M1GSF3100 Samfunnsfag 2, emne 2 Emneplan

In this course, the student’s own language skills are emphasised, in particular oral production and interaction, language in context, and language learning strategies. In addition, the student should be able to facilitate the language learning of children and young people.

The German language teacher is a reflective language user and language disseminator. By analysing and assessing learning and communication strategies for his/her own language use and in a teacher perspective, the students shall reach a level where they can actively use German in both oral and written communication. The German teacher shall have an awareness of his/her own language abilities, and children and young people’s language learning, insight into the differences and similarities between German, Norwegian and other languages. The course provides knowledge of linguistic and cultural variation in the German speaking countries. Inspiring and encouraging pupils to take pleasure in being able to use a new language through experiences and exploration is another important aspect. Digital tools shall be included in the education in a critical and reflective manner, and shall be linked to teaching practice.

German 1 (30 ECTS credits) consists of two courses:

Course 1 German Language Structure and Acquisition (15 ECTS credits) and

Course 2 The Teaching of German as a Foreign Language in Norwegian Secondary Education (15 ECTS credits).

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. In addition, the following applies to this programme:

• Completed and passed teacher education

and

• Documented knowledge of German at minimum A2 level or level II (or equivalent) from upper secondary school with pass grade. A2 level can be documented from the test Goethe-Zertifikat A2 or equivalent tests.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, begynnaropplæringa og den andre leseopplæringa for alle elevar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår
• har kunnskap om leselyst og lesemotivasjon og tilpassa opplæring i leseopplæringa
• har omfattande kunnskap om munnleg kommunikasjon, munnlege og skriftlege sjangrar i ulike medium og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har kunnskap om litteraturhistorie og brei kunnskap om skjønnlitteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om barnelitteraturteori, litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar i fortid og samtid og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• har kunnskapar om det nordiske språksamfunnet og nordisk språk og litteratur
• har kunnskap om samisk språk, litteratur og kultur og om nasjonale minoritetsspråk
• har kunnskap om skriftvariasjon og normeringsspørsmål i moderne norsk og gjeldande normering av nynorsk og bokmål

Ferdigheiter

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring etter fagleg grunngitte prinsipp for alle elevar
• kan legge til rette for at elevar på trinn 1-7 lærer å lese, skape, forstå, tolke, diskutere og reflektere over saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium
• kan bruke grammatikk, språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan legge til rette for elevars arbeid med begge målformer
• har eit medvite forhold til korleis samtale mellom lærar og elevar, og samtale elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring
• kan bruke ulike munnlege sjangrar og retoriske grep, og legge til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan rettleie gjennom vurdering og respons i arbeidet med tekstar og lesing, slik at elevane kan utvikle seg, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan analysere og setje sentrale norske tekstar for barn og vaksne inn i ein historisk samanheng, tolke dei og reflektere over dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan legge til rette for variert arbeid med både språklege og litterære emne
• bruke teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i begynnaropplæringa og den vidare lese- og skriveopplæringa.

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• kan vurdere og reflektere over kartleggingsverktøy i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til tilpassa opplæring for alle elevar
• kjenner til norskfagleg og didaktisk forskings og -utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg forskings- og utviklingsarbeid på trinn 1-7 i samarbeid med andre
• kan skrive akademiske fagtekstar på bokmål og nynorsk

Sjå i fagplanen om arbeids- og undervisningsformer i norskfaget. I tillegg skal studenten dette semesteret arbeide med FoU-oppgåva.

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i norsk 2 skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Grunnlagsspørsmål og relevante problemstillingar i norskfaget
• Sentrale metodar i norskfaget
• Forskingsetikk

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne gå opp til eksamen. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

• Analyse av ein multimodal tekst etter nærare retningslinjer i undervisningplanen. Omfang: 1500 ord. Målform nynorsk.
• Digital adaptasjon av en klassiker for voksne til elever på barnetrinnet. Framstilling etter nærare retningslinjer i semesterplanen. Omfang tilsvarende 10-15 minutt. Refleksjonsnotat. Framstilling etter nærare retningslinjer i semesterplanen. Omfang: 600 ord. Målform: Nynorsk
• Analyse av tekst frå ein elev med norsk som andrespråk på barnetrinnet. Sjå nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Omfang: 1200-1500 ord. Målform: nynorsk

Arbeidskrav og deltaking i faglege aktivitetar knytt til FoU-oppgåva

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte før FoU-oppgåva kan leverast til sensur:

• Innlevering av eit notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgåva. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål studenten vil undersøke, aktuell forskingslitteratur og anna fagstoff han eller ho forventar å sette seg inn i som del av arbeidet med oppgåva, kva slags materiale studenten planlegg å samle inn og undersøke, forskingsmetode studenten skal bruke og skisse til oppgåvedesign. Same målform som FoU-oppgåva.
• Notat før siste rettleiing med utdrag av oppgåvetekst på 1500 ord +/- 10 %. Same målform som FoU-oppgåva.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking:

• Delta på fleirfagleg undervisning om utdanningsvitskap og metode, forskingsetikk og grunnlagsspørsmål
• Delta på kurs i akademisk skriving og IKT
• Delta på to rettleiingar i seminar eller individuelt. Rettleiaren set opp tidspunkt og krav til bidrag.
• Delta på delingskonferanse med eige framlegg og respons på medstudentar sine framlegg

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• En skriftlig oppgave skal jobbes med mellom samlingene og må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Oppgaven har et omfang på 3 til 5 sider.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Programplanen for Bachelor i yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).

I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.

Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.

Approved by the authority of the chair of the Academic Affairs Committee on 19 December 2019Established by the Dean 6 January 2020

Editorial amendments made on 8 January 2020Valid from autumn semester 2020

Faculty of Education and International Studies

Department of Primary and Lower Secondary Teacher Education

Yrkesfaglærerutdanningen har krav om fag-/svennebrev eller annen bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfellene hvor det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, må man også ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærerutdanningen (jf. forskrift til opptak til høgre utdanning § 4-7 (7)).

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av “Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet- storbyuniversitetet”, fastsatt av styret 15.12.15, sist endret 1.11.23.