EPN

M5GNT3200 Norsk tegnspråk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Norwegian Sign Language, subject 2
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk

Fagplan

FAGPLAN

Norsk tegnspråk 1 (30 studiepoeng)

Norsk tegnspråk 2 (30 studiepoeng)

 

Norwegian Sign Language 1 (30 ECTS credits)

Norwegian Sign Language 2 (30 ECTS credits)

 

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Heltid

Studieprogramkode: M5GLU

Emnekoder: M5GNT3100, M5GNT3200

 

Fagplanen ble godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 16. mai 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

 

Norsk tegnspråk som fag i lærerutdanningens første syklus har som hovedmål å gi en grunnleggende innføring i norsk tegnspråk. Stor vekt blir lagt på praktisk språklæring, og i tillegg inngår forskningsbasert kunnskap om grunnleggende grammatikk og døves kultur og historie. Faget er hovedsakelig praktisk rettet og forbereder studentene primært på møtet med elever som skal ha opplæring i og på tegnspråk. En annen elevgruppe faget vil være relevant for undervisning av, er de elevene som velger norsk tegnspråk som fremmedspråk på ungdomstrinnet.

 

Norsk tegnspråk er et av de eldste og største minoritetsspråkene i Norge. Samtidig er kjennskapen til språket i det norske storsamfunnet fortsatt relativt liten. For elever med opplæring i og på tegnspråk er faget norsk tegnspråk derfor sentralt ikke bare for deres kommunikasjon, men også for deres kulturforståelse, dannelse og identitetsutvikling og for språklig selvtillit og trygghet. Deltakerne skal få en dypere forståelse av dette i løpet av studiet, slik at de kan bidra til at opplæring i og på tegnspråk blir gjennomført på en faglig forsvarlig måte.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2 lyses ut som et årsstudium (30 + 30 studiepoeng), og studenten tas opp til begge emner samtidig.

 

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), og det tas opp til begge emner.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Norsk tegnspråk som fag i første syklus består av to emner à 30 studiepoeng, Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2. Norsk tegnspråk 2 bygger tematisk på Norsk tegnspråk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

 

Høst: M5GNT3100 Norsk tegnspråk 1, 30 studiepoeng

Vår: M5GNT3200 Norsk tegnspråk 2, 30 studiepoeng

 

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er variert og består hovedsakelig av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, plenumsdiskusjoner og forberedte studentinnlegg. I tillegg blir det tilrettelagt for ulike ekskursjoner. Faget legger vekt på studentaktivitet og praktisk rettet undervisning.

 

Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisningen. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til hvordan digitale medier og sosiale medier kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet.

 

Klasseledelse og lærerrollen

Mye vil være felles mellom fag når det gjelder grunnleggende prinsipper for klasseledelse og det sentrale ved lærerrollen. Et viktig element i lærerens arbeid med tegnspråkfaget er oppmerksomhet og respekt for den sentrale rollen faget har for elevenes kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Sammenhengen mellom faget «Norsk tegnspråk» og faget «Norsk for hørselshemmede» er vektlagt i læreplanene for disse fagene i grunnopplæringen. Sammen utgjør de to språkene de nødvendige grunnlaget for en opplæring av elever som skal bli funksjonelt tospråklige i det norske samfunnet. De to språkene skal også være med på å danne grunnlag for flerspråklighet og gi muligheter for deltakelse på internasjonale arenaer. Det er derfor av stor viktighet at læreren i norsk tegnspråk har en forståelse for denne sammenhengen og arbeider aktivt for at den skal være til elevenes beste.

 

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring i norsk tegnspråk handler om å forstå den enkelte tegnspråklige elevs språklige og kulturelle utgangspunkt og å bruke elevenes erfaringer som en ressurs i undervisningen. Å kjenne til varierte undervisningsformer, læringsressurser og ulike vurderingsformer og å kunne ta i bruk dette, er viktige forutsetninger for å drive tilpasset opplæring i norsk tegnspråk.

 

Vurdering

Undervisningen i norsk tegnspråk skal trene studentene i både formativ og summativ vurdering. Det vil derfor benyttes arbeidsmåter hvor studentene øver på å vurdere hverandres arbeid. Både underveisvurderinger og sluttvurderinger vil bli vektlagt i studiet. Studentene vil dermed utvikle sin egen vurderingskompetanse og rustes til å gi egne elever læringsfremmende tilbakemeldinger og velbegrunnede sluttvurderinger.

 

Grunnleggende ferdigheter

Studentene skal gjøre seg kjent med Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk og hvordan dette rammeverket forholder seg til det generelle rammeverket for grunnleggende ferdigheter, og de skal oppøve en evne til å oppmuntre elevene til å utvikle sine grunnleggende ferdigheter.

 

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i norsk tegnspråk rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale verktøy i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes tegnspråkfaglige kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnede digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. I tillegg er oppøving i gode kildesøk og kildekritikk vesentlig. Studentene skal oppøve et kritiske og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. I tillegg legges det vekt på å oppøve et kritisk og reflektert forhold til hvordan de digitale mediene er med på å forme samfunnet og de demokratiske prosessene.

 

Det mangfoldige klasserommet

Klasserom i den norske skolen der tegnspråklige elever befinner seg, er preget av språklig og kulturelt mangfold. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred forståelse av dette mangfoldet, med særlig vekt på relasjoner mellom tegnspråkmiljøet og majoritetssamfunnet, og på mangfoldet innad i tegnspråksamfunnet. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i dette flerkulturelle samfunnet, og de skal lære å drøfte brytninger i det flerspråklige og flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Synliggjøring av majoritets- og minoritetserfaringer er sentralt.

 

Yrkesretting

Tegnspråkfaget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som lærere og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i norsk tegnspråk. I tråd med dette skal tegnspråkundervisningen forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

 

Estetiske arbeidsmåter

I arbeidet med norsk tegnspråk i undervisningen vil de estetiske sidene ved språket ha stor plass, og studentene skal gjøre seg kjent med disse sjangrene og måter de kan brukes på til å berike undervisningen i faget som helhet.

Internasjonale perspektiver Studentene skal bli kjent med at det er likheter og forskjeller mellom de ulike tegnspråkene i verden. Studentene skal også gis anledning til å reflektere over ulike måter de enkelte storsamfunn i verden hanskes med relasjonen mellom tegnspråkmiljø og storsamfunn. Døvesamfunnets transnasjonale karakter skal også være kjent og forstått for studentene. Deler av pensum i tegnspråkfaget er på engelsk.

Praksistilknytning

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får møte undervisningssituasjoner, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i tegnspråkfaget.

 

Forskningsforankring

Studentene får tidlig erfare at det er store mangler i den forskningsbaserte kunnskapen om norsk tegnspråk, og at studentene dermed i noen grad selv må opptre som «forskere» og innhente den informasjonen om språket som de trenger for sine formål. Arbeidet med faget skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon, slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. I arbeidet med FoU-oppgaven lærer studentene å sette seg inn i sentrale teorier og forskningsbidrag knyttet til et selvvalgt tema, samt å anvende dette i selvstendige analyser som kan bygge på eget datamateriale. De ansattes FoU-kompetanse trekkes også inn i undervisningen.

 

Psykososialt læringsmiljø

Det psykososiale læringsmiljøet fra en tegnspråklærers perspektiv er først og fremst knyttet til bevissthet om hvor grunnleggende muligheten til fri og utvungen kommunikasjon på et tilgjengelig språk er for barn og unge i skolealder. Enhver som underviser tegnspråklige elever må være seg bevisst hvor viktig dette poenget er. Tegnspråkfaget skal også være et fag der elevene på en trygg måte kan lære seg å uttrykke sine meninger og få aksept for disse, lære å lytte og bli lyttet til. Klarer læreren å skape et godt debatt- og uenighetsfellesskap i klasserommet der alle blir sett og anerkjent, vil dette fremme et godt psykososialt læringsmiljø.

 

Samiske forhold og rettigheter

Studentene vil lære om tegnspråksituasjonen i de samiske områdene i Norge og andre land i dag og også om hvordan samiske elever tidligere ble sendt til døveskole og assimilert i storsamfunnets døvesamfunn. De historiske utviklingstrekkene i relasjonene mellom den samiske befolkningen og storsamfunnet vil dessuten bli sammenlignet med tilsvarende utviklingstrekk i relasjonene mellom den tegnspråklige befolkningen og storsamfunnet.

 

Bærekraftig utvikling

Med tegnspråkfagets rolle som et sentralt identitets- og dannelsesfag i grunnskolen er det viktig at studentene lærer seg å oppmuntre elevene til refleksjon over de sentrale spørsmål som menneskene og verden for øvrig står overfor i dag, og vilkårene for en bærekraftig utvikling er et slikt sentralt spørsmål.

 

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplan for praksisopplæring for trinn 5-10.

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

 

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

 

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave eller arbeid som kan kreve oppmøteplikt. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier for Norsk tegnspråk 1 og 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

 

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

 

 

Innledning

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har utvidete kunnskaper om språkstrukturer i norsk tegnspråk

  • har kunnskap om språklig variasjon og ulike tekster innen norsk tegnspråk

  • har kjennskap til blandingsformer mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk

  • har kunnskap om flerspråklighet hvor norsk tegnspråk inngår, der målet om funksjonell tospråklighet i opplæringen er sentralt

  • har kjennskap til tegnspråkets status og tegnspråkliges historie, kultur og identitet, også internasjonalt

  • har kunnskap om regelverk og gjeldende læreplaner og andre undervisningsrelaterte dokumenter knyttet til norsk tegnspråk i skolen

  • har kjennskap til vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver relevante for faget norsk tegnspråk

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende språkstrukturer og et basis tegnforråd i norsk tegnspråk for å kunne delta i samtaler og gjennomføre undervisning på basisnivå

  • kan avlese og forstå ulike tekster på tegnspråk, med språklig variasjon og blandingsformer

  • kan oversette enkle tekster fra norsk til norsk tegnspråk og fra norsk tegnspråk til norsk

  • kan beskrive og forklare særtrekk ved døves kultur, og se den i sammenheng med majoritetskulturen

  • kan gjøre rede for ulike syn på kommunikasjon og språk i opplæringen av hørselshemmete gjennom historien

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i norsk tegnspråk på basisnivå, for elever på trinn 5–10

  • kan sette tydelige mål for undervisningen og vurdere elevenes læringsutbytte

  • kan legge til rette for varierte læringsaktiviteter, også ved bruk av digitale ressurser, som formidler kunnskap om norsk tegnspråk som fremmer språklig samhandling og elevenes grunnleggende ferdigheter og faglige utvikling

Innhold

I dette emnet arbeides det videre med språkstrukturer i norsk tegnspråk, og ulike tekster, blandingsformer og språklige variasjoner er en del av undervisningen. Studentens tegnforråd blir videreutviklet, samtidig som deres ferdigheter i avlesning, forståelse og produksjon øker. På studiet brukes varierte læringsaktiviteter og læringsressurser for å støtte opp under studentenes egen språkinnlæring og faglige bevissthet. Disse læringsaktivitetene gir studentene innsikt i hvordan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsaktiviteter i og på norsk tegnspråk, på et basisnivå. Dette knyttes opp mot hvordan en som lærer kan støtte opp under elevenes grunnleggende ferdigheter i faget, tospråklighet og faglige kompetanse.

 

Samtidig er arbeidet med FoU-oppgaven, som har et omfang på 7000 ord (+/- ti prosent), sentralt i emnet. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problemstilling som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave eller en oppgave som også er basert på empiri. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum.

 

En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner.  En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn, eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

 

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for arbeidet med FoU-oppgaven:

  • Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder.

  • Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole.

  • Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.

  • Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket.

 

Deler av denne undervisningen vil kunne skje i høstsemesteret, mens studenten har sitt hovedfokus på emnet Norsk tegnspråk 1.

Arbeids- og undervisningsformer

Den praktiske undervisningen foregår gruppevis med faglærer.

 

Det forutsettes aktiv bruk av video ved selvstudium. Det blir gitt fortløpende tilbakemeldinger fra faglærerne på studentenes tegnspråklige produksjon. Den praktiske undervisningen gis i hovedsak på norsk tegnspråk, den teoretiske undervisningen også på norsk. Det forventes at studentene ikke bruker talespråk i timer der undervisningen blir gitt på norsk tegnspråk. Det benyttes tolk ved behov.

 

Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på norsk tegnspråk. Tavle, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Utstyr som hørselsvern og ørepropper vil benyttes i perioder.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Arbeidskrav

  • Studentene skal levere til faglærer og få godkjent fire praktiske arbeidskrav. To av arbeidskravene er gruppeoppgaver, hvorav den ene (helst 3 studenter i gruppen) går ut på å produsere en video på 6-7 minutter der gruppemedlemmene samtaler på tegnspråk om et tema som er godkjent av faglærer, og den andre (helst 4 studenter i gruppen) er en gruppepresentasjon. Tilbakemeldinger blir gitt av faglærer. De to andre arbeidskravene er individuelle videoer på norsk tegnspråk på 2,5-3 minutter om et oppgitt tema. Tilbakemeldinger blir gitt av faglærer på den ene av de individuelle videoene, av en medstudent på den andre.

  • Innlevering av et notat på 400 ord +/- ti prosent om opplegg for FoU-oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.

  • Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst (fra FoU-oppgaven) på 1500 ord +/- ti prosent.

 

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i den praktiske undervisningen i emnet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Når det gjelder undervisningen som er knyttet til FoU-oppgaven, framgår det av undervisningsplanen hvilke aktiviteter som har krav om tilstedeværelse.

  • Deltakelse på flerfaglig undervisning om utdanningsvitenskap og metode, knyttet til felles pensum og tema og faglige og fagdidaktiske tema i det faget studenten har valgt å skrive oppgaven innenfor.

  • Deltakelse på kurs i akademisk skriving og IKT.

  • Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.

  • Deltakelse på delingskonferanse med framlegg og som tilhører til medstudenter.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Vurdering og eksamen

Avsluttende vurdering i emnet gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen består av følgende to deler, som vektes likt (50/50):

  • En individuell muntlig eksamen på norsk tegnspråk. Varighet: om lag 105 minutter (90 minutters forberedelse i språklaboratorium + om lag 15 minutter møte med sensorene).

  • En individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10 prosent leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

 

Muntlig eksamen gjennomføres på samme måte ved ny/utsatt eksamen som ved ordinær eksamen.

 

Ved ikke-bestått karakter på FoU-oppgaven, vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

 

Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt til muntlig eksamen. Alle hjelpemidler er tillatt i arbeidet med FoU-oppgaven.

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Sensorordning

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor for FoU-oppgaven.