M5GEN1100 Engelsk, emne 1 Emneplan

Engelsk (60 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Endringer godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 21. mars 2019

Revisjon godkjent på fullmakt av prodekan 14. januar 2020

Redaksjonell endring lagt inn 27. juni 2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Engelsk har en unik stilling som verdensspråk og gir oss anledning til å delta i det globale fellesskapet. Vi trenger engelsk i utdanning, arbeidsliv og fritid og for å utvikle mellommenneskelig kommunikasjon og forståelse i en verden i stadig endring. Engelsklærerens hovedoppgave er derfor å utvikle både sin egen og elevenes språklige, kommunikative og interkulturelle kompetanse.

Engelsk er et språk-, kultur-, og litteraturfag. Engelsklærere skal legge til rette for engelskundervisning i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid og gjeldende læreplan. Engelsklærerne må være trygge språkmodeller i klasserommet og ha innsikt i egne læringsstrategier. De må kunne lede læringsarbeidet i faget til beste for en mangfoldig elevgruppe, fra elevene starter på 5. trinn til de blir mer selvstendige språkbrukere mot slutten av barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Dette innebærer at lærerstudentene gjennom engelskstudiet skal få innsikt i hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av arbeidet med faget. Engelsklærerne må ha solid kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk og hvordan faget kan tilpasses aldersgruppen. De må også ha kunnskaper om det engelske språkets strukturer og om hvordan engelskspråklige tekster og andre kulturelle uttrykk kan benyttes for å fremme elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til kritisk refleksjon.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Engelsk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn.

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Engelsk for 5.-10. trinn tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår.

Høst: M5GEN1100 Engelsk, emne 1, 15 studiepoengHøst og vår: M5GEN1200 Engelsk, emne 2, 15 studiepoengVår: M5GEN1300 Engelsk, emne 3, 15 studiepoengHøst: M5GEN2100 Engelsk, emne 4, 15 studiepoeng

For studenter som tar faget i 3. studieår

Engelsk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår i all hovedsak sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår (emne 4 arrangeres separat).

Høst: M5GEN1100 Engelsk, emne 1, 15 studiepoengHøst og vår: M5GEN1200 Engelsk, emne 2, 15 studiepoengVår: M5GEN1300 Engelsk, emne 3, 15 studiepoengHøst og vår: M5GEN3100 Engelsk, emne 4, 15 studiepoeng (gjelder fra og med termin 2022 høst)

Emne 1 og 2 omfatter engelskundervisning for mellom- og ungdomstrinnet, med vekt på det som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres språkutvikling i engelsk. Emnet gir en innføring i engelskdidaktikk, språklige tema og et variert utvalg av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden. Utviklingen av egen språkferdighet og litteratur- og tekstkompetanse står sentralt. I tillegg dreier disse emnene seg om varierte aktiviteter og metoder for engelskopplæringen i grunnskolen.

Emne 3 og 4 bygger på de to første emnene og gir dypere innsikt i engelskdidaktiske spørsmål i opplæringen av elever på slutten av barneskolen (5.-7. trinn) og på ungdomstrinnet. Emne 3 og 4 omfatter videreutvikling av studentens egen språkferdighet og tekstkompetanse. Studentene vil videreutvikle sine kunnskaper om språkets strukturer, om litteratur og andre kulturelle uttrykk og om samfunnsspørsmål i engelsktalende land. Emnene gir økt erfaring i bruk av inspirerende og læringsfremmende aktiviteter og arbeidsmåter og økt innsikt i valg og bruk av tekster og andre læringsressurser.

Fagovergripende tema med relevans for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Klasseledelse i engelskfaget betyr å sikre alle elever de beste muligheter til å lære å forstå og bruke det engelske språket. Læreren må kunne skape gode arbeidsforhold og et inkluderende læringsmiljø der elevene trygt får bruke hele seg og utvikle sin kommunikative kompetanse på engelsk sammen med andre.

Tilpasset opplæring

Gjennom studiet utvikler studentene sin innsikt i hva det innebærer å gi tilpasset opplæring i engelskfaget. Studentene bevisstgjøres om hvilke didaktiske valg de kan foreta i engelskopplæringen ut fra de enkelte elevenes kognitive og sosiale utviklingsnivå og deres språklige og kulturelle bakgrunn.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studentene arbeider med vurdering for, av og som læring gjennom møtet med ulike typer elevtekster og får anledning til å øve seg på å gi læringsfremmende tilbakemeldinger med og uten karakter. De får kjennskap til formativ bruk av kartleggingsverktøy. Vurderingsarbeidet knyttes også opp mot studentenes egne praksiserfaringer.

Grunnleggende ferdigheter

Det å kunne lytte og forstå, snakke, lese og skrive er sentrale ferdigheter i språkfaget engelsk. Sammen med digital kompetanse og det å kunne regne i engelsk er de også grunnleggende for elevenes læring og utvikling. Studentene bygger sin egen kompetanse i og om de grunnleggende ferdighetene med relevans for engelskopplæringen i skolen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i engelsk rettet mot bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil bli brukt relevante digitale medier i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes profesjonsfaglig digitale kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere relevante digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. Studentenes skal ha et kritisk og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

I engelskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever lærer et andre- og tredjespråk og hva som kjennetegner undervisning i et mangfoldig klasserom fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Gjennom sine praksiserfaringer blir studentene mer bevisst elevers individuelle særtrekk, deres språklige og kulturelle bakgrunn og får anledning til å utvikle sitt engelskdidaktiske repertoar slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for alle elevene. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som en ressurs i engelskundervisningen.

Yrkesretting

Engelskopplæring vil ikke være helt det samme for elever som velger å utdanne seg til et yrkesfag som for elever som velger studieforberedende retning i videregående skole. Engelsk trinn 5-10 skal bevisstgjøre studentene på elevenes ulike behov når det gjelder framtidig yrkesvalg. Dette har konsekvenser for didaktiske valg av mål, innhold og arbeidsmåter i opplæringen.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder engelskfaget

Studiet tar sikte på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn og videre til videregående opplæring. Sentralt i dette arbeidet står kunnskap om elevenes utvikling i vid forstand, faglig progresjon og læringsfremmende vurdering.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske arbeidsmåter i engelskfaget kan fremme affektive mål som motivasjon, kreativitet og læreglede. Ved å legge vekt på innhold, arbeidsmåter og vurdering som involverer alle sanser i tillegg til rent kognitive prosesser, får studentene erfaring med ulike deler av faget. Estetiske arbeidsmåter kan være rollespill, der deltakerne får utforske andre perspektiver enn sine egne, og aktiviteter som gir rom for språkets lydlige og visuelle uttrykksformer.

Internasjonale perspektiver

En internasjonal orientering er sentral i engelskfaget, siden verdensspråket engelsk brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Faget henter det meste av sitt lærestoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder forskning, kulturkunnskap og et variert utvalg tekster. I løpet av studiet legges det til rette for et studieopphold ved en partnerskapsinstitusjon i et engelskspråklig land.

Praksistilknytning

Tilknytningen til praksisfeltet står sentralt i engelskfaget både når det gjelder fagdidaktisk innhold i studiet og i praksisperiodene ute i skolen. Studentene får der anledning til å prøve ut rollen som engelsklærer og som språkmodell. De får arbeide med valg og formidling av lærestoff, med å tilpasse opplæringen til mangfoldige elevgrupper og vurdere elevenes læring.

Forskningsforankring

Undervisningen i engelskfaget er forsknings- og utviklingsbasert. Pensumlitteraturen gir studenter basiskunnskap i fag og fagdidaktikk med innhold som fremmer kritisk tenkning. Studentene får anledning til å reflektere over og begrunne sitt praktiske lærerarbeid ut fra relevant teori. De blir kjent med vitenskapelige tenkemåter, metodisk framstilling og akademisk skriving på engelsk.

Psykososialt læringsmiljø

I engelskstudiet blir studentene del av et aksepterende læringsmiljø preget av høye forventninger, der de trygt kan utvikle seg i det tempoet som er naturlig for den enkelte. Dette kommer til uttrykk i en dialogisk tilnærming til deltakelse og i tilbakemeldinger på studieoppgaver. I praksisperiodene ute i skolen får studentene anledning til selv å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene.

Samiske forhold og rettigheter

I engelskstudiet er urfolk i engelskspråklige land et viktig tema. Studentene arbeider med dette temaet i tilknytning til noen av pensumtekstene. I den forbindelse er det naturlig å trekke forbindelseslinjer til vårt eget urfolk, samene, gjennom sammenlikning av språk, rettigheter, kulturer og levevilkår.

Bærekraftig utvikling

Kunnskap og bevissthet om hva som kjennetegner en bærekraftig utvikling har sin plass i engelskstudiet, blant annet som tema i flere av de litterære tekstene på pensum. I tillegg til kunnskapsformidlingen vil oppøvingen av studentenes evne til å stille kritiske spørsmål, analysere, se sammenhenger og identifisere utfordringer være en viktig del av utdanning til bærekraftig utvikling.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til skolespråket norsk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Et rikt og variert utvalg av tekster både til personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning for både gutter og jenter på 5.-10. trinn er en integrert del av studiet. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Undervisning, arbeidskrav og eksamen foregår og fullføres på engelsk. Studiearbeidet består av varierte arbeidsformer. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder (workshops) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egen hånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av arbeidskrav i form av ulike typer tekster. Studentene skriver, gjør muntlige opptak eller lager multimodale tekster som svar på relevante oppgaver i forkant som forberedelse til eller i etterkant som konsolidering av ulike undervisningstemaer. Antall arbeidskrav står i avsnittet "Arbeidskrav" under hvert emne. Det blir gitt krav til omfang på skriftlige tekster og antall minutters tale når det gjelder muntlige innlegg. Likeledes blir det gitt kriterier for godkjenning av disse som arbeidskrav.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringsprosessen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle fire emner i engelskfaget har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante tema.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter som er nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for emne 1, 2 og 3

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for emne 4

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Internett, og mer spesifikt world wide web, er grunnleggende for alle som skal jobbe med data behandling og IT. Arbeidsmarkedet forventer at programmerere har grunnleggende forståelse for utforming av nettsider. I dette kurset vil du lære å kode i HTML og CSS for å produsere samlinger av nettsider. Du vil bli introdusert til relevante krav for universell utforming, og god bruk av verktøy for programvareutvikling og versjonskontroll.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kjenner den sentrale rollen verdensveven og internet har i dagens databehandling
• er kjent med relevante verktøy for programmering og versjonskontroll av repositorier
• har grunnleggende kjennskap og erfaring med samarbeid i programvareutvikling som arbeidsform

Ferdigheter

Studenten kan:

• utforme en brukervennlig og universelt utformet løsning, i.h.t. lovkrav
• bygge nettsider med kjerneteknologiene HTML og CSS
• kan bruke verktøy for programmering og versjonskontroll av repositorier
• kan planlegge, organisere og gjennomføre små IT-prosjekter

Generell kompetanse

Etter gjennomført emne kan studenten:

• designe og kode et enkelt nettsted med statiske nettsider, ved hjelp av HTML 5 og CSS 3
• vurdere om et nettsted oppfyller kravene til universell tilrettelegging
• lage et nettsted i henhold til prinsipper for god struktur og interaksjonsdesign

Bestått emne SP1S6100

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Individuell skriftlig oppgave, tekst på 900 ord +/- 10 %. Formålet med oppgaven er drøfting av sentrale teoretiske begreper innen språklæring og -undervisning, utvikling av studentenes egne skriveferdigheter og arbeid med digital tekstbehandling.
• Oppgave i par i form av lydfil på 2-3 minutter fra hver student og skriftlig tekst på 500 ord +/- 10% fra hver student. Oppgaven fokuserer på arbeid med læreplanen og læremidler og læreren som språkmodell, samt utvikling av studentenes digitale kompetanse.
• Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Hjemmeeksamen

Et nettsted i henhold til krav gitt av emneansvarlig; arbeidsmengde tilpasset grupper av 3-5 studenter. Oppgaveteksten publiseres minimum 2 uker før innlevering.

Nettstedet med HTML, CSS og tilhørende filer, blir gitt en felles vurdering med én karakter. Vurderingen inkluderer en leveransens samsvar med kriterier, viste tekniske ferdigheter, gruppens evne til å følge nasjonale og internasjonale standarder for universell tilrettelegging, organisering av innhold og brukervennlighet, og evne til å kommunisere tydelig.

Karakteren kan påklages.

Ved ny og utsatt eksamen kan en annen eksamensform også bli benyttet eller en ny oppgave med en ny frist gis. Hvis muntlig eksamen benyttes kan denne ikke påklages.

Emnet har tre arbeidskrav som må være vurdert til godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

Et skriftlig gruppearbeid (grupper på 2 til 4 studenter) basert på en selvvalgt situasjonsbeskrivelse av en spesialpedagogisk utfordring (hypotetisk eller reell) der en kortfattet kartlegging og begrunnelse for valg av tiltak samt planlegging av gjennomføring av tiltaket inngår. Oppgaven skal ta utgangspunkt i relevant teori og forutsetninger både på individ- og systemnivå. Omfang 1600 ord +/- 10 % (litteraturliste kommer i tillegg).

Arbeidskrav 2

Et skriftlig gruppearbeid (samme gruppe som arbeidskrav 1), som beskriver gjennomføring og evaluering av valgte tiltak i en spesialpedagogisk utfordring. Dette arbeidskravet bygger videre på emnets første arbeidskrav. Omfang 1600 ord +/- 10 % (litteraturliste kommer i tillegg).

Arbeidskrav 3

Et skriftlig individuelt refleksjonsnotat om egen læringsprosess og læringsutbytte fra videreutdanningen. Omfang 750 ord +/- 10 % (litteraturliste kommer i tillegg).

Formålet med emnets arbeidskrav er at studentene viser kunnskap og kompetanse til å analysere en spesialpedagogisk utfordring samt å planlegge, implementere og evaluere relevante tiltak. Videre skal arbeidskravene få studentene til å reflektere kritisk over egen pedagogisk praksis og læringsprosess.

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80% av all organisert læringsaktivitet. Dette kravet begrunnes med at felles refleksjon og erfaringsutveksling i undervisningen er en sentral komponent i hvordan læring skjer i løpet av studiet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20% og 30% vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30% vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

Gradert skala A-F

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.