EPN-V2

M5GEN2100 Engelsk, emne 4 Emneplan

Engelsk emnenavn
English, Subject 4
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2018/2019
Pensum
HØST 2018
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Fagplan

https://student.oslomet.no/m5glu-fagplan-engelsk-2018-2019

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har omfattende kunnskap om hvordan barn og unge lærer språk
  • har kunnskap om sentrale dokumenter og ressurser for engelskfaget

Ferdigheter

Studenten

  • kan bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og funksjonelt i ulike sjangre
  • kan planlegge, lede og kritisk vurdere varierte og differensierte læringsaktiviteter, også digitale, som fremmer dybdelæring og utvikling av de grunnleggende ferdighetene
  • kan bruke underveis- og sluttvurdering for å veilede elever i engelskopplæringen
  • kan innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle tema til bruk i undervisningen, blant annet i tverrfaglige prosjekt
  • kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant engelskfaglig forskningslitteratur og skrive akademiske fagtekster

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere kritisk over egen læring og undervisningspraksis i lys av etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
  • kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å kartlegge og tilrettelegge for elevers læring og utvikling
  • kan vedlikeholde og utvikle egen språklig og didaktisk kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning

Innhold

Læreren med forskerblikk

  • Anvendt språklæringsteori.
  • Kritiske og analytiske tilnærminger til litteratur og annen tekst.
  • Skriving og lesing som prosess.
  • Lesing og skriving av akademiske fagtekster.
  • Arbeid med utvikling og vurdering av alle grunnleggende ferdigheter i faget.
  • Læreplan, læremidler og styringsdokumenter som ramme for utviklingsarbeid med problemstillinger i faget.
  • Tverrfaglige prosjekter i undervisningen.

Sentralt i emnet er arbeidet med semesteroppgaven, som har et omfang på 7000 ord (+/- ti prosent). Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problemstilling som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave eller en oppgave som også er basert på empiri. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum.

En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Undervisningen i emne 4 for studentene som tar faget i 3. studieåret skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for FoU-oppgavearbeidet:

  • Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder.
  • Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole.
  • Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
  • Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket.

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurdering og eksamen

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Intern og ekstern sensor.

Vurderingsuttrykk

Pedagogikk fordypning 1:

Profesjonsrettet pedagogikk

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. desember 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. november 2020

Gjeldende fra høsten 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Profesjonsrettet pedagogikk omfatter et fellestema som gjelder alle fordypninger i pedagogikk i syklus 1, og et fordypningstema i profesjonsrettet pedagogikk. Profesjonsrettet pedagogikk danner samtidig grunnlag for en pedagogisk mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Profesjonsrettet pedagogikk er en fordypning som gir studentene innsikt i profesjonelt lærerarbeid i klasserommet, sosialpedagogisk arbeid og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Fordypningen utfyller emnene i pedagogikk og elevkunnskap og bygger videre på studentenes refleksjon. over egen utvikling av profesjonell kompetanse.

Fellestemaet Et klasserom for alle støtter studentenes utvikling av profesjonell kompetanse innenfor områdene inkludering, veiledning, og utviklings- og endringsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Profesjonsrettet pedagogikk (30 studiepoeng) består av ett emne, med temaene «et klasserom for alle» og fordypningstemaet «profesjonsrettet pedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i faget er basert på individuelt studiearbeid, gruppearbeid, forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og øvelser som for eksempel mikroundervisning.

Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse og felles drøfting av sentrale problemstillinger og faglige begreper.

Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Her vil det inngå arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring med bruk av teknologi. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gjennom studiet vil det være ulike arbeidskrav og krav til deltakelse.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

Emnet Profesjonsrettet pedagogikk (30 studiepoeng) er bygget opp av to deler:

  1. Fellestema - et klasserom for alle
  2. Fordypningstema - profesjonsrettet pedagogikk

Del 1. Fellestema - et klasserom for alle

Fellestemaet består av følgende tre deltemaer, som hver har følgende innhold:

Inkludering og klassen som fellesskap:

  • elevkultur for læring og danning
  • mangfold, likeverd og likestilling
  • den digitale dimensjonen i barn og unges hverdagsliv

Det profesjonelle møtet:

  • kommunikasjon og samhandling
  • pedagogisk veiledning
  • interprofesjonelt samarbeid

Utviklings- og endringsarbeid:

  • lokalt utviklingsarbeid
  • kritikk, analyse og handlingsrom
  • kreativitet og utforskende virksomhet

Del 2. Fordypningstema - profesjonsrettet pedagogikk 1

Fordypningstemaet består av følgende tre deltemaer, som hver har følgende innhold:

Tema 1: Lærerarbeid i et mangfoldig klasserom for alle

  • Profesjonskunnskap og profesjonsetikk
  • Klasseromsforskning
  • Dialogisk undervisning og læring
  • Fellesskap og ulikhet
  • Eleven og nye kompetanseområder

Tema 2: Sosialpedagogisk lærerarbeid

  • Oppvekst og sosialisering i dagens samfunn
  • Barn og unge i vanskelige livssituasjoner
  • Skolens arbeid med psykisk helse og livsmestring
  • Veiledning og profesjonell utvikling
  • Flerfaglig samarbeid

Tema 3: Ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

  • Pedagogiske fenomener
  • Lærerrollen i endring
  • Utdanningspolitiske rammer for skolens forsknings- og utviklingsarbeid
  • Praksisbaserte tilnærminger til forsknings- og utviklingsarbeid
  • Planlegging og analyse av utviklingsarbeid