M5GEN1100 Engelsk, emne 1 Emneplan

FAGPLAN

Matematikk (60 studiepoeng)

Mathematics (60 ECTS credits)

Emnekoder: M5GMT1100, M5GMT1200, M5GMT1300 og M5GMT2100 (2. studieår)/M5GMT3100 (3. studieår)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 2. oktober 2017

Redaksjonelle endringer lagt inn 9. august 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 av 1. september 2016, revidert 17. oktober 2018, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom studiet vil studentene få utvikle sin fagdidaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning på grunnskolens 5.-10 trinn. Matematikklærere skal legge til rette for matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og utviklingsarbeid, samt gjeldende læreplan. Studiet er erfarings- og forskningsbasert, det innebærer solid tilknytning til praksis. Matematikklærere må kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens 5.-10. trinn.

Matematisk språk og tenkning utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Matematikklærere må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, og analysere forslag fra andre med tanke på holdbarhet og potensial. Studenten skal selv ha en reflektert forståelse av matematikken elevene skal lære og kunne gjøre faget tilgjengelig for alle elever.

Undervisningen skal medvirke til at studentene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng slik at dette overføres til elevene i skolen. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser. I studiet vil ulike undervisningsmetoder, prinsipper for undervisning og bruk av hjelpemidler (teknologiske, pedagogiske etc.) bli presentert og drøftet. Gjennom matematikkundervisningen skal studentene bli i stand til å arbeide med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - ut fra fagets egenart.

Bruk av ulike representasjoner er nødvendig for å gjøre matematiske begrep og ideer tilgjengelige for elever. For å utvikle sin matematiske forståelse og evne til problemløsning trenger elevene å arbeide med sammenhenger og overganger mellom ulike representasjoner. Studenten skal legge til rette for elevers arbeid med ulike representasjoner.

Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenking og drøfte matematikkens rolle i samfunnet. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Studenten skal kunne legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever. Dette skal føre frem til at som fremtidige matematikklærere skal studentene kunne invitere elever til å dele sin matematiske tenking, lytte til og vurdere denne med tanke på utvikling av elevenes matematisk kompetanse.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Matematikk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn.

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Matematikk for trinn 5-10 tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår.

Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoeng

Vår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoeng

Høst: M5GMT2100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng

For studenter som tar faget i 3. studieår

Matematikk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår.

Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoeng

Vår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT3100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng

Fagovergripende tema med relevans for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle ulike strategier for generell klasseledelse, i tillegg skal studentene i matematikk bli kjent med betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger.

Tilpasset opplæring

Studenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter i matematikk, slik at den tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra lærerplanen. Studentene skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studenten skal få opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Det vil bli presentert ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Studenten må også forstå og bruke resultat fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling.

Grunnleggende ferdigheter

Faget skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes matematiske kompetanse i og med bruk av, digitale verktøy i læringsarbeidet. Det vil også innebære bruk av digitale verktøy til beregninger, problemløsing, simulering og modellering. Videre verktøy som fremmer utforsking og visualisering, tolking samt presentasjon av matematikk som for eksempel regneark, graftegnere og geometriprogrammer.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Studentene skal få kompetanse og kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektiver i matematikkfaget. Studentene vil arbeide med regnealgoritmer og metoder fra ulike land og kulturer. Her er også historiske perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral.

Yrkesretting

Gjennom studiet skal studentene få et bredere grunnlag for å forberede elevene til matematikkfaglig valg i videregående opplæring. Studiet skal bidra til å se hvilke valgmuligheter elevene har både når det gjelder studiespesialisering og yrkesfag. Studentene skal få erfaring med hvordan man kan legge til rette for å ha en praktisk tilnærming til matematikken.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

I studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk. Utdanningen gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk knyttet til 1-4. trinn og tilsvarende knyttet til videregående opplæring. Studenter arbeider i emne 1 med tall, tallforståelse og tallregning og gis i oppdrag å undersøke hvordan elever tenker og hvilke strategier de bruker tidlig på 5. trinn. Likeledes arbeides det med ulike tema fra videregående skole som matematisk analyse.

Estetiske arbeidsmåter

Matematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og kreative aktiviteter. I emne 4 har studentene et praktisk estetisk arbeidskrav.

Internasjonale perspektiver

Matematikk er en del av vår globale kulturarv. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om læring og undervisning i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller skandinavisk. I faget arbeides det med sammenlikning og analyse av matematikkundervisning i ulike kulturelle kontekster.

Praksistilknytning

I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever. I studiet er det obligatorisk innleveringer av oppdrag prøvd ut i skolen. Hensikten med disse er utprøving av fagdidaktiske temaer som en viktig del av faget. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning, samt oppdragene trekkes inn som en del av undervisningen.

Forskningsforankring

Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning og utviklingsarbeid i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning og utviklingsarbeid. Dette vektlegges i lesegrupper i pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Studentene arbeider med obligatoriske oppdrag hvor de skal benytte forskningslitteratur til å drøfte og analysere ulike aspekter ved undervisningskunnskap i matematikk. Studiet avsluttes med et større utviklingsarbeid i emne 4.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom studiet arbeides det med utvikling av sosio-matematiske normer og med klasserommets matematiske praksiser. Hvordan man kommuniserer med elevene står sentralt. Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir veldig synlig. Dette knyttes inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I studiet arbeides det med matematikkvansker og med matematikkangst. Studentene har en temauke om barn, ungdom og helse i løpet av 3. semester.

Bærekraftig utvikling

Matematikk er en viktig del av samfunnsområder som teknologi, energiforvaltning og byggevirksomhet. Solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for en bærekraftig utvikling av samfunnet. I emne 3 er kritisk matematikkforståelse en del av emnet statistikk.

Praksisopplæring

Den veileda praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer på 5.-10. trinn med spesiell vekt på å bli matematikklærer. Temaer for undervisning og praksisopplæring knyttet til matematikk er blant annet å planlegging og gjennomføring av undervisning, ulike arbeids- og vurderingsformer, ulike læringsprosesser, differensiering, tilpasset opplæring og spesialundervisning i matematikk.

Praksisopplæring er ellers nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Læringen i matematikkstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Matematikk trinn 5-10 har derfor følgende krav om deltakelse:

Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan kreve oppmøte. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier for emne 1-4 for studenter som tar faget i 1. og 2. studieår Vurderingskriterier for emne 1-3 for studenter som tar faget i 3. studieår

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god kunnskap og svært god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med solid evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.

B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god kunnskap og meget god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med meget god evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.

C, God: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med evne til refleksjon, forståelse og innslag av selvstendig tenking. Kandidaten behersker bruken av disse elementene.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med viss grad av evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse elementene.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten viser begrenset evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse elementene.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i faglig og fagdidaktisk innhold med svært liten evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Vurderingskriterier for emne 4 for studenter som tar faget i 3. studieår

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

I dette emnet behandles ulike aspekter ved brøk, sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet grundig. Særlig viktig er arbeid med ulike representasjoner for brøk, resonneringsstrategier knyttet til brøk og forhold, og hvordan elever utvikler forståelse av proporsjonalitetsbegrepet. Videre arbeides det med ulike innfallsvinkler til algebra og med funksjonsbegrepet. Utvikling av matematisk språk og tenkning gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse er sentralt i emnet. I dette emnet behandles også perspektiver knyttet til analyse av elevers matematiske utvikling. Likeledes behandles ulike teorier om hva lærerkompetanse i matematikk kan innebære.

Det følgende er spesielt relevant for deleksamen I i emne 2 (se punktet «Vurdering» under), hentet fra Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, (Nasjonalt råd for Lærerutdanning, 2018):

«Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 5.-10. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.»

Se fagplanen.

Å være engelsklærer:

• Språklæringsteorier, strategier og metoder
• Flerspråklighet som ressurs i klasserommet
• Engelsk i Norge og verden
• Læreplan og læremidler, inkludert digitale læremidler
• Innføring i grunnleggende ferdigheter i engelskfaget
• Innføring i engelsk språk og struktur
• Innføring i tekst og kultur
• Vurdering av og for læring
• Engelsklæreren som språkmodell

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell Kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 2. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• To skriftlige oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang ca. 5000 ord +/- 10 % per oppdrag. Disse kan i tillegg innebære muntlig framlegg på ca. 20 minutter (faglærerne presiserer). Gruppeinnlevering.
• En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og/eller fagdidaktiske emner. IKT som hjelpemiddel skal benyttes. Omfang 2000 ord +/- 10 %. Individuell innlevering.
• Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Eksamensform

To deleksamener:

Deleksamen 1: Nasjonalt gitt skriftlig skoleeksamen med varighet fire klokketimer, med et omfang tilsvarende 5 studiepoeng.

Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Ca. 30 minutters forberedelsestid.

De to deleksamenene vektes ulikt. Deleksamen 1 vektes 1/3 og deleksamen 2 vektes 2/3 av samlet karakter for emnet. Karakter og studiepoeng i emnet oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med bestått karakter.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Ingen.

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

RLE 1 (30 studiepoeng)

RLE 2 (30 studiepoeng)

Religion, livssyn og etikk

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 4. mars 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE. Kunnskap om RLE (religion, livssyn og etikk) er viktig for å forstå individer og samfunn, historisk og i dag. Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om livssynsmangfoldet, ulike verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står sentralt i skole- og studiefaget. Samtidig har kristen tro og tradisjon i særlig grad preget norsk kultur og har derfor en sentral plass i faget. RLE er et danningsfag og legger et særlig grunnlag for arbeidet med skolens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag slik dette kommer til uttrykk i formålsparagrafen til skolen.

Studiefaget har fire hovedområder: fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi. Fagdidaktiske perspektiv inngår også i alle hovedområdene, og etikk og filosofi er samtidig gjennomgående. Faget bygger på tema og perspektiv fra vitenskapsområder som religionsvitenskap, teologi, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Samtidig er studiefaget basert på fagdidaktisk forskning og tverrfaglig tenkning som ligger tett opp til lærerens profesjonspraksis. KRLE-lærerne skal derfor kunne legge til rette for undervisning i tråd med ulike typer relevant kunnskap og læreplanen i grunnskolefaget.

Undervisningen skal presentere religioner og livssyn saklig og med respekt for deres egenart, men også med kritiske perspektiv. Studenten skal utvikle relevant vurderings- og handlingskompetanse for møtet med elever på trinn 5-10 i skolen. Faget skal stimulere til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkinger og være kulturåpnende. Det skal i særlig grad kunne fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger, empati og samarbeidsevne.

En KRLE-lærer må kunne forstå det faglige ståstedet til eleven og være en god samtalepartner i spørsmål om religion, sekulære livssyn, etikk og filosofi. Læreren må kunne velge ut fagstoff og oppgaver som fremmer kompetanse på dette området. Som framtidige KRLE-lærere skal studentene selv arbeide orienterende og kritisk, men også utforskende og kreativt, og med det oppnå kompetanse i å undervise og lede læringsprosesser i dette faget.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE 2 mens de fortsatt er aktive på RLE 1, kan få opptak uten å ha fullført RLE 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE 2 krever fullført RLE 1 eller tilsvarende. Dersom RLE 1 og RLE 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at RLE 1 er bestått før studenten begynner på RLE 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

RLE 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng, emne 1 Kultur- og religionsforståelse, jødedom, kristendom, islam og fagdidaktikk (15 studiepoeng) og emne 2 Kultur- og religionsforståelse, hinduisme, buddhisme, livssyn, humanisme, etikk og filosofi og fagdidaktikk (15 studiepoeng).

RLE 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng, emne 3 Kultur- og religionsforståelse, religionsvitenskapelige arbeidsmåter og perspektiver, nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet, filosofihistorie og religionskritikk. Fordypning i religioner, humanisme, etikk og fagdidaktikk. Forsknings- og utviklingsarbeid.

RLE 2 bygger på RLE 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Målet med studiet er å gi en grunnleggende innføring i kristendom, religion, livssyn og etikk, og å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre religions- og livssynsundervisning i tråd med formålet med faget og med innsikt i det kulturelle og religiøse mangfoldet i norske skoler.

RLE omfatter grunnleggende kunnskap om kultur, religioner og livssyn, filosofi og etikk og har et bredt vitenskapelig grunnlag i vitenskapsfag som religionsvitenskap, kristendomskunnskap, idéhistorie, sosialantropologi, religionssosiologi og kunsthistorie. RLE følger vitenskapelige normer og presenterer religioner og livssyn på et faglig grunnlag; saklig, kritisk og med respekt.

RLE omfatter også sentrale emner i fagdidaktikk og hvordan arbeide praktisk og metodisk med faget i skolen.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget benyttes allsidige arbeids- og undervisningsformer, som blant annet forelesning, ekskursjon, seminar og verksted. Det legges videre opp til differensiert undervisning, samt selvstendig skrivearbeid, studentbidrag og trening i å gi underveisvurdering.

Vi sikter mot å arrangere en studietur med vekt på en antropologisk tilnærming til religion for å gi innblikk i sammenhenger mellom kulturell kontekst, hverdagsliv og religion. Også den estetiske dimensjonen vil være et sentralt fokus. Turen blir arrangert dersom det melder seg nok studenter og dersom fagseksjonen har kapasitet til å gjennomføre en slik studietur.

Det vil være arbeidskrav knyttet til turen. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, utfører alternative arbeidskrav i samme periode. Arbeidskravene vil kunne variere noe fra gang til gang og de vil bli presentert ved starten på semestret. Studieturen bekostes i sin helhet av studentene.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Mye vil være felles mellom fag når det gjelder grunnleggende prinsipper for klasseledelse og det sentrale ved lærerrollen. Avgjørende for KRLE-lærerens profesjonalitet er innsikt i grunnleggende prinsipper for skolefaget og oppmerksomhet i forhold til den enkelte elevs livssynsmessige tilhørighet og overbevisninger. Læreren i KRLE-fagets kontekst skal i særlig grad legge til rette for læring basert på dialog og respekt. Klasseledelse vil alltid være kontekstuell og stå i et forhold til de arbeidsmåter som benyttes.

Tilpasset opplæring

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen. Undervisningen i KRLE skal ta utgangspunkt både i elevenes evner og ulike typer forutsetninger, inklusive den kulturelle bagasjen som elever bringer med inn i klasserommet. Tilpasset opplæring krever oppmerksomhet både på organisering, arbeidsmåter, læringsmiljø og lokal utformingen av læreplaner og vurderingsarbeid. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Undervisningen i RLE skal trene studentene i både formativ og summativ vurdering. Det vil derfor benyttes arbeidsmåter hvor studentene øver på å vurdere hverandres arbeid. Både underveisvurderinger og sluttvurderinger vil bli vektlagt i studiet. Studentene vil dermed utvikle sin egen vurderingskompetanse og rustes til å gi egne elever læringsfremmende tilbakemeldinger og velbegrunnede sluttvurderinger.

Grunnleggende ferdigheter

KRLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig, samt å kunne bruke digitale verktøy. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.

Digital kompetanse

Digital kompetanse tas i bruk på måter som er relevante i faget og som styrker mulighetene for å nå faglige mål. Ulike læringsverktøy og digitalt basert innhold for faget vil være viktig i en kreativ og praktisk utøvingen av faget i skolen. En nøkkelkompetanse er å kunne finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk. I RLE-studiet skal studentene bli kjent med digitale ressurser for KRLE i skolen, noen verktøy med relevans for elevenes læringsarbeid og kunne vurdere ulike digitale læremidler mht. kvalitet, både faglig, fagdidaktisk og teknisk.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Klasserom i den norske skolen er preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til ulike kulturtradisjoner, religioner, levemåter og verdier, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til blant annet språk, religion, kjønn og seksuell orientering. Verdiformidling i flerkulturelle klasserom blir også en sentral oppgave. Lærerarbeid i KRLE skal møte mangfoldet på en positiv og konstruktiv måte, men også være tydelig på skolens verdigrunnlag.

Yrkesretting

Faget skal bidra til at studenten reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som KRLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i KRLE. I faget tematiseres grunnleggende religions- og kulturkunnskap som en nøkkelkompetanse i et flerkulturelt samfunn. I tråd med dette skal KRLE-undervisningen forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring. Selv om KRLE-faget er ment som et allmenndannende og ikke et yrkesorienterende fag, vil faget bidra med en kulturell kompetanse med relevans for yrkeslivet.

Estetiske arbeidsmåter

Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Religioner og livssyn kommer til uttrykk gjennom ulike modaliteter som fortelling, tekst, bilde, handlinger, gester osv. Dette mangfoldet av uttrykksformer skal på bestemte premisser tas i bruk i undervisningen. Gjennom ekskursjoner til ulike hellige hus kan studenter bli kjent med den særegne estetikken i ulike religiøse og livssynsmessige kontekster.

Internasjonale perspektiver

Studenten skal bli kjent med religion i en internasjonal kontekst, samt få kjennskap til hvordan verdensreligioner kommer til uttrykk i en norsk kontekst. Dette innbefatter blant annet kunnskap om diasporaidentitet og tilknytning til transnasjonale nettverk. Nyere forskning viser at elever ser på seg selv som verdensborgere, og har en internasjonal horisont for sin selvforståelse. Faget styrker elevenes internasjonale orientering. Deler av pensum er på engelsk.

Praksistilknytning

Praksis er en viktig læringsarena for KRLE-faget, der studenten skal lære håndverk-siden av faget og gjøre egne erfaringer med undervisning og klasseledelse. I praksis ligger det godt til rette for at studentene begynner å utvikle sin identitet som KRLE-lærer.

Forskningsforankring

Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom personlige meningsuttrykk og et vitenskapelig innhold. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen. FoU-oppgaven er et ledd i å sikre denne kompetansen på et avansert nivå.

Psykososialt læringsmiljø

Alle elever må bli sett og få anledning til utvikling og modning på sine premisser. De må få anledning til å uttrykke seg og medvirke i klassens liv. Faget skal bidra til verdioppdragelse i et flerkulturelt samfunn. Det betyr respekt for ulikhet, vilje til inkludering og evne til å motvirke mobbing. Samiske forhold og rettigheter

Utdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur- og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. I RLE-faget vil særlig samisk religion berøres. Menneskerettigheter og FNs konvensjon om urfolks rettigheter vil bli tematisert.

Bærekraftig utvikling

I religioner og livssyn, filosofi og etikk kommer ulike syn på natur, dyr og dyrevelferd til uttrykk. Skolefaget skal formidle ulike syn, men også bevisstgjøre elevene i en økologisk naturforståelse som ser på natur som mer enn omgivelser og materiale for mennesket.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplan for praksisopplæring for trinn 5-10.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende KRLE-lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se mer informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for RLE 1 og deleksamen 1 på RLE 2

A: Fremragende.Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god.Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god.Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig.Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på RLE 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.