EPN-V2

M5GNO1200 Norsk, emne 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Norwegian, Subject 2
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Fagplanen som høyrer til dette emnet er lagt på emne M5GNO1100 Norsk, emne 1.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kva som kjenneteiknar eit utval skjønnlitterære tekstar, på nynorsk og bokmål, og i Norden, i ulike sjangrar og medium, for barn, unge og vaksne
  • har omfattande kunnskap om lesing og om kva rolle fiksjonstekstar har i tekstopplæringa
  • har kunnskap om litteraturhistorie og omfattande kunnskap om litteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
  • har brei kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
  • har kunnskap om sentrale omsette barne- og ungdomsbøker på norsk
  • har kunnskap om samisk litteratur og kultur
  • har kunnskap om relevante teoriar for munnleg opplæring
  • har kunnskap om retorikk, munnlege tradisjonar, opplesing, stemmebruk og drama som metode

Ferdigheter

Studenten

  • kan bruke kunnskap om litteratur i fagleg arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
  • kan legge til rette for at elevane får lese, skrive og samtale om fiksjonstekstar i ulike sjangrar og medium
  • kan kartlegge og vurdere leseferdigheiter og gi læringsfremjande respons
  • kan legge til rette for at elevar får lese og skrive fiksjonstekstar for ulike formål og i ulike sjangrar og medium
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere arbeid med skjønnlitteratur frå ulike perspektiv og for ulike formål
  • kan grunngje kvifor fiksjonstekstar utgjer ein viktig del av tekstopplæringa
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og reflektere over norskundervisning i sentrale emne og gjere greie for elev- og trinntilpassa fagdidaktiske val
  • kan formidle fagstoff om fiksjon i relevante uttrykksformer

Innhold

Emne 2 tar føre seg det særskilde ved fiksjonstekstar og grunngivingar for at lesing av fiksjonstekstar er sentral i norskopplæringa. Elevar omgir seg med eit mangfald av fiksjonstekstar gjennom bruk av ulike medium fordi desse tilbyr oppleving. Eit didaktisk mål i undervisningssamanheng er å styrke elevane si fiksjonsforståing ved å utvikle deira tolkande, analytiske og kritiske haldning. Ei slik haldning øver opp kontekstmedvit og retorisk medvit. Litteraturpensum skal dekkje litteratur på bokmål, nynorsk, dansk og svensk samt eldre og yngre litteratur. Pensum skal dekkje bøker av mannlege og kvinnelege forfattarar

  • Lesestrategiar og teoriar om lesing
  • Barnelitteratur, ungdomslitteratur og litteratur for vaksne
  • Litterære sjangrar: epikk, drama og lyrikk
  • Litteraturhistorie og kanon
  • Skjønnlitteratur i nordisk perspektiv
  • Litteraturteori og litteraturdidaktikk
  • Teori om munnlege ferdigheiter

Arbeids- og undervisningsformer

Sjå fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen har som vilkår godkjente arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

  • Mappeskriving: Fire tekstar knytt til arbeid med fiksjon. Individuelt.Respons med bruk av digitale verktøy. Målet er oppøving i lesing av, skriving om og vurdering av skjønnlitterære tekstar, og erfaring med mappe som vurderingsform. Målform: nynorsk. Omfang for kvart arbeidskrav: Frå 800 til 3000 ord. Sjå nærare instruksar i Mappeskrivdokumentet.
  • Individuell framføring av munnleg forteljing. Målet er å kunne fortelje utan manus og formidle tradisjonsstoff til medstudentar og elevar. Omfang: ca. 5 minutt per student.

Vurdering og eksamen

Emnet gir en oversikt over struktur og reaktivitet av organiske molekyler. I laboratoriekurset utføres organiske synteser og man bruker UV- og IR-spektrofotometere.

Hjelpemidler ved eksamen

Godkjent laboratoriekurs i KJPE1300 Generell kjemi eller tilsvarende kunnskaper.

Vurderingsuttrykk

Etter å ha gjennomført dette emnet skal studenten ha følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • kjenner til struktur, stereokjemi og bindingsforhold i organiske molekyler.
  • kjenner til organiske syrer og baser
  • kjenner til reaksjoner med alkaner, alkener, alkyner, haloalkaner, aromatiske forbindelser, alkoholer, fenoler, etere, tioler, aldehyder, karboksylsyrer, karboksylsyrederivat og aminer
  • kjenner til utstyr som benyttes i organisk kjemi og hvordan dette brukes
  • vet noe om planlegging og utførelse av organiske synteser  
  • kan holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor organisk kjemi

Ferdigheter

Studenten:

  • kan utføre organiske synteser etter en litteraturforskrift
  • kan sjekke identitet og renheten av et synteseprodukt ved fysikalske målinger og spektroskopi
  • kan rapportere resultatet av eget laboratoriearbeid slik at det kan reproduseres av andre

Generelle kompetanse

Studenten:

  • kan anvende kunnskaper om molekylers reaktivitet til vurdere alternative synteser mot hverandre og velge synteser som gir liten risiko med hensyn til sikkerhet, helse og miljø
  • kan vurdere eget arbeid og eventuelt forslå tiltak til forbedring av en eksisterende prosedyre
  • kan muntlig og skrifte formidle resultat av et laboratoriearbeid både for kjemikere og ikke-kjemikere
  • kan gjennom holdninger til og kunnskaper om organisk kjemi bidra til god praksis med hensyn på helse, miljø og sikkerhet på en arbeidsplass

Sensorordning

Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger.