M5GPE2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om varierte arbeids- og vurderingsformer inkludert digitale læringsressurser for elevene
• har kunnskap om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn en god oppvekst
• har kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn på trinn 5-10 og hvordan disse kommer til syne i opplæringen
• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
• har kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan det praktiske, skapende og estetiske kan påvirke helse, trivsel og læring
• har kunnskap om forholdet mellom identitet, livssyn og verdier hos elever
• har kunnskap om flerspråklighet og læring
• har kunnskap om analyse av profesjonsetiske dilemmaer

Ferdigheter

Studenten

• kan forklare forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning
• kan samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring
• kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte med ulike livssyn, ulike sosial bakgrunner, og ulike språklige tilhørigheter
• kan fra tidlig i studiet anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av FoU-prosjekt
• kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag
• kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte i en skole preget av mangfold og pluralisme
• kan håndtere profesjonsetiske dilemmaer i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i teknologirike klasserom for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling
• har kunnskap om barn og unges identitetsutvikling og livsverden og anvender dette i sin pedagogiske refleksjon og praksis.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Følgende arbeidskrav må være godkjent før muntlig eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

Studentene skal gjennomføre intervju med en medstudent knyttet til tema 1. Ca. 10 minutter. Intervjuet skal transkriberes og være utgangspunkt for et fagnotat, omfang 1000 ord +/- 10 %, gjennomføres individuelt. Arbeidskravet skal gi studentene mulighet til å øve seg på intervju som forskningsmetode og til å utvikle en kort akademisk tekst.

Arbeidskrav 2

Studentene skal gjennomføre et muntlig foredrag i klassen over en selvvalgt problemstilling under tema 3 (ca. 10 minutter). Gjennomføres i par. Formålet med arbeidskravet er få øvelse i muntlig formidling overfor en større gruppe.

Arbeidskrav 3

Studentene skal skrive et fagnotat om barn og unges oppvekst, sosialisering og identitetsutvikling i en mangfoldig og pluralistisk skole, omfang 1000 ord +/- 10 %, gjennomføres individuelt. Formålet med arbeidskravet er at studentene skal uttrykke en selvstendig refleksjon knyttet til tematikken

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/ utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For nærmere omtale av arbeidskrav se fagplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det er derfor krav om minimum 80 % deltakelse i undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensatoriske oppgaver om sentrale tema i emnet. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

I tillegg til deltakelse i minst 80 % av undervisningen er det krav om deltagelse i følgende faglige aktiviteter:

• kurs i forskningsmetode (intervju og aksjonsforskning-læring)
• kurs i akademisk skriving 2 (intervju)
• flerfaglig tema om barn, ungdom og helse
• førstehjelpskurs

Manglende deltagelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltagelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltagelse. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse må snarest mulig ta kontakt med faglærer for avtale om alternativ gjennomføring.

Individuell muntlig eksamen. Ca. 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Et bibliotek har tradisjonelt hatt samlingen som en helt sentral del av virksomheten. Hva denne samlingen består i og hvordan den utvikles, tilgjengeliggjøres og formidles, har endret seg gjennom tidene. Samfunnsendringer, den teknologiske utviklingen og nye brukerbehov påvirker innhold og tilbud i bibliotek (folke-, skole- og fag- og forskningsbibliotek) og andre institusjoner der samlinger står sentralt. Medier og sjangere har noen egenskaper som er varige, mens andre egenskaper er i kontinuerlig endring, og skaper utfordringer og muligheter for bibliotekene. Den som arbeider i et bibliotek, trenger innsikt i hva som er institusjonens og samlingens fremste funksjoner og mål, og bør kunne prioritere innholdet i samlingen og andre tilbud ut fra de overordnede målene. Bibliotekarer og andre kultur- og informasjonsarbeidere må forstå og kunne problematisere sammenhengene mellom medier og sjangere, teknologier og bruksmåter, behov og resepsjon. Å reflektere over og problematisere slike sammenhenger er sentralt i emnet. I emnet ses innholdet i bibliotek - med vekt på samlinger, medier og sjangere - i lys av mediehistorie og sjangerteori. Det legges vekt på spørsmålene om hva bibliotekene skal tilby brukerne og hva medieutviklingen, særlig med digitalt materiale, krever av nye praksiser i bibliotekene. I undervisningen diskuterer vi temaer som digitalisering, åpen tilgang, sjangerforståelse, samlingsutvikling, strømmetjenester og elektronisk publisering.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har innblikk i teorier og prinsipper for utvikling av fysiske og digitale samlinger i ulike typer bibliotek
• har kjennskap til hovedtrekk ved den mediehistoriske utviklingen og hvordan nye teknologier påvirker samfunnet generelt og biblioteket spesielt
• har oversikt over ulike sjangere i forskjellige medier

Ferdigheter

Studenten

• skal ha en kritisk, vurderende innstilling til ulike samlingers funksjoner og mål i gitte kontekster, og kan vurdere en samling ut fra kvalitet og relevans
• kan se et medium i historisk perspektiv, forklare hva som er viktige kjennetegn ved mediet, og drøfte hvordan mediet er gjort tilgjengelig i biblioteket
• kan presentere en selvstendig problemstilling innen emnet medier, sjangere og samlinger, forklare hvorfor problemstillingen er relevant og viktig, og skissere svar på problemstillingen
• kan presentere en sjanger og utfordringer ved sjangerinndelinger på en interessevekkende og kunnskapsrik måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan delta i faglige diskusjoner om og foreta selvstendige vurderinger knyttet til samlingsutvikling, medier og sjangere.