M5GMT1300 Matematikk, emne 3 Emneplan

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Beskrivelse av karakteruttrykk for deleksamenene er i fagplanens innledning.

Se fagplanen.

Ingen.

FAGPLAN

Praksisstudium for trinn 5-10

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Studieprogramkode: M5GLU

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.

;

Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.

Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.

;

I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.

;

I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

;

Organisering og arbeidsmåter

;

Observasjon

Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.

;

I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.

Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Undervisning

Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. Første studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter første studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en avgrenset periode.

;

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.

I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Praksisskolen som læringsarena Hele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.

;

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.

;

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.

;

Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra høyskolen. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden

;

Samarbeid mellom praksisskole og høgskole

Studentenes læringserfaringer på høgskole og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at rektorer, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

;

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

;

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

;

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

;

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. ;Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

Siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i høgskolens LMS system.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

;

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

;

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

;

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

;

Obligatorisk deltakelse

Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger for trinn 1-7 og 5.-10 krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon. Fem dager av praksis kan legges til videregående skole med vekt på overgang mellom skoleslagene.

;;;;;;;;;;;

Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. (jfr gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen)

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

;

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

;

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

;

Antall forsøk bestå praksis Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4)

;

Internasjonalisering

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.

;

Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom høgskolen i Oslo og Akershus og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.

Læringsutbytte for praksis i syklus I

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieåra er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10. Dette omhandler:

;

- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

- Klasseledelse

- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

;

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

;

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

;

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

;

Praksisstudium for første studieårDet første studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 5. -10. trinn med spesiell vekt på å bli lærer i det faget studenten har valgt - fag 1 (norsk, matematikk eller engelsk).

;

Lærerrollen

• Læreroppgaver i skolen
• Kontaktlærerrollen

Klasseledelse

• Individuelle elevforutsetninger i klassen
• Relasjonsbygging
• Strukturere undervisningstimer

Undervisning (fokus på studiefag)

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Arbeidsformer i fag
• Vurderingsformer i fag
• Differensiere i fag

Praksisstudium for andre studieår

Det andre studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret.

;

Lærerrollen

• Lokalt læreplanarbeid
• Skole hjem samarbeid
• Skolens læringsmiljø

;

Klasseledelse

• Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
• Inkluderende læringsmiljø ;

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
• Læringsprosesser i fag
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Praksisstudium for tredje studieår

Det tredje studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da bla pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.

;

Lærerrollen

• Profesjonsetikk
• Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
• Endrings- og utviklingsarbeid (oppgave)

;

Klasseledelse -;;;; Klasseledelse og fag -;;;; Samhandling i klasserommet

;

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Dybdelæring
• Bruk av digitale verktøy
• Kartleggingsverktøy i fag (lokale og nasjonale)

Læringsutbytte for praksis i syklus 2

De to siste studieårene, fjerde og femte studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

;

Dette omhandler:

- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

- Utvikling av endringskompetanse

;

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
• har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

;

FERDIGHETER

Studenten

• kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
• kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

;

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
• kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
• kan kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

;

Praksisstudium fjerde og femte studieår

Det fjerde og femte studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres vanligvis som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i fjerde og femte studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.

;

Læringsledelse

• Læringsstrategier i fag
• Dybdelæring
• Læringsmiljø
• Vurdering for læring med digitale verktøy

;

Endrings- og utviklingsarbeid

• Plan for trinn/klasse overtakelse
• Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
• Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
• Forskende tilnærming til undervisning

Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1 og skal bidra til fordypet kunnskap om praktisk arbeid og ferdigheter i verkstedene med tilhørende fagdidaktisk refleksjon. Emnet skal gi videre innsikt i fagets visuelle og materielle kulturforankring. Studenten skal i løpet av studiet videreutvikle egne praktiske ferdigheter - både analoge og digitale - og få erfaring med et utvalg av materialer, arbeidsmåter og tenkesett som gir læringsutbytte i tråd med læreplanen for trinn 1-7 og trinn 5-10. Fagdidaktisk refleksjon og forholdet mellom læreplan og profesjonspraksis problematiseres gjennom kritisk gransking av praksis og oppgaver, med fokus på undervisning, veiledning og vurdering. Sammenhenger mellom barns leik og læring løftes fram. Skapende arbeidsprosesser på verksteder knyttes til miljøbevisst bruk av materialer og produksjonsmetoder. Studiet vektlegger utvikling av evne til å oppfatte og forstå andres budskap og selv kunne kommunisere i visuelle og fysiske ytringsformer. Studenten blir i vesentlig grad utfordret til å lære i samhandling med andre. Forholdet mellom læreplan og profesjonspraksis problematiseres. Fagdidaktisk refleksjon er en integrert del av oppgaver, praktisk undervisning, veiledning og vurdering. Utforskende arbeid skal fremme studentens læring, selvstendighet, oppfinnsomhet, analytiske ferdigheter, gjennomføringsevne og kritiske refleksjon. Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder skal bidra til utvikling av studentens selvstendighet, analytiske evner og kritiske refleksjon.

Deleksamen 1 (det praktiske utviklingsarbeidet) tar utgangspunkt i et selvvalgt emne innenfor gitt ramme som skal være tett knyttet til tema for deleksamen 2 (FoU-oppgaven). Formålet med det praktiske utviklingsarbeidet er at studentene skal arbeide praktisk skapende i et konkret materiale/konkret medium innenfor ett eller flere av fagets kjerneelementer håndverksferdigheter, kunst- og designprosesser, visuell kommunikasjon og kulturforståelse. Verkstedarbeid og utvikling av håndverksferdigheter - og håndlag i vid betydning - er sentralt. I tillegg knyttes tematikken til relevant fagstoff og didaktikk. Studenten arbeider parallelt med Praktisk utviklingsarbeid og FoU-oppgaven. Innholdet i undervisningen favner begge disse områdene.

Deleksamen 2 (FoU-oppgaven) har et omfang på 7000 ord (+/- 10%). Kunst og håndverk er et praktisk, estetisk og visuelt fag, og den skriftlige rapporten skal derfor også inneholde bilder. Bildene kan være i løpende tekst og/eller som vedlegg. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et kunst og håndverksfaglig problem som er relevant i grunnskolen. Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer innenfor kunst og håndverksfaget, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Se fagplanen.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGKH2100 Kunst og håndverk 1, emne 1.

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 mens de fortsatt er aktive på Kunst og håndverk 1, kan få opptak uten å ha fullført Kunst og håndverk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 krever fullført Kunst og håndverk 1 eller tilsvarende. Dersom Kunst og håndverk 1 og Kunst og håndverk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kunst og håndverk 1 er bestått før studenten begynner på Kunst og håndverk 2.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kunnskap felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• har kunnskap om ideutvikling, relevante forskningsmetoder, vurderings- og presentasjonsformer og om hvordan egne skapende prosesser kan være utgangspunkt for refleksjon og utviklingsarbeid
• har kunnskap om hovedretninger innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst i ulike kulturer til ulike tider, og om den kommunikasjonen som ligger i slike visuelle, taktile og tredimensjonale uttrykk
• har kunnskap om hvordan lys, rom og farger påvirker læring og om hensiktsmessig organisering av verksteder og skolens øvrige ute- og innemiljø

Kunnskap særlig rettet mot trinn 1-7

Studenten

• har kunnskap om å anvende grunnleggende ferdigheter rettet mot barn og unges lærings- og erkjennelsesformer, tilpasset deres livsverden
• har kunnskap om analoge og digitale uttrykksformer i begynneropplæring

Kunnskap særlig rettet mot trinn 5-10

Studenten

• har kunnskap om barn og unges lærings- og erkjennelsesformer, formspråk, kulturelle identitet og skapende evner
• har kunnskap om analoge og digitale plattformer for formidling og kommunikasjon mot de unges livsverden

Ferdigheter

Ferdigheter felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• kan utnytte materialers og mediers egenskaper og kvaliteter, vise innsikt i egne skapende prosesser og anvende denne innsikten i undervisnings- og utviklingsarbeid
• kan formidle, analysere og vurdere design, arkitektur og kunst i relevante lokale og globale kunst- og kulturhistoriske sammenhenger
• kan forklare og demonstrere hvordan regning og geometri kan brukes og defineres innenfor fagets egenart
• kan anvende digitale og analoge verktøy i visuell kommunikasjon og som redskap i arbeid med flater, layout, og ulike skrifttyper
• kan bruke fagspråk sikkert og funksjonelt, vurdere kvalitet på lærebøker og læremidler og holde seg oppdatert på relevant faglitteratur og forskning

Ferdigheter særlig rettet mot trinn 5-10

Studenten

• kan planlegge og tilrettelegge for læring i kunst og håndverk med utgangspunkt i elevenes livsverden på måter som ivaretar tilpasset opplæring og fremmer samarbeid, demokrati og likeverd

Generell kompetanse

Generell kompetanse felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• kan veilede og stimulere og tilpasse opplæringen til elevers opplevelse, skapende mot og oppmuntre til oppfinnsomhet og gjenskapende arbeid i tråd med globale og lokale utfordringer
• er orientert innenfor fagrelevant forskning og bruker gjeldende læreplaner for grunnskolen som utgangspunkt for faglig utviklingsarbeid med forskningsmessig og etisk tilnærming
• viser endringsvilje og engasjement for kontinuerlig faglig selvutvikling og har motivasjon for utvikling av skolens faglige, pedagogiske og fysiske fellesskap

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 1

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før deleksamen 1 (det praktiske utviklingsarbeidet) kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for utviklingsarbeidet. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn/arbeide med og undersøke, metode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign. Notatet skal synliggjøre en tett forbindelse mellom Praktisk utviklingsarbeid og FoU-oppgaven, samt selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum skal utgjøre ca. 500 sider.

Følgende faglige aktiviteter har krav om deltakelse i tilknytning til deleksamen 1:

• Deltakelse på workshops fastsatt i gjeldende semesterplan.
• Deltakelse på fagseminarer fastsatt i gjeldende semesterplan.
• Deltakelse på minimum to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Presentasjon av Praktisk prosjekt på delingsseminar.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før deleksamen 2 (FoU-oppgaven) kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign. Notatet skal vise en tett sammenheng mellom Praktisk prosjektarbeid og FoU-oppgaven.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Følgende faglige aktiviteter har krav om deltakelse i tilknytning til deleksamen 2:

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Deleksamen 1: Alle.

Deleksamen 2: Alle.