M5GMT1300 Matematikk, emne 3 Emneplan

FAGPLAN Matematikk (60 studiepoeng)Mathematics (60 ECTS credits) Emnekoder: M5GMT1100, M5GMT1200, M5GMT1300 og M5GMT2100 (2. studieår)/M5GMT3100 (3. studieår) Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 2. oktober 2017 Redaksjonelle endringer lagt inn 9. august 2019Gjeldende fra høstsemesteret 2019 InnledningFagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 av 1. september 2016, revidert 17. oktober 2018, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016. Gjennom studiet vil studentene få utvikle sin fagdidaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning på grunnskolens 5.-10 trinn. Matematikklærere skal legge til rette for matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og utviklingsarbeid, samt gjeldende læreplan. Studiet er erfarings- og forskningsbasert, det innebærer solid tilknytning til praksis. Matematikklærere må kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens 5.-10. trinn. Matematisk språk og tenkning utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Matematikklærere må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, og analysere forslag fra andre med tanke på holdbarhet og potensial. Studenten skal selv ha en reflektert forståelse av matematikken elevene skal lære og kunne gjøre faget tilgjengelig for alle elever. Undervisningen skal medvirke til at studentene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng slik at dette overføres til elevene i skolen. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser. I studiet vil ulike undervisningsmetoder, prinsipper for undervisning og bruk av hjelpemidler (teknologiske, pedagogiske etc.) bli presentert og drøftet. Gjennom matematikkundervisningen skal studentene bli i stand til å arbeide med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - ut fra fagets egenart. Bruk av ulike representasjoner er nødvendig for å gjøre matematiske begrep og ideer tilgjengelige for elever. For å utvikle sin matematiske forståelse og evne til problemløsning trenger elevene å arbeide med sammenhenger og overganger mellom ulike representasjoner. Studenten skal legge til rette for elevers arbeid med ulike representasjoner. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenking og drøfte matematikkens rolle i samfunnet. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Studenten skal kunne legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever. Dette skal føre frem til at som fremtidige matematikklærere skal studentene kunne invitere elever til å dele sin matematiske tenking, lytte til og vurdere denne med tanke på utvikling av elevenes matematisk kompetanse. Målgruppe Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. OpptakskravFaget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen. LæringsutbytteLæringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.Fagets innhold og oppbyggingMatematikk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn. For studenter som tar faget i 1. og 2. studieårMatematikk for trinn 5-10 tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår. Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoengHøst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoengVår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoengHøst: M5GMT2100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng For studenter som tar faget i 3. studieårMatematikk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår. Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoengHøst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoengVår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoengHøst og vår: M5GMT3100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng Fagovergripende tema med relevans for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 Klasseledelse og lærerrollen sett fra fagetStudenten skal utvikle ulike strategier for generell klasseledelse, i tillegg skal studentene i matematikk bli kjent med betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger. Tilpasset opplæringStudenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter i matematikk, slik at den tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål. Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølgingStudenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra lærerplanen. Studentene skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studenten skal få opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Det vil bli presentert ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Studenten må også forstå og bruke resultat fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling.Grunnleggende ferdigheterFaget skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen. Digital kompetanseDigital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes matematiske kompetanse i og med bruk av, digitale verktøy i læringsarbeidet. Det vil også innebære bruk av digitale verktøy til beregninger, problemløsing, simulering og modellering. Videre verktøy som fremmer utforsking og visualisering, tolking samt presentasjon av matematikk som for eksempel regneark, graftegnere og geometriprogrammer. Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommetStudentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Studentene skal få kompetanse og kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektiver i matematikkfaget. Studentene vil arbeide med regnealgoritmer og metoder fra ulike land og kulturer. Her er også historiske perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral.

Yrkesretting Gjennom studiet skal studentene få et bredere grunnlag for å forberede elevene til matematikkfaglig valg i videregående opplæring. Studiet skal bidra til å se hvilke valgmuligheter elevene har både når det gjelder studiespesialisering og yrkesfag. Studentene skal få erfaring med hvordan man kan legge til rette for å ha en praktisk tilnærming til matematikken. Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fagI studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk. Utdanningen gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk knyttet til 1-4. trinn og tilsvarende knyttet til videregående opplæring. Studenter arbeider i emne 1 med tall, tallforståelse og tallregning og gis i oppdrag å undersøke hvordan elever tenker og hvilke strategier de bruker tidlig på 5. trinn. Likeledes arbeides det med ulike tema fra videregående skole som matematisk analyse. Estetiske arbeidsmåterMatematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og kreative aktiviteter. I emne 4 har studentene et praktisk estetisk arbeidskrav.

Internasjonale perspektiverMatematikk er en del av vår globale kulturarv. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om læring og undervisning i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller skandinavisk. I faget arbeides det med sammenlikning og analyse av matematikkundervisning i ulike kulturelle kontekster. Praksistilknytning I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever. I studiet er det obligatorisk innleveringer av oppdrag prøvd ut i skolen. Hensikten med disse er utprøving av fagdidaktiske temaer som en viktig del av faget. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning, samt oppdragene trekkes inn som en del av undervisningen. Forskningsforankring Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning og utviklingsarbeid i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning og utviklingsarbeid. Dette vektlegges i lesegrupper i pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Studentene arbeider med obligatoriske oppdrag hvor de skal benytte forskningslitteratur til å drøfte og analysere ulike aspekter ved undervisningskunnskap i matematikk. Studiet avsluttes med et større utviklingsarbeid i emne 4. Psykososialt læringsmiljøGjennom studiet arbeides det med utvikling av sosio-matematiske normer og med klasserommets matematiske praksiser. Hvordan man kommuniserer med elevene står sentralt. Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir veldig synlig. Dette knyttes inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I studiet arbeides det med matematikkvansker og med matematikkangst. Studentene har en temauke om barn, ungdom og helse i løpet av 3. semester. Bærekraftig utviklingMatematikk er en viktig del av samfunnsområder som teknologi, energiforvaltning og byggevirksomhet. Solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for en bærekraftig utvikling av samfunnet. I emne 3 er kritisk matematikkforståelse en del av emnet statistikk. PraksisopplæringDen veileda praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer på 5.-10. trinn med spesiell vekt på å bli matematikklærer. Temaer for undervisning og praksisopplæring knyttet til matematikk er blant annet å planlegging og gjennomføring av undervisning, ulike arbeids- og vurderingsformer, ulike læringsprosesser, differensiering, tilpasset opplæring og spesialundervisning i matematikk. Praksisopplæring er ellers nærmere beskrevet i programplanen. SkikkethetsvurderingLærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

ArbeidskravArbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Læringen i matematikkstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Matematikk trinn 5-10 har derfor følgende krav om deltakelse:Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan kreve oppmøte. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.Vurderings-/eksamensformerNærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan. Vurderingskriterier for emne 1-4 for studenter som tar faget i 1. og 2. studieår Vurderingskriterier for emne 1-3 for studenter som tar faget i 3. studieårA, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god kunnskap og svært god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med solid evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt. B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god kunnskap og meget god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med meget god evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt. C, God: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med evne til refleksjon, forståelse og innslag av selvstendig tenking. Kandidaten behersker bruken av disse elementene. D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med viss grad av evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse elementene. E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten viser begrenset evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse elementene. F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i faglig og fagdidaktisk innhold med svært liten evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen. Vurderingskriterier for emne 4 for studenter som tar faget i 3. studieårA, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig. B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig. C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig. D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig. E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig. F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet. Rettigheter og plikter ved eksamenStudentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Algebra og funksjonslære

• Ulike funksjonstyper som polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmefunksjoner.
• Kalkulus. Derivasjon og integrasjon.

Kombinatorikk og sannsynlighetsregning.

Statistikk og kvantitativ metode.

Didaktiske temaer som behandles spesielt i dette emnet

• Eksperimentering og tilrettelegging
• Matematisk modellering

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Kalkulator er tillatt hjelpemiddel.

FAGPLAN

Praksisstudium for trinn 5-10

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Studieprogramkode: M5GLU

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.

;

Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.

Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.

;

I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.

;

I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

;

Organisering og arbeidsmåter

;

Observasjon

Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.

;

I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.

Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Undervisning

Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. Første studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter første studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en avgrenset periode.

;

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.

I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Praksisskolen som læringsarena Hele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.

;

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.

;

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.

;

Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra høyskolen. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden

;

Samarbeid mellom praksisskole og høgskole

Studentenes læringserfaringer på høgskole og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at rektorer, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

;

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

;

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

;

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

;

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. ;Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

Siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i høgskolens LMS system.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

;

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

;

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

;

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

;

Obligatorisk deltakelse

Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger for trinn 1-7 og 5.-10 krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon. Fem dager av praksis kan legges til videregående skole med vekt på overgang mellom skoleslagene.

;;;;;;;;;;;

Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. (jfr gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen)

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

;

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

;

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

;

Antall forsøk bestå praksis Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4)

;

Internasjonalisering

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.

;

Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom høgskolen i Oslo og Akershus og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.

Læringsutbytte for praksis i syklus I

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieåra er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10. Dette omhandler:

;

- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

- Klasseledelse

- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

;

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

;

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

;

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

;

Praksisstudium for første studieårDet første studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 5. -10. trinn med spesiell vekt på å bli lærer i det faget studenten har valgt - fag 1 (norsk, matematikk eller engelsk).

;

Lærerrollen

• Læreroppgaver i skolen
• Kontaktlærerrollen

Klasseledelse

• Individuelle elevforutsetninger i klassen
• Relasjonsbygging
• Strukturere undervisningstimer

Undervisning (fokus på studiefag)

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Arbeidsformer i fag
• Vurderingsformer i fag
• Differensiere i fag

Praksisstudium for andre studieår

Det andre studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret.

;

Lærerrollen

• Lokalt læreplanarbeid
• Skole hjem samarbeid
• Skolens læringsmiljø

;

Klasseledelse

• Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
• Inkluderende læringsmiljø ;

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
• Læringsprosesser i fag
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Praksisstudium for tredje studieår

Det tredje studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da bla pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.

;

Lærerrollen

• Profesjonsetikk
• Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
• Endrings- og utviklingsarbeid (oppgave)

;

Klasseledelse -;;;; Klasseledelse og fag -;;;; Samhandling i klasserommet

;

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Dybdelæring
• Bruk av digitale verktøy
• Kartleggingsverktøy i fag (lokale og nasjonale)

Læringsutbytte for praksis i syklus 2

De to siste studieårene, fjerde og femte studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

;

Dette omhandler:

- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

- Utvikling av endringskompetanse

;

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
• har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

;

FERDIGHETER

Studenten

• kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
• kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

;

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
• kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
• kan kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

;

Praksisstudium fjerde og femte studieår

Det fjerde og femte studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres vanligvis som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i fjerde og femte studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.

;

Læringsledelse

• Læringsstrategier i fag
• Dybdelæring
• Læringsmiljø
• Vurdering for læring med digitale verktøy

;

Endrings- og utviklingsarbeid

• Plan for trinn/klasse overtakelse
• Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
• Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
• Forskende tilnærming til undervisning

Se fagplanen.