M5GSF3100 Samfunnsfag 2, emne 2 Emneplan

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre. Fordi arbeidslivet i journalistikk, sakprosa og medie- og kommunikasjonsbransjene preges av stor grad av tverrfaglighet og stadig endringer i hvilke kompetanser og ferdigheter som etterspørres, er studiet sammensatt slik at studentene har stor frihet til a) å velge emner på tvers av de tre studieretningene i journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa, og b) å velge emner ved andre masterprogram på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge eller internasjonalt. Av samme grunn er masteroppgavene på 60 studiepoeng, noe som gir studentene mye fleksibilitet og valgfrihet i hva de ønsker å fordype seg i.

Masterstudiet består av to obligatoriske emner à 10 studiepoeng som er felles for alle studieretningen. Studieretningen sakprosa har i tillegg ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng, fordi denne i studieretningen i mindre grad enn de to andre bygger på et faglig fellesskap skapt gjennom felles bachelorutdanning.

Alle andre emner er valgfrie og kan velges på tvers av studieretningene, men en student må 1) minimum ta 10 studiepoeng innenfor studieretningen i tillegg til masteroppgaven, som utgjør 60 studiepoeng og 2) ta minst ett emne (10 studiepoeng) som undervises på engelsk.

Enkelte emner har forkunnskapskrav, som framgår av emneplanene.

Studieretning journalistikk

Studieretning journalistikk har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Emner i studieretningen journalistikk (minimum 10 studiepoeng)
• Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning journalistikk (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Flere av emnene arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av de valgfrie emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng) per semester, eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning medier og kommunikasjon

Studieretning medier og kommunikasjon har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Emner i studieretningen medier og kommunikasjon (minimum 10 studiepoeng)
• Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning medier og kommunikasjon (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Noen av emnene kan arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene journalistikk og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng), eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning sakprosa

Studieretning sakprosa har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i sakprosa (10 studiepoeng)
• Andre emner i studieretningen sakprosa eventuelt emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller journalistikk, eventuelt emner ved andre masterprogram (30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning sakprosa (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning, innføring i forskningsmetode og innføring sakprosa utgjør til sammen 30 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid). 

Emnene tilbys ikke hvert år. I stedet for, eller i tillegg til, disse emnene, kan studentene velge emner fra studieretningene journalistikk og/eller medier og kommunikasjon, eller fra andre masterstudier ved OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om utvalgte teorier og forskningsmetoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har dybdekunnskap om utvalgte tema i tilknytning til FoU-arbeid, fagdidaktisk teori og forskning om samfunnsfag i skolen
• har dybdekunnskap om urfolkstematikk i Norge og internasjonalt
• har dybdekunnskap om vekstøkonomier med vekt på ressursfordeling, demografi og bærekraftig utvikling
• har dybdekunnskap om hvordan det digitale samfunnet påvirker samfunnsstrukturen
• har dybdekunnskap om sentrale forutsetninger og problemstillinger knyttet til statsdanning, menneskerettigheter, medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har dybdekunnskap om utvalgte eksempler på konflikter og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv
• har innsikt i sosiale og kulturelle faktorer som påvirker synet på kjønn, seksualitet og kjærlighet
• har kunnskap om økonomiske strukturer, forbruk, makt og marked
• har kunnskap om historiekultur og historiebruk
• har kunnskap om sted som natur og kultur

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier, metoder og kritisk tenkning innenfor samfunnsfaget i eget FoU-arbeid
• kan bruke relevante digitale verktøy i arbeidet med og framstillingen av eget FoU-arbeid
• kan finne og tolke ulike kilder, og bruke dette til å utvikle elevene sin kritiske kompetanse og kreativitet
• kan bruke og vurdere ulike arbeidsmåter som stimulerer elevene til bevissthet om tid, rom og samfunnsprosesser
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn
• kan arbeide systematisk med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan ta i bruk ulike perspektiver i egen praksis og synliggjøre perspektivrikdom som en ressurs for elevenes samfunnsorientering
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at eleven skaffer seg overblikk over perioder og utviklingsmønster
• kan involvere lokalt samfunnsliv i opplæringen
• kan formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i samfunnsfaget i skolen

I emnet vil studenten møte varierte arbeids- og undervisningsformer i form av forelesninger, gruppearbeid, studentframlegg og ekskursjoner. Studenten vil få prøve ut og reflektere over undervisningsmetoden prosjektarbeid. Studenten vil få erfaringer med å formulere problemstillinger, innsamle, bearbeide og presentere eget datamateriale. Studietur og forberedelse/etterarbeid til studietur utgjør en sentral del av emne 3.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

I tillegg til faglige temaer skal undervisningen gi støtte til oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess der studenten gjennom en systematisk metodebruk skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette innebærer å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Mange studenter vil også samle empiri og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring i å søke og anvende litteratur både i og oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygd.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 1

Retten til å avlegge deleksamen 1 forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Studietur

Deltakelse på studietur, inkludert for- og etterarbeid. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en kompensatorisk oppgave knyttet til det faglige innholdet på studieturen. Krav til og kriterier for denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgavens omfang er 2500 ord (+/- 10 %). Formålet med studieturen og det kompensatoriske arbeidskravet er å få dybdekunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger i en utvalgt region og styrke studentenes internasjonale orientering.

Ekskursjon og feltarbeid i geografi

Ekskursjon i Oslo-området med hovedvekt på sammenhenger mellom menneske og naturgrunnlag. Studentene skal en levere en skriftlig individuell feltrapport. Omfang ca. 2000 ord (+/10 %) og billedmateriale. Formålet med arbeidskravet er å få kjennskap til ekskursjon som undervisningsmetode, kunne anvende fagbegreper til å observere, beskrive og tolke landskap.

Deltakelse på eksamensseminar

Deltakelse på eksamensseminar der studentene legger fram løsningsforslag til tenkte eksamensoppgaver. Omfanget av presentasjonene er ca. 10 minutter.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat om opplegg for oppgaven. Omfang 400 ord (+/- 10%). Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Mediefeltet er i stadig utvikling. Nye medier, plattformer, praksiser og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. De strukturelle rammebetingelsene for journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres på grunn av teknologiske, økonomiske og kulturelle faktorer.

Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendig og kritisk dybdekunnskap, spesifikke ferdigheter og kompetanse for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike yrkene og arbeidsformene i mediefeltet. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.

Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot hvordan utvikling forstås:

· Utvikling i mediefeltet på et strukturelt nivå, inkludert politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk (historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)

· Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser (historisk og i nåtid/framtid).

· Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)

Programmet legger vekt på teoretisk kunnskap, kritisk analyse, praktisk produksjon og samarbeid med arbeidslivet. Studentene har mulighet til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet innsikt i vitenskapelige metoder og forskningsetikk.

Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.

Spesifikt om studieretning journalistikk

Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i mediebransjen, i forskning og i nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen og til journalistikkforskningen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.

Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og representerer viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. Medie- og kommunikasjonsfeltet er kjennetegnet av betydelig teknologisk utvikling og endring. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap tog til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget.

Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.

Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, kommunikasjonsprosesser, mediebruk og brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning sakprosa

Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.

I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, og inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.

Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet til medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.

De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning. Masterstudiet i medieutvikling er også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder.

Studieretning journalistikk

Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning medier og kommunikasjon

Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning sakprosa

Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.

Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.

Studieretning sakprosa

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk, medier og kommunikasjon eller andre formidlings- og kommunikasjonsfag på minimum 80 studiepoeng,

eller

bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.

• Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.
• Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400 000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll.

Felles for studieretningene

For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

Ved fullført masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten har tilegnet seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og sentrale utviklingstrekk. Videre forventes det at kandidaten har spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og etikk. Kandidaten forventes også å ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som trengs for å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt å kritisk vurdere eget og andres arbeid.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• har inngående kunnskap om medienes strukturer, aktører og sentrale utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt
• har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
• har kunnskap om medieforskningens tradisjoner og teorier
• har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i medienes rolle i samfunnet

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
• inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
• inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
• avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon
• inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:

• inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie
• inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon
• inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren)
• inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis
• utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan utvikle selvstendige prosjekter
• kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori
• anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av teoretisk eller praktisk-teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre studier av journalistikk på ulike plattformer
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre studier av ulike medie- og/eller kommunikasjonspraksiser
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:

• utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
• anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
• anvende kildekritikk på egne og andres arbeider
• gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.
• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale

Generell kompetanse

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan reflektere kritisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt
• har evne til å jobbe selvstendig
• kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
• er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
• evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:

• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• evne til å identifisere nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
• kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.
• evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa
• utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.