M5GP1000 Praksis, 1.år Emneplan

Emnet M5GP1000 omfatter praksisopplæringen i første studieår og består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledede praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 5. -10. trinn med spesiell vekt på å bli lærer i det faget studenten har valgt som fag 1 (norsk, matematikk eller engelsk).

Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring utgjør kjernen i lærerens profesjonsutøvelse. I løpet av emnet skal studenten derfor, alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere hele eller deler av undervisningsøkter, under veiledning av praksislærer og faglærere. Gjennom emnet skal studenten også få innsikt i kontaktlærerens oppgaver og begynne arbeidet med å utvikle egen læreridentitet, relasjonskompetanse og evne til å lede undervisning.

Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:

• fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad)
• fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
• annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå
• realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.

Følgende tre krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende

2. Tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

3. Søkere må i tillegg ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.

Tilleggspoeng og kvoter

Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.

Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.

• Det gis 1 tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.

Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.

I løpet av syklus 1 (de tre første studieårene) har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet for det enkelte studieår er konkretisert i en vurderingsrapport.

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har fordypet kunnskap relatert til yrkesopplæring i skole og arbeidsliv
• kan kritisk vurdere kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt fagfelt
• kan analysere sentrale perspektiver i yrkespedagogikken relatert til mangfold, kjønn og flerkulturalitet.
• har utvidet kunnskap om kompetansebehov i opplæring og arbeidsliv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter
• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et større forsknings- og utviklingsarbeid
• kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• viser inngående kunnskap om betydningen av og anvendelse av digitale verktøy i yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk arbeid
• behersker forskningsmetoder og vitenskapsteori som er relevante for det yrkespedagogiske fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra til nytenking og til å utvikle ny yrkespedagogisk kunnskap, kompetanse og praksis
• har utdypet kompetanse i videreutviklingen av yrker og profesjoner i samfunn og organisasjoner.
• kan lede og veilede læringsprosesser og formidle eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig forsvarlig måte
• kan kommunisere yrkespedagogiske problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagfeltet
• kan utvikle organisasjons-, samfunns- og internasjonalt perspektiv i det yrkespedagogiske arbeidet

For å oppnå læringsutbyttebeskrivelsene i emnet M5GP1000, skal studenten få erfaring med å undervise i sitt valgte studiefag. Dette skjer gjennom planlegging og gjennomføring av undervisning i samarbeid med medstudenter og under veiledning av praksislærer. Undervisningen skal baseres på skriftlige undervisningsplaner utarbeidet av studentene.

I tillegg til å undervise, skal studenten observere undervisning og delta aktivt i skolens daglige virksomhet. Dette inkluderer teamarbeid, inspeksjon/tilsyn, møter og skole-hjemsamarbeid m.m.

Studenten skal delta i den veiledningen praksislærer legger til rette for, både i gruppe og individuelt. Veiledningen skal knyttes til temaene som er konkretisert i vurderingsrapporten for emnet. Studenten skriver ukentlige logger som danner grunnlag for veiledning. I den siste uken av praksisperioden skriver studenten en egenvurderingslogg.

Før praksisperioden starter, kan studenten bli bedt om å delta på samarbeidsmøte og førpraksismøte. Etter endt praksisperiode deltar studenten i et refleksjonsseminar.

Det er krav om deltakelse i 25 dager obligatorisk praksis.

For mer informasjon se gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen

25 dager veiledet og vurdert praksis.

Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig sluttvurdering. Grunnlaget for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene som er konkretisert i vurderingsrapporten for emnet.

Ny praksisperiode

Ved ikke bestått praksis kan ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Masterstudium i yrkespedagogikk gir en utdyping av aktuelle yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger. Yrkespedagogikk omfatter pedagogisk aktivitet i form av undervisning, læring og utviklingsarbeid rettet mot arbeidsliv og skole. Gjennom fire 15 studiepoengs emner får studentene fordypet innsikt i yrkespedagogikk, metodologi og etikk, perspektiver på læring i fag- og yrkesopplæringen og samfunns- og organisasjonsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid. Studiet avsluttes med en masteroppgave (60 studiepoeng), der studentene skal vise innsikt i yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, forskningstradisjoner, forskningsmetodiske tilnærminger og forskningsdesign, samt vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

Masterprogrammet har som formål å utvikle forskningsbasert yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap, og kompetanse for utviklingsorientert forskning, organisering og ledelse av yrkesrettet læring. Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studieprogrammet skal gi kompetanse til å utvikle utdanningsfeltet, yrker og profesjoner, og til å arbeide med forskning. Masterstudiet kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap innen det yrkespedagogiske feltet.

Yrkespedagogikk har sin egenart i at den omhandler og er forankret i yrkesutøvernes arbeidsoppgaver og arbeids- og produksjonsprosesser. Dette indikerer nær kontakt med skole og arbeidsliv, og sammenhengen mellom skole og arbeidsliv er grunnleggende i studiet.

Yrkespedagogikk handler også om å utforske sosialt samspill, dannelse og kultur som en naturlig del av det yrkespedagogiske kunnskapsområdet. Yrkespedagogikken er uløselig knyttet til samtiden og samfunnet, og må forholde seg til nasjonale, internasjonale og transnasjonale utfordringer. Overordnede perspektiver og ferdigheter er derfor en viktig del av utdanningen og knyttes til kunnskap og evner som kan overføres og være relevante på tvers av fag og fagområder som for eksempel mangfold, bærekraftig utvikling, tekstkyndighet (literacy) og digitale ferdigheter.

På masternivå setter studiet krav til at studentene skal kunne analysere fagfeltets teori og anvende vitenskapsteori og forskningstilnærminger knyttet til ulike arbeidskrav og til masteroppgaven. Studenten skal lære å dokumentere, systematisere, reflektere og drøfte på måter som er relatert til kritisk, hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteori og handlingsorientert forskerhåndverk. Det skal være rom for et mangfold av forskningstilnærminger. Forskerhåndverket er inspirert av både kvantitative, kvalitative og aksjonspregede strategier og kombinasjoner av disse. Yrkespedagogikk har læring for og i yrker som sitt særlige forskningsfelt. Sammenheng mellom læring og arbeid er sentralt for å utvikle innsikt i teknologiske, sosiale, ideologiske og politiske drivkrefter og interesser som medvirker til endringer i arbeidsliv og utdanning.

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med yrkesrettet læring i skole og arbeidsliv:

• lærere, veiledere, skoleledere, profesjonsutøvere og andre med ansvar for fag- og yrkesopplæring, yrkespedagogisk utvikling og /eller profesjonsrettet læring
• de som ønsker å oppnå lektorkompetanse på yrkesfaglige programområder i videregående opplæring, fagskoler eller arbeid med opplæring i bedrifter
• de som ønsker å gå videre med forskerutdanning