EPN-V2

MABIO4400 Genomisk analyse Emneplan

Engelsk emnenavn
Genomic Analysis
Studieprogram
Enkeltemner knyttet til Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin
Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2021/2022
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omhandler teoretiske og praktiske aspekter ved moderne DNA-teknologi anvendt for å detektere genetisk variasjon i det humane genomet (DNA) inkludert NGS (Next Generation Sequencing) metoder. Det fokuseres på normalvariasjon og variasjon knyttet til sykdomsdisposisjon. Laboratoriedelen omfatter praktisk innføring i PCR-metodikk, DNA-sekvensanalyse, DNA-fragmentanalyse og kvantitativ PCR (qPCR, analyse av genekspresjon). Den praktiske delen inkluderer øvelser med basale bioinformatikkverktøy for analyse av DNA-, RNA- og aminosyresekvensdata. Bioinformatikkdelen gir også innføring i analyse av NGS data, bl.a. ved hjelp av R-studio.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på studiet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • inngående kunnskap om struktur og molekylær variasjon som sekvens-, lengde- og kopinummervariasjon, og mekanismer som fører til genetisk variasjon
  • avansert kunnskap om genetisk variasjon som kan føre til sykdom
  • inngående kunnskap om screeningmetoder som benyttes i medisinsk genetikk og -high troughput- metoder som benyttes for molekylærgenetisk forskning.
  • avansert kunnskap om metoders prinsipper og anvendelsesområde
  • spesialisert innsikt i anvendelsesområde av utvalgte bioinformatikkverktøy for DNA- og RNA-analyser.

Ferdigheter

Studenten kan

  • selvstendig utføre basale analyser med PCR-teknikk, DNA-sekvensering, fragmentanalyse og qPCR.
  • på et selvstendig grunnlag vurdere metoders egnethet og anvende dette i metodeutvikling av diagnostiske metoder
  • på selvstendig grunnlag forstå og tolke kvantitative resultater fra qPCR
  • anvende basale bioinformatikkverktøy for metodeutvikling og analyse av NGS data

Generell kompetanse

Studenten kan

  • kritisk sette seg inn i nye metoder og apparatur brukt i biomedisin (inkludert NGS plattformer) med tanke på deres anvendelsesområder, muligheter og begrensninger

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, laboratoriekurs, seminarer, gruppearbeid og selvstudier.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs
  • minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer
  • ca. 3 skriftlige laboratorierapporter etter gitte kriterier

Vurdering og eksamen

Undervisningsspråk: Norsk

Formålet med dette emnet er at studentene får inngående kunnskaper om prinsippene for behandling av kreft samt å yte faglig forsvarlig sykepleie til kreftpasienter under behandlingen. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag om hva kreft er, hvordan sykdommen utvikles og ulike behandlingsformer. Sentralt for emnet er hvilke konsekvenser behandlingen får for pasienten og pårørende og hvordan kreftsykepleier bør tilnærme seg pasienten. Utover dette inneholder emnet drøftelser av hvordan kreftsykepleier må basere yrkesutøvelsen på pasientens og pårørendes ressurser og opplevelse av sykdom og behandling. Videre inneholder emnet teoretisk grunnlag for kommunikasjon med pasienten og dens pårørende.

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier.

Vurderingsuttrykk

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kreftsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • har avansert og spesifikk kunnskap om utvikling av kreftsykdommer, deres patofysiologi og diagnostikk
  • kan gjøre rede for behandlingsprinsipper, herunder kirurgi, medikamentell kreftbehandling og strålebehandling i tråd med kunnskapsutviklingen
  • kan selvstendig beskrive farmakologisk behandling relevant for pasienter med kreftsykdom, inkludert smertebehandling
  • kan gjøre rede for mikrobiologi, smitterisiko, sepsisutvikling, antibiotika-bruk og smittevern;relevant for kreftsykepleie
  • har avansert og spesifikk kunnskap om bivirkninger og konsekvenser av kreftsykdom og behandling, inkludert seneffekter
  • kan drøfte hvordan konsekvenser av kreftsykdom og behandling kan forebygges, lindres og håndteres
  • kan gjøre rede for psykiske reaksjoner, åndelige, kulturelle og eksistensielle behov og reaksjoner relatert til kreftsykdom hos pasient og pårørende
  • kan beskrive hvordan alder,;psykisk helse, multimorbiditet og ernæringstilstand påvirker helse, kreftsykdom, valg av behandling og utøvelse av kreftsykepleie;
  • kan vurdere krise, tap og sorg hos pasienter og pårørende relatert til kreftsykdom
  • kan selvstendig beskrive;prinsipper;innen kommunikasjon med pasienter og deres pårørende
  • kan gjøre rede for person- og;familiesentrert;kreftsykepleie, herunder pasienter med kreft og pårørendes reaksjoner og behov i pasientforløpet på tvers av alder,;kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn
  • kan drøfte hvordan utøvelse av kreftsykepleie til pasienter og pårørende med forskjellige språk og ulik kulturell bakgrunn påvirker helse, kreftsykdom og valg av behandling
  • kan gjøre rede for kommunikasjon med barn og ungdom og deres særskilte behov og rettigheter, herunder kunnskap om urbefolkningens rettigheter

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere, vurdere og håndtere komplekse og kritiske situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk;
  • kan anvende kunnskap og ferdigheter om smittevern for å vurdere behov, iverksette og lede smittevernstiltak der kreftsykepleie utøves;
  • kan anvende sine kunnskaper om hvordan diagnose og behandling kan påvirke helse, inkludert seksuell helse

Sensorordning

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • Skriftlig oppgave med muntlig fremlegg. Gruppe på inntil 4 studenter. Omfang: inntil 2000 ord

Studentene får skriftlig tilbakemelding på besvarelsen fra faglærer og muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærer på fremlegg.