microorganisms’ virulence and the host's immune system determines how serious the disease becomes.

Alle hjelpemidler tillatt.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can describe the important properties of some of the most prevalent forms of human pathogenic microorganisms
• can give examples of how microorganisms can cause disease
• can describe the main principles of antibiotics’ mechanisms of action
• can describe some of the resistance mechanisms of bacteria and explain how bacteria can develop resistance to an antibiotic
• can explain how microorganisms can be determined with the help of microscopy, cultivation, bio-chemical, immunological and gene technology methods and mass spectrometry, and describe the methods’ areas of use, possibilities and limitations
• can assess the importance that findings of different microorganisms can have in different types of sample material
• can explain the principles behind different immunological methods for detection of antibodies against microorganisms and describe the methods’ areas of use, possibilities and limitations
• can explain quality assurance for relevant methods and analyses
• has knowledge of sample collection and the correct treatment of different types of sample material for microbiological investigations, and how analytical, pre- and postanalytical conditions influence analysis results
• can explain principles for sterilisation and disinfection
• is familiar with how social conditions affect the extent of various infectious diseases and the development of resistance at a national and global scale

Skills

The student

• can detect, isolate and identify important human pathogenic microorganisms and carry out resistance testing on antibiotics, quality assuring methods used and assess sources of error
• can carry out and quality assure different methods for detecting antibodies in patients in connection with infection or vaccination and assess possible sources of error related to these
• can perform work in a responsible manner that safeguards infection control
• can follow procedures for responsible waste management both with regards to the danger of infection and the environment

General competence

The student

• is familiar with the laws and regulations relating to infection control in society and the health services
• can reflect on his/her own practice, keeping up with the latest academic research, seeking and receiving supervision
• can interpret an order containing clinical information and provide the correct test result

Work and teaching methods include lectures, assignments (individually and in groups) and laboratory work.

Most teaching activities take place in the laboratory, where findings of microorganisms and their antibodies, if any, from different types of sample material are examined. Relevant theory is linked to practice through lectures, individual assignments and various forms of group assignments in addition to self-study.