M5GP2000 Praksis, 2.år Emneplan

FAGPLAN

Praksisstudium for trinn 5-10

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Studieprogramkode: M5GLU

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.

Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.

Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.

I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.

I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

Organisering og arbeidsmåter

Observasjon

Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.

I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.

Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Undervisning

Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. Første studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter første studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en avgrenset periode.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.

I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Praksisskolen som læringsarena Hele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.

Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra høyskolen. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden

Samarbeid mellom praksisskole og høgskole

Studentenes læringserfaringer på høgskole og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at rektorer, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

Siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i høgskolens LMS system.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

Obligatorisk deltakelse

Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger for trinn 1-7 og 5.-10 krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon. Fem dager av praksis kan legges til videregående skole med vekt på overgang mellom skoleslagene.

Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. (jfr gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen)

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4)

Internasjonalisering

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.

Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom høgskolen i Oslo og Akershus og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.

Læringsutbytte for praksis i syklus I

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieåra er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10. Dette omhandler:

- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

- Klasseledelse

- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Praksisstudium for første studieårDet første studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 5. -10. trinn med spesiell vekt på å bli lærer i det faget studenten har valgt - fag 1 (norsk, matematikk eller engelsk).

Lærerrollen

• Læreroppgaver i skolen
• Kontaktlærerrollen

Klasseledelse

• Individuelle elevforutsetninger i klassen
• Relasjonsbygging
• Strukturere undervisningstimer

Undervisning (fokus på studiefag)

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Arbeidsformer i fag
• Vurderingsformer i fag
• Differensiere i fag

Praksisstudium for andre studieår

Det andre studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret.

Lærerrollen

• Lokalt læreplanarbeid
• Skole hjem samarbeid
• Skolens læringsmiljø

Klasseledelse

• Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
• Inkluderende læringsmiljø

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
• Læringsprosesser i fag
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Praksisstudium for tredje studieår

Det tredje studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da bla pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.

Lærerrollen

• Profesjonsetikk
• Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
• Endrings- og utviklingsarbeid (oppgave)

Klasseledelse - Klasseledelse og fag - Samhandling i klasserommet

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Dybdelæring
• Bruk av digitale verktøy
• Kartleggingsverktøy i fag (lokale og nasjonale)

Læringsutbytte for praksis i syklus 2

De to siste studieårene, fjerde og femte studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

- Utvikling av endringskompetanse

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
• har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
• kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
• kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
• kan kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

Praksisstudium fjerde og femte studieår

Det fjerde og femte studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres vanligvis som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i fjerde og femte studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.

Læringsledelse

• Læringsstrategier i fag
• Dybdelæring
• Læringsmiljø
• Vurdering for læring med digitale verktøy

Endrings- og utviklingsarbeid

• Plan for trinn/klasse overtakelse
• Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
• Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
• Forskende tilnærming til undervisning

Se fagplanen.

I emnet vil studenten møte varierte arbeids- og undervisningsformer i form av forelesninger, gruppearbeid, studentframlegg og ekskursjoner. Studenten vil få prøve ut og reflektere over undervisningsmetoden prosjektarbeid. Studenten vil få erfaringer med å formulere problemstillinger, innsamle, bearbeide og presentere eget datamateriale. Studietur og forberedelse/etterarbeid til studietur utgjør en sentral del av emne 3.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

I tillegg til faglige temaer skal undervisningen gi støtte til oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess der studenten gjennom en systematisk metodebruk skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette innebærer å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Mange studenter vil også samle empiri og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring i å søke og anvende litteratur både i og oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygd.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Se fagplanen.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 1

Retten til å avlegge deleksamen 1 forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Studietur Deltakelse på studietur, inkludert for- og etterarbeid. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en kompensatorisk oppgave knyttet til det faglige innholdet på studieturen. Krav til og kriterier for denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgavens omfang er 2500 ord (+/- 10 %). Formålet med studieturen og det kompensatoriske arbeidskravet er å få dybdekunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger i en utvalgt region og styrke studentenes internasjonale orientering.

Ekskursjon og feltarbeid i Oslo-området med vekt på geografiske perspektiver Studentene gjennomfører et feltarbeid i grupper med relevant for- og etterarbeid. Studentgruppene skal presentere funn og observasjoner fra feltarbeidet for medstudenter og faglærere. Formålet med arbeidskravet er todelt. For det første å bli kjent med ekskursjon og uteskole som undervisningsmetode. For det andre er formålet å bli kjent med hvordan man kan bruke lokalmiljøet som læringsarena, og til å tolke landskap og utforske sammenhenger mellom natur og samfunn.

Deltakelse på eksamensseminar Deltakelse på eksamensseminar der studentene legger fram løsningsforslag til tenkte eksamensoppgaver. Omfanget av presentasjonene er ca. 10 minutter.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat om opplegg for oppgaven. Omfang 400 ord (+/- 10%). Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Innlevering av et notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Avsluttende vurdering i emnet består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Eksamensform

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Studentene har to timers forberedelsestid før eksamen. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Deleksamen 1: Studentene kan benytte gjeldende lærerplan og inntil 15 sider notater. Sidene må være paginerte.

Deleksamen 2: Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Deleksamen 2: Det benyttes intern og ekstern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.

Emnet «Fordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk» tar utgangspunkt i og bygger videre på «Innføring i samfunnsfag» (emne 1) og «Norge i verden» (emne 2). Kunnskapen og ferdighetene studentene tilegnet seg i emne 1 og 2 bygges ut og settes i en større sammenheng, samtidig som de profesjonsrettede elementene betones med økt vektlegging av elevenes læring i klasserommet.

Emnet har som formål å utdanne selvstendige studenter med en kritisk distanse til sin egen rolle som undervisere. Studentenes grunnleggende forståelse for kildearbeid og kildekritikk utvides. Regionstudier og kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner inngår i emnet og styrker samfunnsfagets internasjonale profil. Som en integrert del av studiet arrangeres en studietur til et europeisk land (alternerer mellom Russland/Estland, Skottland og Tyskland). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Studenter som ikke har mulighet til å delta, kan utføre et alternativt opplegg etter avtale med faglærer.

Emnet utvikler studentenes evne til å legge til rette for elevenes aktive læring og kunnskapskonstruksjon. Undervisningen vil legge vekt på stimulering av elevenes utforskende, analyserende og problematiserende evner. Videre stimulerer emnet til kritisk refleksjon over skolefaget samfunnsfag og dets rolle i den norske grunnskolen og i samfunnet for øvrig. Studentene gjøres i stand til å orientere seg i toneangivende fagdidaktisk forskning, så vel nasjonalt som internasjonalt, og til å anvende denne innsikten til berikelse for egen undervisningspraksis.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive enten en teoretisk oppgave, som tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner, eller en oppgave basert på egen empiri som drøftes i lys av relevant teori og forskning. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. Dette drøftes i lys av relevant teori og annen forskning.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.