MAATH5900 Masteroppgave Emneplan

Admission to the Master's programme.

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.

Studentene skal gjennomføre og rapportere et avgrenset og selvstendig forskningsprosjekt. Forskningsarbeidet skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Gjennom arbeidet med prosjektet videreutvikles studentens kompetanse til å identifisere, undersøke og drøfte faglige problemstillinger på et avansert nivå.

The most important teaching and learning methods for this course are workshops in class, guest lectures, smaller assignments, peer group presentations, excursions, both individual and group project work. The course includes an individual reflection essay about own learning, contribution and group process.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• One assignment in group or individual, orally presented or written submission
• Individual reflection essay on learning process, downloaded assignment

Group or individual written home examination, which consists of:

• One written report. Describing an understanding of the theory, research and analyses approaches supporting a design practice for sustainability, as well as relevant design methodology and methods explored through a project of design practice. The report may vary according to the project and chosen format/layout, but between 10 and 40 pages are expected.

The examination result can be appealed.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å få levere inn masteroppgaven. Arbeidskravene skal utføres individuelt eller i grupper på inntil tre avhengig av om studentene har valgt å skrive masteroppgaven alene eller i gruppe.

• Levere veiledningsgrunnlag og delta i en veiledning til forberedelse av datainnsamling.
• Levere veiledningsgrunnlag og delta i en veiledning til forberedelse av dataanalyse.

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i undervisningen.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Ved individuell innlevering skal omfanget av oppgaven normalt skal være mellom 25000 og 32000 ord. Dersom to studenter skriver sammen, skal omfanget normalt være mellom 30000 og 37500 ord, og når tre studenter skriver sammen, skal omfanget normalt være mellom 35000 og 42500 ord.

Ny/utsatt eksamen

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten(e) levere revidert oppgave én gang, jf. § 5-6 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. I særskilte tilfeller kan det etter søknad til studieadministrasjonen vurderes om oppgaver skrevet i gruppe skal kunne leveres individuelt.

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng)

Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 29. desember 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Kunst og håndverk i utdanningen

Kunst og håndverk i grunnskolen er et allmenndannende fag som gjennom ulike estetiske læreprosesser skal gi elevene muligheter for å tilegne og nyttiggjøre seg de visuelt og fysisk sansbare ytringsformene som representerer vår kulturarv. Faget i lærerutdanninga omfatter håndverksferdigheter, kunst- og designprosesser, visuell kommunikasjon og kulturforståelse.I spennet mellom praktisk skapende arbeid, profesjonspraksis, fagteori og gjeldende læreplaner, legges det særlig vekt på at sammenhengene blir tydelige mellom egen faginnsikt og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere i skolefaget kunst og håndverk.

Faget skal gi grunnleggende forståelse av læring i praktiske, utforskende og sansbart kommuniserende fagområder. Det kulturelle mangfoldet skal bli møtt med åpenhet i fagets skapende og kunstneriske ytringsformer. Kunnskap om fagets identitetsskapende karakter skal ivareta de kulturelle erfaringer studenter og elever bringer med seg. På tvers av landegrenser skal faget ta opp i seg kulturenes ytringsformer både i fortid og samtid. Faget skal gi innsikt i forholdet mellom kvalitet og forbruk, natur og kultur, og kunne bruke sin egenart som bindeledd i samarbeid på tvers av fag. Gjennom praktisk skapende arbeid og refleksjon, vil studenten utvikle kunnskap om didaktiske muligheter som ligger i håndverksmessige og kunstneriske språkformer. Faget skal fremme studentens kritiske bevissthet og vilje til å være en aktiv medskaper av kultur i vår samtid. Arbeidet skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformer vi finner i faget, i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet.

Kunnskap om elevenes livsverden, uttrykks- og læringsformer skal bidra til at studenten utvikler evner til elevaktive, undersøkende arbeidsmåter som stimulerer til faglig oppfinnsomhet, problemløsning, mestring, gjennomføringsevne og bærekraftig miljøtenkning. Studenten skal etter fullført utdanning kunne gi elevene begynneropplæring, være fortrolig med grunnleggende ferdigheter i faget, og kunne arbeide gjennomtenkt og ansvarlig med planlegging og tilpassing for elevenes læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning. Dette gjelder både Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng).

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 og lærerutdanning for tospråklige lærere ved OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 mens de fortsatt er aktive på Kunst og håndverk 1, kan få opptak uten å ha fullført Kunst og håndverk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 krever fullført Kunst og håndverk 1 eller tilsvarende. Dersom Kunst og håndverk 1 og Kunst og håndverk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kunst og håndverk 1 er bestått før studenten begynner på Kunst og håndverk 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) består av et emne på 30 studiepoeng. Kunst og håndverk 2 er også et emne på 30 studiepoeng, og en del av dette emnet er FoU-oppgaven. Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende emner

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle identitet som kunst og håndverkslærer. Dette gjøres i samarbeid med praksisopplæringen. Gjennom undervisning ved HiOA og grunnskolepraksis i faget i Kunst og håndverk, skal studenten utvikle verdier, arbeids- og vurderingsformer som setter ham/henne i stand til å kunne lede elevgrupper og være en god rollemodell for trinn 1-7 og trinn 5-10 i grunnskolen. Læreryrket skal forankres i en reflektert etisk bevissthet om profesjonens samfunnsoppdrag. Undervisningen i Kunst og håndverk differensieres og tilpasses slik at lærestoffet om klasseledelse og lærerrollen rettes mot undervisning på trinn 1-7 og trinn 5-10.

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Kunst og håndverk legger vesentlig vekt på begynneropplæring, som gir grunnlaget for elevenes utvikling og forutsetninger for videreutvikling av fagkunnskap. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt i begynneropplæringen. Studenten skal ha kunnskap om og erfaring med verktøy, materialer, teknikker som er egnet for Kunst og håndverksundervisning i 1. klasse. Studenten skal også kunne tilrettelegge ulike typer rom og verksteder tilpasset begynneropplæring. 1. studieår skal alle studenter ved Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 gjennomføre et kurs i begynneropplæring, hvor Kunst og håndverk er ett av fagene som skal være med. Dette organiseres som et samarbeid med fagene på trinnet.

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Kunst og håndverk gir studenten kunnskap om og ferdigheter i å anvende sansene i praktisk arbeid. Denne estetiske tilnærmingen til lærestoffet kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig både på trinn 1-7 og trinn 5-10. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og utdanningen må sikre at studenten tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Kunst og håndverk skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Studenten må også forstå og bruke ulike vurderingskriterier, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling. Undervisning knyttet til sluttvurdering med karakter er spesielt rettet mot trinn 5-10.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i Kunst og håndverk. I Kunst og håndverk er grunnleggende ferdigheter blant annet beskrivende geometri, analytisk tegning, komposisjonsprinsipper, lese mønstre og arbeidstegninger, digital bilde- og videokompetanse, konstruksjonsoppgaver, muntlige og visuelle presentasjoner. Studentene får kunnskap om hvordan de kan arbeide med elevens utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget tilpasset trinn 1-7 og trinn 5-10.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes digital kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnet digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. For eksempel bruk av digitale programmer og digitale verktøy, så som bildebehandlingsverktøy og video- og redigeringsprogrammer. Videre er det viktig at det blir brukt digitale uttrykksformer i skapende arbeid. Det vil også innebære å arbeide med å bevisstgjøring ift. holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Kunst og håndverk inngår i en danningsprosess som sikrer at studenten innehar evne til å se en sak fra ulike sider og på se profesjonsutøvelsen ut fra ulike perspektiv. Studenten skal utvikle evnen til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, aleine og i et profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og kunne ta egne valg. Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet kan også omfatte fagovergripende emner som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. I undervisningen legges det stor vekt på praktisk arbeid i ulike materialer og teknikker. Dette innholdet og arbeidsmåtene gir også rom for å uttrykke seg og kommunisere på en annen måte enn gjennom verbalt språk.

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Skolen - og herunder kunst og håndverksfagets samfunnsoppdrag, er blant annet å bidra til et demokratisk samfunn gjennom å forberede elever for et framtidig yrkesliv. Studenten må derfor ha kunnskaper om og ferdigheter i faget som gjør dem i stand til å ivareta dette oppdraget i skolehverdagen. Kunst og håndverksfaget skal bevisstgjøre studenten på at de skal undervise elever som skal velge både studiespesialiserende fag og yrkesfag i videregående skole. Håndverkskunnskaper og -ferdigheter er særlig viktig for overgangen til yrkesfag i videregående skole.

Overgangen mellom trinnene

Studenten på trinn 1-7 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen fra barnehage til skole, og overgangen mellom barne- og ungdomstrinn. Studenten på trinn 5-10 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen mellom barne- og ungdomstrinn og overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt for å kunne utøve Kunst og håndverksfaget i alle disse overgangsfasene. Kunnskap om praktisk tilrettelegging av verksteder, materialkunnskap, håndtering av utstyr, verktøy og maskiner, HMS-regler, og rutiner samt fagdidaktiske tilpasninger til gjeldende trinn er særlig viktig i disse overgangsfasene.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske læringsprosesser gjennomsyrer hele kunst og håndverksfaget, og blir derfor konkretisert i læringsutbyttebeskrivelsene. I Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, 2. studieår bidrar kunst og håndverksfaget i prosjekt som gjennomføres av norskfaget.

Internasjonale perspektiver

Kunst og håndverk 1 og 2 omfatter lokal, nasjonal og internasjonal formkultur, kunst og kulturhistorie. På Kunst og håndverk 2 arrangeres det en studietur til utlandet.

Kunst og håndverk 1 har hovedsakelig pensum fra nordiske forfattere. Kunst og håndverk 2 har både nordisk- og engelskspråklig faglitteratur. OsloMet ligger nært de store nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene. Disse institusjonene viser også kunst av anerkjente kunstnere fra hele verden og gir dermed studentene direkte tilgang til det internasjonale kunstfeltet. På denne måten forberedes studenter på en eventuelt studentutveksling.

Praksistilknytning

Praksisstudiet er en integrert del av Kunst og håndverk i utdanningen. Dette innebærer å forberede studentene på praksis i skolefaget Kunst og håndverk, samt hvordan integrere estetiske arbeidsprosesser i andre skolefag. Faglærerne i Kunst og håndverk deltar i praksisoppfølging ute på skolene og veileder studenter i praksis, samt oppsummering i etterkant av praksis.

Forskningsforankring

Kunst og håndverksfaget er forskningsbasert og profesjonsrelevant. Kunst og håndverk 1 er en innføring i faget med faginnhold og pensum som ivaretar også forskningsforankringen. Kunst og håndverk 2 er en videreføring og fordypning i faget og er bygget opp rundt FoU-oppgave og praktisk utviklingsarbeid. Dette sikrer at studenten får innsikt i faget som forskningsfelt, samt faglig relevante forskningsmetoder og -tradisjoner. Studenten får med dette erfaring i å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, skrive selvstendig akademisk tekst, samt drive praktisk utviklingsarbeid på faglig godt nivå. Innholdet i undervisningen og faglitteraturen viser også progresjon fra Kunst og håndverk 1 til Kunst og håndverk 2.

Psykososialt læringsmiljø

I Kunst og håndverk undervises det hovedsakelig på verksted med tett oppfølging av den enkelte student i form av kontinuerlig individuell veiledning. På verkstedet er undervisningsmetodene i hovedsak praktiske. Dette gjør at studentene jobber tett sammen over tid. Denne arbeidsformen gir rom å skape et godt klassemiljø. På denne måten sikrer vi at studentene får den nødvendige ferdighet, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å sammen med andre skolefag bidra til et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Samiske forhold og rettigheter

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold som er relevant for faget. Samisk kunst- og formkultur er en viktig del av den felles kulturarven.

Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i Kunst og håndverksfaget.

Bærekraftig utvikling

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling og kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling. Studentene skal i Kunst og håndverk ha kunnskap om og ferdigheter innenfor gjenbruksdidaktikk. Materialkunnskap og håndverk sees i et bærekraftig perspektiv.

Praksisopplæring

Studenten skal blant annet få kjennskap til hvordan det arbeides med lokalt læreplanarbeid i Kunst og håndverk på praksisskolen. Studenten skal også fokusere på hvordan en organiserer undervisningen og arbeider på verksteder/ andre klasserom for å skape et godt og inkluderende læringsmiljø for elever i kunst- og håndverksundervisningen. I praksisopplæringen skal det på 2. studieår arbeides med grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk. I praksisopplæring 3. studieår skal studenten spesielt jobbe med klasseledelse i Kunst og håndverk.

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på følgende aktiviteter: Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Student som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

Vurderingskriterier for emne 1 og deleksamen 1 i emne 2

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 i emne 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og sprpklig.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kunst og håndverk 1 gir innføring i håndverksferdigheter, kunst og designprosesser, visuell kommunikasjon og kulturforståelse. Emnet gir læringsutbytte i tråd med læreplanen for trinn 1 - 7 og trinn 5-10. Fagdidaktikk og profesjonspraksis er en integrert del av arbeidet og tilpasses det trinn som studenten tilhører. Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike slags medier knyttet til begynneropplæring i gjeldende læreplan for trinn 1-7 i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med håndverk, materialer, redskap og teknikker. Leik, ferdighetstrening og utforskning står sentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder og verktøy tilpasset trinn 1-7. Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og med håndverk i ulike materialer og medier knyttet til gjeldende læreplan for trinn 5-10 i grunnskolen. Arbeid på verksteder dreier seg om bruk av materialer og innsikt i analoge og digitale framstillingsmåter. Studiet legger til rette for at studenten skal utvikle evne til å forstå hvordan budskap kan formidles visuelt og gjennom materialer. Undervisningen tar opp skolefagets historie frem til i dag og legitimerer det som allmenndannende. Den forbereder studenten på sitt yrke med praktiske øvinger relatert til fagets vitenskapelige perspektiver og metoder. Egne erfaringer i faget skal utvikle studentene til gode veiledere for elevene i deres skapende prosesser og gi kunnskap i lærings- og støtteformer som fremmer elevenes faglige utvikling. Det legges vekt på fagets relevans og legitimering som et allmenndannende fag i skolen, og på den fagteorien som har blitt utviklet.