M5GMT1200 Matematikk, emne 2 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

I dette emnet behandles ulike aspekter ved brøk, sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet grundig. Særlig viktig er arbeid med ulike representasjoner for brøk, resonneringsstrategier knyttet til brøk og forhold, og hvordan elever utvikler forståelse av proporsjonalitetsbegrepet. Videre arbeides det med ulike innfallsvinkler til algebra og med funksjonsbegrepet. Utvikling av matematisk språk og tenkning gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse er sentralt i emnet. I dette emnet behandles også perspektiver knyttet til analyse av elevers matematiske utvikling. Likeledes behandles ulike teorier om hva lærerkompetanse i matematikk kan innebære.

Det følgende er spesielt relevant for deleksamen I i emne 2 (se punktet «Vurdering» under), hentet fra Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, (Nasjonalt råd for Lærerutdanning, 2018):

«Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 5.-10. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.»

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

Generell Kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Se fagplanen.

Bachelorprosjektet i Drama- og teaterkommunikasjon inneholder to komponenter (30 stp):

Komponent 1. Enten:

A) et av studentens valgemner og/eller et tydelig dramapedagogisk eller teaterfaglig prosjekt

Eller

B) en fordypning i den didaktiske teaterformen Teater i undervisningen (TiU) (ett min. og max. antall studenter)

Komponent 2. Anvendt praksis, forskningsmetode og oppgaveskriving

Utdypning komponent 1 av Bachelorprosjektet:

Bachelorprosjektet er knyttet til et av de valgte fordypningsemnene i drama- og teaterkommunikasjon (figurteater, maskespill, fortellerkunst eller regi) eller fordypning i teaterformen Teater i undervisningen. I bachelorprosjektet del 1 skal studenten gjennomføre en anvendt praksis som kan være en kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid, her vektlegges det anvendte perspektivet gjennom å fokusere på samfunnsrelevansen og samfunnsoppdraget. I bacheloroppgaven analyseres den anvendte praksisen.

Utdypning komponent 2 av Bachelorprosjektet: Bacheloroppgave med anvendt praksis, forskningsmetode og oppgaveskriving.

I bachelorprosjektet del 2 skal studentene utforske en problemstilling knyttet til et av de tidligere valgte fordypningsemnene eller fordypning i TiU. Sentralt står anvendt praksis og forskningsmetodisk teori i en estetisk og didaktisk kontekst. Gjennom arbeidet med Bachelorprosjektet del 2 skal studentene utvikle evnen til å anvende praksis i felten, akademisk refleksjon og skriftliggjøring av praksis. Skriftliggjøringen vil særlig være knyttet til samspillet mellom teori og empiri i utforskningen av drama/teaterfaglig arbeid, i og utenfor kunst- og didaktiske institusjoner. Undervisningen vil fokusere på fortolkning, etnografiske studier, forskningsetikk og bruk av estetiske referanser og dokumentasjonsformer. Studentene vil bli kjent med metoder som: «Den reflekterte praktiker», Case study, aksjonsforskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Den skriftlige oppgaven har et omfang på 6000-8000 ord. ¿

I bachelorprosjektet skal studentene benytte seg av den praktiske og teoretiske kompetansen de har tilegnet seg gjennom hele studieløpet.

Emnet kan ikke tilbys som enkeltemneopptak.

Bestått 150 studiepoeng fra emner i programmet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om drama/teaterfaglig arbeid i en didaktisk og samfunnsmessig kontekst
• har kunnskap om sammenhenger mellom vitenskapelige og kreative skapende prosesser
• har kunnskap om estetiske virkemidler og dramaturgi sett i forhold til studieretningsvalget eller TiU
• har kunnskap om forskningsdesign til bacheloroppgaven
• har kunnskap om balansen mellom praksis og teori i utforskningen av et estetisk- og didaktisk felt

Ferdigheter

Studenten:

• kan utvikle selvstendige konsepter for drama/teaterarbeid og anvende disse i en samfunnsmessig kontekst sett i forhold til studieretningsvalget eller TiU
• har ferdighet i å planlegge, gjennomføre og kritisk analysere eget praktisk estetisk arbeid
• kan analysere data og velge ut relevant teori
• kan benytte seg av forskningsmetoder, gjøre metodiske valg og refleksjoner i en undersøkelse av et interesseområde innen studieretningsvalget eller TiU
• kan strukturere og ferdigstille en bacheloroppgave der formulert problemstilling er besvart

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan samarbeide med andre og vise etisk bevissthet i drama- og teaterkommunikasjon
• har generell dramaturgisk kompetanse i en didaktisk og samfunnsmessig kontekst
• har innsikt i ulike formidlingsformer
• kan arbeide selvstendig og behersker uttrykksformens utfordring
• kan reflektere over og redegjøre for egen utvikling
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagfeltet

Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av selvstendig arbeid, egen praksis, veiledningssituasjoner og gjennom prosessorientert skriving knyttet til forskningsmetodisk arbeid. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet.

I bachelorprosjektet skal studentene gjennomføre og analysere egen kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid med tydelige estetiske knyttet til studieretningsvalget. De skal benytte seg av den kompetansen de har tilegnet seg gjennom hele bachelorløpet. De skal vise at de behersker flere deler av drama/teaterfaget og synliggjøre sitt kompetansenivå både praktisk og teoretisk.

Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg for eksamen:

• minimum 80% deltagelse på obligatorisk undervisning og seminar
• egen anvendt praksis på minimum 25 timer
• et muntlig framlegg av problemstilling og forskningsdesign
• formidle utprøving av en kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid i et seminar for medstudenter og faglærer.