M5GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 Emneplan

Se fagplanen.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat
• har kunnskap om skolens betyding lokalt og i en globalisert verden
• har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen
• har kunnskap elevens rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp som er aktuelle for elevene
• har brei kunnskap om hvordan kompetanse i samhandling og grunnleggande ferdigheter kan bidra til å øke læringen til elevene
• har brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene
• har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle, kroppslige og sosiale utvikling
• har kunnskap om dagens skole i lys av religiøst mangfold, norsk livssynshistorie og tema som kristendom, sekularisering og pluralisme

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte hvordan menneskerettigheter og barns rettigheter er aktuelle i ulike skolesituasjoner
• kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst- og livssynsmessig mangfold
• kan reflektere over og drøfte skolens betydning lokalt og i en globalisert verden
• kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen
• kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om læring og undervisning
• kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene
• kan fra tidlig i studiet anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av FoU-prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• har kunnskap om og kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av skolens samfunnsmandat
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende-RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Deltakelse i to fagdidaktiske verksteder: fortellingsverksted og digitale læremidler i RLE-undervisningen.
• Individuell veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven.
• Deltakelse på ekskursjon til Den norske kirke, synagoge og moské. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Se fagplanen og programplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne1kan avlegges:

Arbeidskrav 1

Studentene utvikler en undervisningsplan med begrunnelse, 500 ord +/- 10 %. På bakgrunn av undervisningsplanen gjennomføres undervisningsøvelse ca. 15 minutter. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe. Formålet med arbeidskravet er å øve på didaktisk planlegging og å få øvelse i å undervise.

Arbeidskrav 2

I løpet av emnet skal studentene skrive fire fagnotat individuelt, hvorav ett er knyttet til tema 3 eller 5, se beskrivelse av tema under innhold. Alle fagnotaene godkjennes av faglærer. Hvert fagnotat skal ha et omfang på 750 ord +/- 10 %. Fagnotatene skal utfordre studentene til å skrive akademiske tekster.

Arbeidskrav 3

Brev til foresatte, 750 ord +/- 10 %, utføres individuelt på studentens sidemål. Arbeidskravet er knytet til flerfaglig tema om lærerens profesjonelle språk.

Arbeidskrav 4

Studentene deltar i lesegruppe (4-6 studenter) med medstudenter (ca. 1,5 time) tre ganger. Utvalgte tekster leses og diskuteres. Hensikten med arbeidskravet er å få øving i å lese forskningsbasert litteratur.

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/ utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Se nærmere omtale av arbeidskrav i fagplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det er derfor krav om minimum 80 % deltakelse i undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensatoriske oppgaver om sentrale tema i emnet. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

I tillegg til deltakelse i minst 80 % av undervisningen, er det krav om deltagelse i følgende faglige aktiviteter:

• kurs om forskningsmetode (observasjon)
• kurs om akademisk skriving 1 (med litteratursøk og kildekritikk)
• dramakurs
• flerfaglig tema knyttet til lærerens profesjonelle språk. Kurs i stemmebruk og kurs i nynorsk inngår
• tverrfaglig samarbeid: INTERACT (INTER1100)

Manglende deltagelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke for kravet om deltagelse. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse må snarest mulig ta kontakt med faglærer.

6 timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen.

Emnet skal gi grunnleggende kultur- og religionsforståelse. Emnet omfatter de religiøse tradisjonene jødedom, kristendom og islam og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på historiske perspektiver og grunnleggende prinsipper, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende kultur- og religionsforståelse
• religionshistorie og religionsvitenskapelig tenkemåte
• grunnskolefagets historie i hovedtrekk; begrunnelse, innhold og formål
• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• jødedom, kristendom og islam: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• jødedom, kristendom og islam: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• jødedom, kristendom og islam: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• jødedom, kristendom og islam: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger
• kristendommens historie fram til og med reformasjonen
• sentrale arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til de aktuelle trinnene

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen