M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag Emneplan

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.

Formålet med emnet er å gi studentene grunnleggende kompetanse for å kunne undervise på utdanningsprogrammet idrettsfag på videregående nivå. Studentene skal gjennom arbeid med relevant faglitteratur og gjennom praktisk-metodiske aktiviteter, utvikle nødvendig kompetanse for å kunne undervise og veilede elever på idrettsfag i de obligatoriske programfagene.

Se programplanen for informasjon om eventuelle forkunnskapskrav og progresjonskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon relevant for utvikling av idrettslig prestasjonsevne
• har kunnskap om offentlige dokumenter og læreplaner for studieretningen idrettsfag
• har kunnskap om idrettens verdier og normer, og sammenhengen mellom ulike former for idrettslig aktivitet og samfunnet omkring
• har fagdidaktisk kunnskap for å tilrettelegge, lede og vurdere friluftslivsundervisning i ulike naturmiljø vinterstid

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere læreplanene i idrettsfag og anvende disse til å planlegge og gjennomføre undervisning innenfor programfagene på studieretningen
• kan analysere bevegelse og faktorer knyttet til prestasjon ved bruk av relevante teorier og metoder for observasjon, analyse og vurdering, slik som elektroniske og digitale verktøy
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i vinterfriluftsliv

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å veilede og undervise på idrettsfag
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som lærer i idrettsfag
• kan reflektere kritisk over den gjensidige påvirkningen mellom idrett og samfunn

Se programplanen.

Følgende arbeidskrav være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Det er krav om 80 % oppmøte i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og i all studentaktiv undervisning.

• Individuell semesteroppgave med veiledning. Omfang: 2700 ord +/- 10 %.
• I tilknytning til praksis skal studenten utarbeide en ca. 10 minutters muntlig presentasjon til refleksjonsseminar som knytter praksiserfaringen til relevante tema i emnet.

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i undervisningen.

Studentene skal tilegne seg inngående kunnskap om viktige instrumentelle analysemetoder, prøvetaking og prøveopparbeiding i analytisk kjemi. Videre skal studentene få opplæring i prinsipper for metodeutvikling og metodevalidering, kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJM2300 Analytisk kjemi I og KJM2400 Biokjemi og mikrobiologi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan redegjøre for:

• teoretiske og praktiske prinsipper for bruk av kromatografiske teknikker med hovedvekt på gasskromatografi og væskekromatografi
• teori og virkemåte for massespektrometri, grunnleggende tolkning av massespektre
• generelle prinsipper for prøvetaking samt praktiske teknikker for prøvetaking av gasser, væsker og faste materialer
• sentrale teknikker for prøveopparbeiding for kromatografiske analyse, herunder ekstraksjon, preparativ kromatografi og teknikker for oppkonsentrering
• prinsipper for metodeutvikling, optimalisering og metodevalidering for kromatografi
• prinsipper for kvalitetskontroll og kvalitetskontroll i det kjemiske laboratoriet
• viktigheten av å planlegge og å forberede laboratoriearbeidet

Ferdigheter

Studenten:

• kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
• kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
• kan velge riktig laboratorieutstyr og bruke dette på en korrekt og selvstendig måte
• kan gjøre egne vurderinger i forbindelse med valg av prøveopparbeidingsteknikker og analyseteknikker
• kan dimensjonere kalibreringsstandarder og lage kalibreringskurver der det stilles krav til kurvenes kvalitet
• kan lese vitenskapelige artikler og søke i vitenskapelige tidsskriftdatabaser for å finne relevant litteratur i forbindelse med metodeutvikling og metodeimplementering
• kan bruke statistiske metoder for å tolke og kvalitetskontrollere måleresultater
• kan bestemme identiteten til ukjente analytter ut fra kromatografiske og massespektrometriske analyser

Generelle kompetanse

Studenten:

• har innsikt i anvendelse og begrensinger i vanlige kromatografiske og massespektroskopiske analyseteknikker
• har innsikt i kravene til god laboratoriepraksis
• har kjennskap til prinsippene for utvikling av nye analysemetoder der både prøvetaking, prøveopparbeiding, kvalitativ og kvantitativ analyse inngår
• har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
• har bakgrunn for å forstå utvikling og fremtidsperspektiver innenfor fagfeltet
• kan formidle sine egne resultater i skriftlig og muntlig form

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning..