MABIO4100 Molekylær cellebiologi Emneplan

Kunnskap

Kandidaten:

har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap om relevante trinn

har bred kunnskap om og forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet

har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen

har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster

har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag

har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap

kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser

kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljøer

kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling

kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå

innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag-og utdanningspolitikse spørsmål

kan med stor grad av selvstendighet viderutvikle egen kompetanse og bidra til både egen, kollegers og skolens utvikling

kan bygge relasjoner til elever og foresatte, samt samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Læringsutbyttet er i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-07-04-1451

Praktisk-pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk (PPUDKH) har noen felles emner med praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon (PPUDTK). Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått pedagogikk 1 før studenten starter på pedagogikk 2. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått fagdidaktikk i design, kunst og håndverk 1 før studenten starter på fagdidaktikk i design, kunst og håndverk 2.

Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske arbeidskrav og oppgaver inngår. OsloMet gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet. Det forutsettes at studentene arbeider aktivt med fagstoffet på egen hånd, og også setter seg inn i temaer og fagstoff som ikke blir direkte belyst gjennom undervisningen. Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid, diskusjon og refleksjon i grupper og ved presentasjoner i plenum. Det er derfor krav om stor grad av obligatorisk tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter. Ved gjennomføringer av prosjekter og studier i grupper kan samarbeid, undervisning og formidling foregå både på campus og eksterne arenaer.

En større fordypningsoppgave/FoU-oppgave som gjennomføres i fagdidaktikk 2 (i fjerde semester) skal gi innsikt i og erfaring med systematisk undersøkelse, akademisk skriving og arbeidsmåte. Her vil også studentens opparbeidede kompetanse innen design, kunst og håndverk kunne stå sentralt. Fordypningsoppgaven legger grunnlag for refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid, erfaringer fra praksis og undervisning.

Arbeidsformer:

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer og formidling
• individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid
• ekskursjoner
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

Deltidsstudentene vil få deltidstilpasset undervisning, der det er mulig følger deltidsstudentene de samme forelesningene som heltidsstudentene. Deltidsstudiet er basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning. Det er lagt opp til inntil 3 campussamlinger pr. Semester.

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst/kultur institusjon. Praksisopplæringen har felles emneplan. OsloMet er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner/kunst/kultur institusjoner. I 2. semester gjennomføres undervisningspraksis i grunnskole. I 3. og 4. semester gjennomføres undervisningspraksis i videregående skole eller det vil være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. Her kan det legges til rette for individuelle behov for deltidsstudenter. I tillegg gjennomføres praksisdager knyttet til pedagogiske opplegg for kunst/kultur/museumsformidling. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang.

Praksis 2. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis 3. og 4. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis gjennomføres i hovedsak innen Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og det må påregnes noe ekstra reisetid i praksisperiodene.

Den nærmere faglige organiseringen, innholdet og progresjonen i praksisstudiene er beskrevet i emneplanene for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av Praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i henhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere fra utenlandske institusjoner. Det er ikke utveksling på PPU

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være:

• skriftlige oppgaver
• deltagelse på seminarer
• muntlige presentasjoner eller samtaler i mindre grupper
• utforming av undervisningsopplegg

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved vurderingen ikke godkjent har studenten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning én gang.

Det forutsettes at studenten deltar aktivt i undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om minimum 80 prosent oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Det fremgår av emneplan og timeplan hvilke aktiviteter som er obligatoriske.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltakelse i et emne, kan som hovedregel ikke fremstille seg til eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværsgrensen, vil normalt få skriftlig melding om dette. Det er likevel studentens ansvar å holde oversikt over eget fravær og å oppfylle kravene til obligatorisk deltakelse.

Instituttet kan i særskilte tilfeller gjøre unntak fra fraværsgrensen. Dette gjøres etter en faglig helhetsvurdering basert på dokumentasjon fra det aktuelle emnet, som samlet viser at krav til obligatorisk deltakelse, progresjon og læringsutbytte er oppfylt.

Dokumentert fravær, inkludert fravær grunnet sykdom, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan så langt det er mulig få ett nytt forsøk før eksamen. Dette avtales med faglærer. Dersom dette ikke er mulig på grunn av emnets egenart, må studenten gjennomføre arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinket studieprogresjon.

Godkjente arbeidskrav er gyldige inntil arbeidskravet i et emne endres.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se OsloMets nettsider www.oslomet.no

Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått benyttes for praksisopplæringen.

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Ved skriftlig eksamen er det to interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Studieprogresjon

Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått emne 1 før studenten starter på emne 2. Dette gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av instituttledelsen etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studenweb etter gjeldende frister. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått arrangeres ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene