M5GKP3100 Kroppsøving 2, emne 2 Emneplan

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge The student

• has thorough knowledge of important theoretical and empirical issues linked to inequality and power in the Global South
• has advanced research-based knowledge of global inequality and poverty

Skills The student

• is capable of explaining how theoretical perspectives and methodological approaches influence findings on the relationships between power and inequality in the Global South
• is capable of comparing and critically assessing theories and methods applied to studies of power and inequality
• is capable of analysing existing theories and perspectives with respect to connections between power and distribution in the Global South

General competence

The student

• is capable of transferring and adapting research questions and approaches from the analysis of power and distribution in developing regions to other geographical areas, including Norway and other OECD countries
• is capable of assessing, applying and disseminating new knowledge and academic perspectives related to the study of inequality and power

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GEN1100 Engelsk, emne 1.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• The student must give a presentation lasting 15-30 minutes (individually or as part of a group) of an article, chapter in a book etc. at a plenary session during the course.
• 80 % attendance requirement (see the programme description for more information)

The purpose of the oral presentation is to encourage students to engage in more oral activity and improve their oral presentation skills, and to present the academic content to a live audience in an organised and effective manner. The oral presentation is intended to help the student to acquire the skills specified in the learning outcomes for the course.

Kroppsøving 2, emne 2 består av:

• Aktivitetslære 2
• Fagdidaktikk 2
• Kropp og læring 2
• FoU-oppgaven

Aktivitetslære 2

• Ballspill 2 er en videreføring av ballkurset fra Kroppsøving 1, med fokus på nettspill og alternative ballspill. Studentene skal også utarbeide egenutviklede ballspill og gjennomføre studentstyrt undervisning.
• Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
• Akrobatikk og turn vil bygge videre på det grunnleggende fokuset fra Kroppsøving 1. Kurset vil ta for seg hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling.
• Alternative bevegelsesaktiviteter II er en videreføring av fokuset på kroppsøving I. Studentene vil få en bredere og mer allsidig erfaring med ulike bevegelsesaktiviteter.
• Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivsundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.

Fagdidaktikk 2

• Fagdidaktikk 2 bygger videre på flere av temaene fra fagdidaktikk 1. Studentene skal reflektere videre rundt begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum.
• Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget. Kurset skal også forberede studentene på å gjennomføre valid forskning innenfor sentrale temaer i faget.

Kropp og læring 2

• Kropp, bevegelse og aktivitet. Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.

• Kropp, bevegelse og funksjon. Temaet består av anatomi, bevegelseslære og motorikk, hvor man ønsker å skape en grunnleggende forståelse for hvordan man kan skape og utvikle en bevegelse både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

FoU-oppgaven

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om hvordan barn og unge lærer språk
• har kunnskap om sentrale dokumenter og ressurser for engelskfaget

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og funksjonelt i ulike sjangre
• kan planlegge, lede og kritisk vurdere varierte og differensierte læringsaktiviteter, også digitale, som fremmer dybdelæring og utvikling av de grunnleggende ferdighetene
• kan innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle tema til bruk i undervisningen, blant annet i tverrfaglige prosjekt
• kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant engelskfaglig forskningslitteratur og skrive akademiske fagtekster

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over egen læring og undervisningspraksis i lys av etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å kartlegge og tilrettelegge for elevers læring og utvikling
• kan vedlikeholde og utvikle egen språklig og didaktisk kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning

Letter grades ranging from A to F are used, with A being the highest grade and E the poorest pass grade, and F being a fail grade.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.

Læreren med forskerblikk

• Anvendt språklæringsteori
• Skriving og lesing som prosess.
• Lesing og skriving av akademiske fagtekster.
• Arbeid med utvikling og vurdering av alle grunnleggende ferdigheter i faget.
• Læreplan, læremidler og styringsdokumenter som ramme for utviklingsarbeid med problemstillinger i faget.
• Tverrfaglige prosjekter i undervisningen.

Sentralt i emnet er arbeidet med semesteroppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problemstilling som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave eller en oppgave som også er basert på empiri. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum.

En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Undervisningen i emne 4 for studentene som tar faget i 3. studieåret skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for FoU-oppgavearbeidet:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Se fagplanen.