Programplaner og emneplaner - Student
M1KP1200 Kroppen i bevegelse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- The Body in Movement
- Studieprogram
-
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emneplanen;er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier;21. juni 2021.;
;
En sentral kompetanse for kroppsøving og idrettsfagslærere i grunnutdanningen er å kunne analysere elevers bevegelser med sikte på å bidra til læring. Gjennom å utvikle kunnskaper og ferdigheter knyttet til bevegelses- og treningslære vil studentene i dette emnet få en grunnleggende forståelse av kroppens oppbygning og funksjon knyttet til bevegelse. Denne forståelsen skal anvendes til å analysere og tilrettelegge for læring om, i og gjennom bevegelse i kroppsøving og idrettsfag i skolen eller andre institusjoner som driver kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Emnet gir en grunnleggende forståelse av utvikling av bevegelsesferdighet med fokus på både bevegelsesglede og prestasjon, samt en innføring i ulike fagperspektiver på kropp og bevegelse, som for eksempel fra filosofi, sosiologi eller antropologi. I emnet vil studentene tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i ulike individuelle bevegelsesaktiviteter. Emnet gir også en introduksjon til muntlig deltakelse i akademiske aktiviteter slik som vurdering av medstudenters arbeid.
Forkunnskapskrav
Ingen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
;
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling og trening av fysiske og koordinative egenskaper
- har grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon relevant for bevegelse og fysisk prestasjon
- har kunnskap om grunnleggende treningsprinsipper og treningsplanlegging slik disse er relevante for undervisning i kroppsøving og idrettsfag
- har grunnleggende kunnskap om ulike teoretiske perspektiver innen filosofi, antropologi, sosiologi for forståelsen av på kropp og deres betydning for bevegelsesaktivitet
- har grunnleggende kunnskap om et utvalg av individuelle bevegelsesaktiviteter
- har grunnleggende kunnskap om vurdering av medstudenters arbeid og tilbakemeldingspraksiser i akademisk sammenheng
;
Ferdigheter
Studenten
- kan bruke ulike fagperspektiver i beskrivelse av kropp og bevegelse og identifisere aktuelle problemstillinger knyttet til kropp og bevegelse
- kan analysere og vurdere elevers ulike motoriske forutsetninger
- kan foreta enkle organisk-mekaniske analyser av bevegelsesaktiviteter og bruke disse som grunnlag for tilrettelagt / universell undervisning
- kan bruke relevante treningsprinsipper og treningsmetoder i planlegging og gjennomføring av trening og bevegelseslæring
- kan kritisk reflektere over ulike kroppsforståelser og deres relevans for selvforståelse og påvirkning på bevegelse- og bevegelseskultur
- kan bruke kunnskaper om kropp og bevegelse for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i gode læringsmiljø for barn og unge
- kan gi faglig begrunnede kommentarer på medstudenters arbeid
;
Generell kompetanse
Studenten kan
- reflektere over grunnleggende profesjonsfaglige, didaktiske og pedagogiske temaer spesielt relevante for kroppsøving og idrettsfag skolen
- reflektere over medstudenters arbeid, vurdere dette og gi faglig begrunnede tilbakemeldinger
- kan delta i grunnleggende akademiske samtaler, forholde seg til andres innspill og bygge på disse
Arbeids- og undervisningsformer
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har brei kunnskap om metodar i den andre lese- og skriveopplæringa
- har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrar og medium
- har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium, med vekt på litteratur for barn og unge
- har kunnskap om språkleg identitet og litteratur for barn og unge som tematiserer språkleg og kulturell identitet
- har kunnskap om kartleggingsprøver, nasjonale prøver og læremiddel for 1.-7. trinn, både digitale og andre
Ferdigheiter
Studenten
- kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling for elevar på mellomtrinnet
- kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar
- kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar i ulike medium
- kan bruke ulike metodar i den vidare lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
- kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheiter og gi læringsfremjande respons til elevar
- kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre, for elevar på mellomtrinnet
- meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer
Generell kompetanse
Studenten
- kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
- kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale litterære emne, skriving, lesing og munnlege ferdigheiter og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
- kan vurdere eigen praksis med gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Sjå fagplanen.
Vurdering og eksamen
Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne levere digital skriftleg mappeeksamen i norsk. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.
Vurdering og tilbakemelding
Ei fleirfagleg oppgåve i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap og matematikk på 3000 ord +/- 10 % der studentane arbeider i gruppe med 2-3 studentar med å reflektere over vurderingsformer i tilknyting til matematikk og norsk. Føremålet med arbeidskravet er auka kunnskap om og ferdigheit i vurdering, samt etablering av fagleg grunnlag for å vurdere ulike vurderingsformer kritisk. Studentane hentar empirisk materiale frå praksisskulen når dei er i praksis.
Dersom arbeidskravet ikkje blir godkjent, får studentane ein ny frist til å levere eit nytt forbetra arbeidskrav éin gong.
Målform: Nynorsk.
Skriftleg digital arbeidsmappe
Arbeidsmappa gir tekstgrunnlag for den skriftlege digitale vurderingsmappa til eksamen. Til denne mappa høyrer to lange akademiske tekstar, og to kortare tekstar.
Fire individuelle fagtekstar skrivne på nynorsk på mellom 700 og 2200 ord etter nærare retningslinjer i dokument om skriftleg vurderingsmappe, som også omfattar arbeid med medstudentrespons. Emna for tekstane er henta frå dei norskfaglege emna barnelitteratur, elevtekstanalyse og arbeid med lesing og skriving.
Føremålet med arbeidskrava er å arbeide jamt med utvikling av akademisk skrivekompetanse og å reflektere over aktuelt fagstoff, samt gi tekstar å velje i til den skriftlege digitale vurderingsmappa.
Fristane for innlevering er definerte i undervisningsplanen og i dokumentet om skriftleg vurderingsmappe.
Målform: Nynorsk.
Litterær samtale
Gruppesamtale på om lag 15 minutt om skjønnlitteratur og sakprosa for barn og arbeid med litteratur i klasserommet. Føremålet med arbeidskravet er å vise god kjennskap til tekstpensum i barnelitteratur, evne til refleksjon over litteraturen og arbeid med denne i klasserommet, samt å styrke kompetansen i bruk av litterær samtale.
Fagovergripande tema
I programplanen er det beskrive ulike fagovergripande tema på dei ulike studieåra. Det er krav om deltaking i desse faglege aktivitetane.
Knytt til emne 2 er følgjande faglege aktivitetar:
¿ Akademisk skriving 1 - del 3
Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnd over medfører at studenten ikkje får ta eksamen i det emnet kravet om deltaking er knytt til. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. Studentar som ikkje oppfyller kravet om deltaking, må snarast mogleg ta kontakt med faglærar.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemiddel kan nyttast.
Vurderingsuttrykk
Det blir gitt gradert karakter A-F, der A-E er bestått og F er ikkje bestått.
Sensorordning
To interne sensorar. Ein tilsynssensor er tilknytt emnet etter retningslinjene for oppnemning og bruk av sensorar ved HiOA.