M5GNT3100 Norwegian Sign Language, subject 1 Course description

FAGPLAN

Norsk tegnspråk 1 (30 studiepoeng)

Norsk tegnspråk 2 (30 studiepoeng)

Norwegian Sign Language 1 (30 ECTS credits)

Norwegian Sign Language 2 (30 ECTS credits)

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Heltid

Studieprogramkode: M5GLU

Emnekoder: M5GNT3100, M5GNT3200

Fagplanen ble godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 16. mai 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Norsk tegnspråk som fag i lærerutdanningens første syklus har som hovedmål å gi en grunnleggende innføring i norsk tegnspråk. Stor vekt blir lagt på praktisk språklæring, og i tillegg inngår forskningsbasert kunnskap om grunnleggende grammatikk og døves kultur og historie. Faget er hovedsakelig praktisk rettet og forbereder studentene primært på møtet med elever som skal ha opplæring i og på tegnspråk. En annen elevgruppe faget vil være relevant for undervisning av, er de elevene som velger norsk tegnspråk som fremmedspråk på ungdomstrinnet.

Norsk tegnspråk er et av de eldste og største minoritetsspråkene i Norge. Samtidig er kjennskapen til språket i det norske storsamfunnet fortsatt relativt liten. For elever med opplæring i og på tegnspråk er faget norsk tegnspråk derfor sentralt ikke bare for deres kommunikasjon, men også for deres kulturforståelse, dannelse og identitetsutvikling og for språklig selvtillit og trygghet. Deltakerne skal få en dypere forståelse av dette i løpet av studiet, slik at de kan bidra til at opplæring i og på tegnspråk blir gjennomført på en faglig forsvarlig måte.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2 lyses ut som et årsstudium (30 + 30 studiepoeng), og studenten tas opp til begge emner samtidig.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), og det tas opp til begge emner.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Norsk tegnspråk som fag i første syklus består av to emner à 30 studiepoeng, Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2. Norsk tegnspråk 2 bygger tematisk på Norsk tegnspråk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Høst: M5GNT3100 Norsk tegnspråk 1, 30 studiepoeng

Vår: M5GNT3200 Norsk tegnspråk 2, 30 studiepoeng

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er variert og består hovedsakelig av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, plenumsdiskusjoner og forberedte studentinnlegg. I tillegg blir det tilrettelagt for ulike ekskursjoner. Faget legger vekt på studentaktivitet og praktisk rettet undervisning.

Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisningen. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til hvordan digitale medier og sosiale medier kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet.

Klasseledelse og lærerrollen

Mye vil være felles mellom fag når det gjelder grunnleggende prinsipper for klasseledelse og det sentrale ved lærerrollen. Et viktig element i lærerens arbeid med tegnspråkfaget er oppmerksomhet og respekt for den sentrale rollen faget har for elevenes kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Sammenhengen mellom faget «Norsk tegnspråk» og faget «Norsk for hørselshemmede» er vektlagt i læreplanene for disse fagene i grunnopplæringen. Sammen utgjør de to språkene de nødvendige grunnlaget for en opplæring av elever som skal bli funksjonelt tospråklige i det norske samfunnet. De to språkene skal også være med på å danne grunnlag for flerspråklighet og gi muligheter for deltakelse på internasjonale arenaer. Det er derfor av stor viktighet at læreren i norsk tegnspråk har en forståelse for denne sammenhengen og arbeider aktivt for at den skal være til elevenes beste.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring i norsk tegnspråk handler om å forstå den enkelte tegnspråklige elevs språklige og kulturelle utgangspunkt og å bruke elevenes erfaringer som en ressurs i undervisningen. Å kjenne til varierte undervisningsformer, læringsressurser og ulike vurderingsformer og å kunne ta i bruk dette, er viktige forutsetninger for å drive tilpasset opplæring i norsk tegnspråk.

Vurdering

Undervisningen i norsk tegnspråk skal trene studentene i både formativ og summativ vurdering. Det vil derfor benyttes arbeidsmåter hvor studentene øver på å vurdere hverandres arbeid. Både underveisvurderinger og sluttvurderinger vil bli vektlagt i studiet. Studentene vil dermed utvikle sin egen vurderingskompetanse og rustes til å gi egne elever læringsfremmende tilbakemeldinger og velbegrunnede sluttvurderinger.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene skal gjøre seg kjent med Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk og hvordan dette rammeverket forholder seg til det generelle rammeverket for grunnleggende ferdigheter, og de skal oppøve en evne til å oppmuntre elevene til å utvikle sine grunnleggende ferdigheter.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i norsk tegnspråk rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale verktøy i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes tegnspråkfaglige kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnede digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. I tillegg er oppøving i gode kildesøk og kildekritikk vesentlig. Studentene skal oppøve et kritiske og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. I tillegg legges det vekt på å oppøve et kritisk og reflektert forhold til hvordan de digitale mediene er med på å forme samfunnet og de demokratiske prosessene.

Det mangfoldige klasserommet

Klasserom i den norske skolen der tegnspråklige elever befinner seg, er preget av språklig og kulturelt mangfold. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred forståelse av dette mangfoldet, med særlig vekt på relasjoner mellom tegnspråkmiljøet og majoritetssamfunnet, og på mangfoldet innad i tegnspråksamfunnet. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i dette flerkulturelle samfunnet, og de skal lære å drøfte brytninger i det flerspråklige og flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Synliggjøring av majoritets- og minoritetserfaringer er sentralt.

Yrkesretting

Tegnspråkfaget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som lærere og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i norsk tegnspråk. I tråd med dette skal tegnspråkundervisningen forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Estetiske arbeidsmåter

I arbeidet med norsk tegnspråk i undervisningen vil de estetiske sidene ved språket ha stor plass, og studentene skal gjøre seg kjent med disse sjangrene og måter de kan brukes på til å berike undervisningen i faget som helhet.

Internasjonale perspektiverStudentene skal bli kjent med at det er likheter og forskjeller mellom de ulike tegnspråkene i verden. Studentene skal også gis anledning til å reflektere over ulike måter de enkelte storsamfunn i verden hanskes med relasjonen mellom tegnspråkmiljø og storsamfunn. Døvesamfunnets transnasjonale karakter skal også være kjent og forstått for studentene. Deler av pensum i tegnspråkfaget er på engelsk.

Praksistilknytning

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får møte undervisningssituasjoner, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i tegnspråkfaget.

Forskningsforankring

Studentene får tidlig erfare at det er store mangler i den forskningsbaserte kunnskapen om norsk tegnspråk, og at studentene dermed i noen grad selv må opptre som «forskere» og innhente den informasjonen om språket som de trenger for sine formål. Arbeidet med faget skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon, slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. I arbeidet med FoU-oppgaven lærer studentene å sette seg inn i sentrale teorier og forskningsbidrag knyttet til et selvvalgt tema, samt å anvende dette i selvstendige analyser som kan bygge på eget datamateriale. De ansattes FoU-kompetanse trekkes også inn i undervisningen.

Psykososialt læringsmiljø

Det psykososiale læringsmiljøet fra en tegnspråklærers perspektiv er først og fremst knyttet til bevissthet om hvor grunnleggende muligheten til fri og utvungen kommunikasjon på et tilgjengelig språk er for barn og unge i skolealder. Enhver som underviser tegnspråklige elever må være seg bevisst hvor viktig dette poenget er. Tegnspråkfaget skal også være et fag der elevene på en trygg måte kan lære seg å uttrykke sine meninger og få aksept for disse, lære å lytte og bli lyttet til. Klarer læreren å skape et godt debatt- og uenighetsfellesskap i klasserommet der alle blir sett og anerkjent, vil dette fremme et godt psykososialt læringsmiljø.

Samiske forhold og rettigheter

Studentene vil lære om tegnspråksituasjonen i de samiske områdene i Norge og andre land i dag og også om hvordan samiske elever tidligere ble sendt til døveskole og assimilert i storsamfunnets døvesamfunn. De historiske utviklingstrekkene i relasjonene mellom den samiske befolkningen og storsamfunnet vil dessuten bli sammenlignet med tilsvarende utviklingstrekk i relasjonene mellom den tegnspråklige befolkningen og storsamfunnet.

Bærekraftig utvikling

Med tegnspråkfagets rolle som et sentralt identitets- og dannelsesfag i grunnskolen er det viktig at studentene lærer seg å oppmuntre elevene til refleksjon over de sentrale spørsmål som menneskene og verden for øvrig står overfor i dag, og vilkårene for en bærekraftig utvikling er et slikt sentralt spørsmål.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplan for praksisopplæring for trinn 5-10.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave eller arbeid som kan kreve oppmøteplikt. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier for Norsk tegnspråk 1 og 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har basiskunnskap om språkstrukturer i norsk tegnspråk
• har basiskunnskap om tegnspråkliges historie, kultur, språk og identitet
• har basiskunnskap om tegnspråklige som språklig og kulturell minoritet i det norske samfunnet
• har basiskunnskap om rettigheter og tilbud for tegnspråklige barn og unge, særlig på trinn 5–10

Ferdigheter

Studenten

• behersker et tegnforråd på basisnivå
• behersker basale reseptive og produktive ferdigheter for å kunne uttrykke seg på norsk tegnspråk og delta i enkle dialoger
• kan identifisere og anvende basale språkstrukturer i tekster på norsk tegnspråk
• behersker enkle strategier for å sikre kommunikasjon, også når formelle språkferdigheter ikke strekker til

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle grunnleggende kunnskap om faget norsk tegnspråk til elever og andre
• kan reflektere over tegnspråklige elevers opplæringssituasjon
• har basiskompetanse i å vurdere og ta i bruk ulike læringsstrategier, læringsressurser og digitale verktøy i faget norsk tegnspråk for egen læring og i formidlingssituasjoner som grunnlag for elevenes læring
• kan kritisk reflektere rundt muligheter for tilrettelegging av kommunikativ samhandling, for eksempel å legge til rette for møteplasser for tegnspråklige elever på tvers av skoler og gjennom bruk av virtuelle klasserom, men også ved bruk av tolk

FAGPLAN

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng)

Pedagogy (30 ECTS credits)

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 21. juni, 14. august og 20. september 2017 og 7. juni 2018

Redaksjonelle endringer lagt inn 3. juli 2019 og 25. november 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Pedagogikk og elevkunnskap skal sammen med undervisningsfag og praksis bidra til at studentene opplever sammenheng og progresjon i utdanningen. Med grunnlag i nasjonale styringsdokumenter er det sentralt i faget at studentene blir kjent med skolens mandat og oppgave i samfunnet og blir rustet til å ivareta forventninger og krav til lærerrollen. Faget har et overordnet ansvar for at studentene utvikler en profesjonell læreridentitet og utvikler kompetanse til å håndtere ulike profesjonsetiske utfordringer. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget bidra til at studenten utvikler sosial og relasjonell kompetanse til å møte elever, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere på en profesjonell måte.

Sentralt i faget er hvordan oppdragelse, undervisning og deltakelse i inkluderende læringsmiljø kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget gi studentene innsikt i betydningen grunnleggende ferdigheter har for læring i alle fag, samt hvordan kompetanse i samhandling, kommunikasjon, utforsking og skaping vil være sentrale i framtidas skole.

I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU prosjekt.

Faget er inndelt i tre emner; emne 1, emne 2 og emne 3 som tar opp grunnleggende perspektiv under fagområdet.

Det mangfoldige klasserommet

Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaet ‘det mangfoldige klasserommet’ berører mangfold, pluralisme, sosialisering, identitet, demokrati og etikk og er basert på et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttene er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng.

Høst: M1GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1

Vår: M1GPE1200 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2

Høst: M1GPE2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3

Faget er inndelt i tre emner; emne 1: Læreren, eleven og klassen, emne 2 Læreren, elevmangfoldet og organisasjonen og emne 3 Begynneropplæringen.

I emne 1 er lærerens undervisning og klasseledelse og elevenes læring sentralt. Emnet skal bidra til en grunnleggende kompetanse i didaktisk tenkning for planlegging av undervisning og også gi et innblikk i elevenes læring. Videre belyses temaene skolens samfunnsmandat og livssynsmangfold og lærerens oppgaver i et mangfoldig og pluralistisk klasserom.

Emne 2 har fokus på å forstå elevmangfoldet i klasserommet på bakgrunn av generelle tendenser i dagens samfunn og ulikheter i oppvekstsvilkår. Emnet skal bidra til å utvikle kompetanse til å håndtere utfordringer og muligheter både i klassen som fellesskap og overfor enkelteleven. Videre er lærerens rolle med hensyn til samarbeid om eleven og deltakelse i skolen som profesjonelt fellesskap vektlagt. Profesjonsetiske spørsmål og forholdet mellom identitet, livssyn og verdier er temaer som belyser lærerens oppgaver i et mangfoldige klasserommet.

Videre skal emnet bidra til forståelse av digital dømmekraft, inkludert kunnskap om opphavsrett, personvern, kildekritikk og digital mobbing.

Emne 3 omhandler begynneropplæring og belyser pedagogiske perspektiver med tanke på opplæring i de første årene i skolen. Her videreføres og utdypes teorier om barn og unges utvikling og læring som sees i forhold til elevers forutsetninger på 1.-4.trinn. Det settes videre et fokus på varierte og lekende tilnærminger de første årene i skolen. Samarbeid om eleven ved overgang fra barnehage til skole og i hele begynneropplæringen blir også trukket fram under dette emnet.

Undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap 1 er fordelt med 20 studiepoeng i første år og 10 studiepoeng i andre år.

Forskningsforankring

Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese vitenskapelige tekster, akademisk skriving samt få innføring i forskningsmetoder.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om disse temaene, ferdigheter i hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og holdninger til å både støtte og utfordre elevene. Lærerens samarbeid med andre instanser og profesjoner er viktig i forhold til elevens psykiske helse og psykososiale læringsmiljø. I tillegg har studentene en temaperiode om psykososialt læringsmiljø i løpet av emne 3.

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innbefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal studenten kunne reflektere over utfordringer i lærerrollen, i klasseledelse og metoder for undervisning og læring som følge av utvikling i teknologien.

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studentene på et framtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes undervisning være organisert i klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt stor vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid som gjennom for eksempel muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og ulike case også der bruk av teknologi inngår, er sentralt i faget. Individuelle skriveoppgaver med lærer og/eller studentrespons er sentralt i arbeid med faget.

Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale lærerutdanningstemaer belyses ut fra ulike faglige perspektiv og som knyttes til relevante arbeidsformer for temaet. I flerfaglige prosjekt inngår ulike organiserings- arbeidsformer som felles kurs, klasse og gruppearbeid.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se Universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Ved flerfaglige arbeidskrav, se nærmere omtale.

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner, og dette er også et arbeidskrav. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Kravet til deltakelse på fagovergripende tema er knyttet til eksamenene i pedagogikk og elevkunnskap de tre første semestrene i studiet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se den enkelte emneplan for informasjon om vurderings-/eksamensformer.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A, Fremragende: Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B, Meget god: Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C, God: Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D, Nokså god: Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E, Tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F, Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Den praktiske undervisningen foregår gruppevis med faglærer.

Det forutsettes aktiv bruk av video ved selvstudium. Det blir gitt fortløpende tilbakemeldinger fra faglærerne på studentenes tegnspråklige produksjon. Den praktiske undervisningen gis i hovedsak på norsk tegnspråk, den teoretiske undervisningen også på norsk. Det forventes at studentene ikke bruker talespråk i timer der undervisningen blir gitt på norsk tegnspråk. Det benyttes tolk ved behov.

Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på norsk tegnspråk. Tavle, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Utstyr som hørselsvern og ørepropper (til utlån) vil benyttes i perioder.

Det gjøres oppmerksom på at visse aktiviteter som er tilknyttet FoU-oppgaven i emnet Norsk tegnspråk 2 (informasjonsmøter, metodeundervisning m.m.), kan finne sted allerede i høstsemesteret.

Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Arbeidskrav

• Studentene skal levere til faglærer og få godkjent tre praktiske arbeidskrav. To av arbeidskravene er gruppeoppgaver, som går ut på å produsere en video på 2,5-3 minutter der gruppemedlemmene samtaler på tegnspråk om et oppgitt tema. Av praktiske grunner bør gruppen bestå av to studenter. Tilbakemeldinger blir gitt av faglærer på den ene av gruppevideoene, av en annen gruppe på den andre. Det tredje arbeidskravet er en individuell video på norsk tegnspråk på 1,5-2 minutter om et oppgitt tema. Tilbakemelding her blir gitt av faglærer.
• Studentene skal levere en individuell skriftlig hjemmeoppgave på 1500-2000 ord. Temaet skal være godkjent av faglærer på forhånd.

Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Avsluttende vurdering i emnet gjennomføres i høstsemesteret. Eksamen består av følgende to deler, der første del teller 2/3 og andre del teller 1/3:

• Del 1: En individuell muntlig eksamen på norsk tegnspråk. Varighet: om lag 105 minutter (90 minutters forberedelse i språklaboratorium + om lag 15 minutters møte med sensorene)
• Del 2: En individuell tre dagers hjemmeeksamen på 1500-2000 ord. Eksamenen kan også leveres som videofil på norsk tegnspråk med et omfang på 9-12 minutter. Valg av eksamensspråk skal avklares med faglærer innen en gitt frist.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skolestart for 6-åringen er en viktig milepæl i barns liv. Barna er i en overgangsfase fra barnehagebarn til skolebarn som skal være fylt med utvikling og læring for hvert enkelt barn. Det er avgjørende at skolen anerkjenner barnas kunnskap og erfaringer når de kommer til skolen og at kjente arbeidsmåter fra barnehagen videreføres. Pedagogiske prinsipper som bør prege begynneropplæringen (1.-4.trinn) er en lekende, oppdagende og fysisk aktiv tilnærming til læring. I dette emnet arbeider studentene spesielt med begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk med støtte fra faget pedagogikk og elevkunnskap. Tidlig innsats og progresjon i elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse er også viktige prinsipper i pedagogikk og elevkunnskap.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sammenhengen i utdanningsløpet og overgangen fra barnehage til skole
• har kunnskap om lek og lekens betydning for elever i småskolen
• har kunnskap om betydningen av skole-hjem samarbeid i begynneropplæringen
• har kunnskap om didaktiske prinsipp som er aktuelle i begynneropplæringen
• har kunnskap om sosiale, emosjonelle og kroppslige dimensjoner ved elevenes læring
• har kunnskap om ulike lærevansker og atferdsutfordringer
• har kunnskap om flerspråklighet og flerspråklig utvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende prinsipper om utforskende og lekende læringsprosesser og begrunne didaktiske valg i teori om begynneropplæring
• kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å etablere god klasseledelse fra skolestart og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene
• kan begrunne didaktiske valg i arbeid med barn med lære- og atferdsvansker
• kan legge til rette for vennskap og inkluderende relasjoner mellom barn i skolehverdagen
• kan legge til rette for samspill og dialogisk undervisning
• kan tilrettelegge for begynneropplæring i en flerspråklig kontekst

Generell kompetanse

Studenten

• kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling
• har innsikt i hvordan de første årene i skolen danner grunnlaget for barnets sosiale og faglige mestring

InRetten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. For å kunne avlegge eksamen i emne 3 må følgende tre arbeidskrav være godkjent:

Arbeidskrav 1: Flerfaglig arbeid med begynneropplæring

En flerfaglig gruppeoppgave knyttet til fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap om begynneropplæring. Utgangspunktet for arbeidskravet er to observasjonsdager i 1. klasse. Arbeidskravet inneholder en skriftlig oppgave med et omfang på 3000 ord +/- 10 %. Formålet med oppgaven er å få reflektert over flerfaglige perspektiver knyttet til begynneropplæring.

Dersom oppgaven ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn én gang til.

Målform: Valgfri.

Arbeidskrav 2

En skriftlig gruppeoppgave knyttet til praksis i barnehage (1500 ord +/- 10 %). Innholdskrav beskrives nærmere i oppgaveteksten. Formålet med arbeidskravet er at studenten gjør seg kjent med barnehagebarns forutsetninger ved overgangen til skolen.

Arbeidskrav 3

Arbeidskravet er knyttet til fagene IKT og PEL. Det består av to deler og utføres individuelt.

3a: Observasjon

I løpet av praksisperioden skal hver enkelt student gjøre en observasjon som kan relateres til temaet, tilpasset opplæring.

3b: Presentasjon

I etterkant av praksis skal hver enkelt student bruke observasjonen til å lage en digital presentasjon. Presentasjonen leveres individuelt på Canvas og presenteres i gruppe i klassen.

Pensumlitteratur og refleksjon knyttes til presentasjonen.

Innholdskrav, framgangsmåte og kriterier beskrives nærmere i oppgaveteksten.

Formålet med arbeidskravet er at studenter får kunnskap om hvordan de kan ta i bruk et bredt spekter av pedagogiske tilnærmingsmåter for å kunne tilpasse undervisningen til et stort mangfold av elever.

Arbeidskravene vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskravene innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. For nærmere beskrivelse av arbeidskrav se fagplanen.

Obligatorisk 4: Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % forelesninger/faglige aktiviteter knyttet til dette emnet. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Fagovergripende tema

I programplanen er det beskrevet ulike fagovergripende temaer på de ulike studieårene. Det er krav om deltakelse i disse faglige aktivitetene. Knyttet til emne 3 er følgende faglige aktiviteter:

• kurs i forskningsmetode (aksjonsforskning-læring)
• lesegruppe
• kurs i kroppsøving. Studentene skal ha kunnskap om begynneropplæring. For å oppnå dette skal studiet blant annet gi studentene innsikt i betydningen av barns behov for læring gjennom lek og aktiv fysisk utfoldelse. Det arrangeres et kurs i kroppsøving for å bidra til at studentene oppnå dette. Rammene for kurset kommer frem i eget skriv.
• tema psykososialt miljø

INTER1200

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må snarest mulig ta kontakt med faglærer.