M1GSF3100 Samfunnsfag 2, emne 2 Emneplan

Formålet med samfunnsfaget i lærerutdanningen er å fremme aktivt medborgerskap og kritisk tenkning. Studentene skal forberedes til profesjonsrollen som samfunnsfagslærer for trinn 1-7.

Å fremme aktivt medborgerskap innebærer å utvikle en bred forståelse av ulike demokratiske prosesser. Studentene tilegner seg kunnskap om ulike politiske institusjoner og en kritisk forståelse av hvordan bruk av ulike påvirkningskanaler er med på å forme samfunnet vi lever i. Gjennom vektlegging av sentrale verdier som mangfold, likestilling, demokrati og bærekraftig utvikling bidrar samfunnsfaget til at studentene utvikles til selvstendige og aktive deltakere i skolen og samfunnet. Samfunnsfagsstudiet tydeliggjør at vi ikke kun er historieskapte, men også historieskapende. I faget tilegner studentene seg kunnskap om fortiden og fortolkning av historiske prosesser, men vi vektlegger samtidig at individet og kollektivet også former framtiden.

Samfunnsfagsstudiet fordeles mellom geografi, historie og samfunnskunnskap. Geografi åpner for å gripe sammenhenger mellom det lokale og det globale, og studentene øver opp forståelse av det romlige perspektivet. Gjennom observasjon, kartlegging og refleksjon tar faget studentene med på leting etter romlige mønstre og sammenhenger mellom natur og samfunn.

Historie gir studenten oversikt over ulike historiske perioder for å gi innsikt i hvordan menneskeskapte samfunn har forandret seg over tid. Faget gjør dem i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringer på forandring og kontinuitet. Historie handler også om hvordan vi arbeider med historiske kilder, former fortellinger om, og forståelse av fortiden og hvordan vi bruker historie i nåtiden. Fortiden og historiefagets identitetsskapende rolle, for enkeltindivid og samfunn, tillegges også vekt.

Samfunnskunnskap skal gi studentene innsikt i hvordan mennesker skaper ulike former for samhandling i sosiale nettverk, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Studentene får innsikt i ulike styreformer og hvordan disse påvirker enkeltindividets og gruppers muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Sentralt er også spørsmålet om hva fordeling av ressurser og makt har å si for sosial ulikhet, ekskludering og konflikt, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Samfunnsfag 2, emne 2 er det andre av to emner i samfunnsfag (60 stp.) på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om utvalgte teorier og forskningsmetoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har dybdekunnskap om utvalgte tema i tilknytning til FoU-arbeid, fagdidaktisk teori og forskning om samfunnsfag i skolen
• har dybdekunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter
• har dybdekunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling, demografi og bærekraftig utvikling
• har dybdekunnskap om ulike perspektiver på bruk av digitale ressurser og kunstig intelligens, samt digital dømmekraft og -kildebruk
• har dybdekunnskap om sentrale forutsetninger og problemstillinger knyttet til europeisk integrasjon, internasjonale organisasjoner, menneskerettigheter, demokrati og medborgerskap
• har dybdekunnskap om utvalgte eksempler på konflikter og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv
• har dybdekunnskap om sosiale og kulturelle faktorer som påvirker synet på kropp, kjønn og seksualitet
• har dybdekunnskap om økonomiske strukturer, forbruk, makt og marked
• har dybdekunnskap om historiebevissthet, historiebruk og historisk empati
• har dybdekunnskap om sted og region som natur, kultur og historie
• har dybdekunnskap om kontroversielle tema i samfunnsfag, og hvilken rolle de kan ha i undervisning

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier, metoder og kritisk tenkning innenfor samfunnsfaget i eget FoU-arbeid
• kan utarbeide et skriftlig akademisk arbeid gjennom FoU-oppgaven
• kan bruke relevante digitale verktøy i arbeidet med FoU-oppgaven
• kan finne fram til og vurdere ulike typer kilder til bruk i undervisning og for å utvikle elevene sin kritiske og kreative kompetanse
• kan planlegge og gjennomføre undervisning som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen
• kan arbeide systematisk med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan legge til rette for perspektivrikdom som en ressurs i samfunnsfagundervisning
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke og vurdere digitale ressurser og legge til rette for at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier og kunstig intelligens

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at eleven får overblikk over sentrale historiske temaer og samfunnsstrukturer nasjonalt og internasjonalt
• kan involvere lokale ressurser i opplæringen
• kan formidle og kommunisere om samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer samfunnsfaglig og fagdidaktisk nytenkning i skolen

Fordypningsemnet Samfunnsfag 2 bygger videre på Samfunnsfag 1. Kunnskapen, ferdighetene og arbeidsmåtene studentene tilegnet seg i Samfunnsfag 1 videreutvikles og fordypes, samt settes inn i nye sammenhenger. Emnet gir studentene bred og dyptgående faglig og fagdidaktisk kompetanse for arbeid i skolen på mellom- og ungdomstrinn, samt erfaring med eget FoU-arbeid.

Samfunnsfag 2 har som formål å utdanne selvstendige studenter med en kritisk distanse til sin egen rolle som undervisere. Emnet utvikler studentenes evne til å legge til rette for elevenes nysgjerrighet og læring. Videre stimulerer emnet til kritisk refleksjon over skolefaget samfunnsfag og dets rolle i den norske grunnskolen og i samfunnet for øvrig. Studentene gjøres i stand til å orientere seg i toneangivende faglig og fagdidaktisk forskningslitteratur, så vel nasjonalt som internasjonalt, og til å anvende denne innsikten til berikelse for egen undervisningspraksis.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven, som skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i faget og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. Gjennom oppgaven skal studentene dokumentere kjennskap til aktuell nasjonal og internasjonal forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen.

I emnet møter studentene varierte arbeids- og undervisningsformer i form av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, studentframlegg og ekskursjoner. I arbeidet med FoU-oppgaven får studentene trening i å formulere problemstilling, akademisk skriving og systematisk vitenskapelig arbeid.

I tillegg til samarbeidet med veileder, inkluderer arbeidet med FoU-oppgaven egen undervisning og kurs, samt deltakelse på veiledningsseminar med muntlig framlegg.

Studiet inneholder også en studietur, som er relevant for den regionale fordypningen i emnet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og i undervisning.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 1 (muntlig eksamen)

• Studietur. Deltakelse på studietur, inkludert for- og etterarbeid. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en kompensatorisk oppgave knyttet til det faglige innholdet på studieturen. Krav til og kriterier for denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgavens omfang er 2500 ord (+/- 10 %). Formålet med studieturen og det kompensatoriske arbeidskravet er å få dybdekunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger i en utvalgt region.
• Feltarbeid i Oslo-området med vekt på geografiske perspektiver. Studentene gjennomfører et feltarbeid i grupper med relevant for- og etterarbeid. Studentgruppene skal presentere funn fra feltarbeidet i form av muntlig framlegg, film eller feltrapport. Formålet med arbeidskravet er å bli kjent med bruk av lokalmiljø som læringsarena i samfunnsfag for å utforske sammenhenger mellom natur og samfunn og/eller sammenhenger i samfunnet.
• Deltakelse på eksamensseminar. Studentene arbeider med eksempeloppgaver og legger fram løsningsforslag for medstudenter og faglærere.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 2 (FoU-oppgaven)

• Innlevering av ønsket tema og problemstilling for FoU-oppgave
• Innlevering av et notat med omtale av problemstilling, framgangsmåte, metode og teori. Omfang 400 ord (+/- 10%). Notatet bør inneholde aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Innlevering av et notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Obligatoriske aktiviteter

Deltakelse på undervisning om vitenskapsteori og metode.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Avsluttende vurdering i emnet består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Studentene har to timers forberedelsestid før eksamen. I forberedelsestiden har studentene tilgang på et begrenset antall sider egenproduserte notater. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt i løpet av semesteret.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle formelle krav beskrevet i retningslinjene for FoU-oppgaven. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser meldeplikt til SIKT, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave og levere ved neste ordinære innlevering. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Deleksamen 1: Studentene kan benytte gjeldende lærerplan og et begrenset antall egenproduserte notatet. Sidene må være paginerte.

Deleksamen 2: Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Deleksamen 2: Det benyttes intern og ekstern sensor til FoU-oppgaven.