EPN

M1GSF2200 Samfunnsfag 1, emne 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Social Studies 1, Part 2
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2020/2021
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Samfunnsfag 1 (30 studiepoeng)

Samfunnsfag 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 28. april 2018, 7. mars 2019 og 19. januar 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2020.

 

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med samfunnsfaget i lærerutdanningen er å fremme aktivt demokratisk medborgerskap og kritisk tenkning. Studentene skal forberedes til profesjonsrollen som samfunnsfagslærer for trinn 1-7.

 

Å fremme aktivt medborgerskap innebærer å utvikle en bred forståelse av ulike demokratiske prosesser, ha kunnskap om ulike politiske institusjoner og en kritisk forståelse av hvordan ulike påvirkningskanaler er med på å forme samfunnet vi lever i. Dette innebærer også å fremme samfunnsverdier tuftet på menneskerettighetene. Gjennom vektlegging av sentrale verdier som mangfold, likestilling, demokrati og bærekraftig utvikling bidrar samfunnsfaget til at studentene utvikles til selvstendige og aktive deltakere i skolen og samfunnet.

 

Samfunnsfagsstudiet fordeles mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, samtidig som tverrfaglige tilnærminger vektlegges. Geografi åpner for å gripe sammenhenger mellom det lokale og det globale. Studentene får øve opp forståelse av det romlige perspektivet. Gjennom observasjon, kartlegging og refleksjon, tar faget studentene med på leting etter romlige mønstre og sammenhenger mellom natur og samfunn.

 

Historie gir studenten oversikt over ulike historiske perioder for å gi innsikt i hvordan menneskeskapte samfunn har forandret seg over tid. Faget gjør dem i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringer på forandring og kontinuitet. Historie handler også om hvordan vi arbeider med historiske kilder, former fortellinger om og forståelse av fortiden og hvordan vi bruker historie i nåtiden. Fortiden og historiefagets identitetsskapende rolle for enkeltindividet og samfunn tillegges også vekt.

 

Samfunnskunnskap skal gi studentene innsikt i hvordan mennesker skaper ulike former for samhandling i sosiale nettverk, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Studentene får innsikt i ulike styreformer og hvordan disse påvirker enkeltindividets og gruppers muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Sentralt er også spørsmålet om hva fordeling av ressurser og makt har å si for sosial ulikhet, ekskludering og konflikt, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

 

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og lærere som ønsker videreutdanning.

 

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Samfunnsfag 2 mens de fortsatt er aktive på Samfunnsfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Samfunnsfag 1.

 

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Samfunnsfag 2 krever fullført Samfunnsfag 1 eller tilsvarende.

 

Dersom Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Samfunnsfag 1 er bestått før studenten begynner på Samfunnsfag 2.

 

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Samfunnsfag 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Samfunnsfag 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Samfunnsfag 2 bygger på Samfunnsfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

 

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er variert med forelesninger, seminarer, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner, estetiske arbeidsoppgaver og forberedte studentinnlegg. Vi legger opp til å bruke lokalmiljøet som ressurs med museumsbesøk og ekskursjoner. Samfunnsfaget legger vekt på studentaktivitet og profesjonsrettet undervisning.

 

Studentene blir kjent med ulike metoder for innsamling, bearbeiding, tolking og formidling av fagstoff i samfunnsfag. Dette inkluderer både primære og sekundære kilder. Studentene skal kunne tilrettelegge for elevenes læring av samfunnsfaglig innhold i skolen gjennom utforskende læringsaktiviteter.

 

Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisningen. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til hvordan digitale medier og sosiale medier kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet.

 

Klasseledelse og lærerrollen

Studentene skal lære om og trene på klasseledelse og lærerrollen i faget. Klasseledelse og lærerrollen sett fra samfunnsfaget innebærer å lede klassen på en måte som fremmer positive holdninger til mangfold, likestilling, demokratiske verdier og bærekraftig utvikling. Et sentralt element i dette er å skape et godt læringsfellesskap, og studentene trenes i å fremme et godt debattklima i klasserommet, samt å delta i den offentlige debatten. Studentene skal gjøre elevene sine i stand til å bygge opp og begrunne argumenter. Klasseledelse i samfunnsfag handler også om å kunne gjennomføre elevvalg, delta i elevråd og klasseråd, samt fremme aktiv elevmedvirkning både i vurderingsprosesser, metodevalg og temaer som er relevant for elevenes undervisning.

 

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring i samfunnsfag handler om bruke elevenes historiske, geografiske og kulturelle erfaringer som en ressurs i undervisningen. Å kjenne til varierte undervisningsformer, læringsressurser og ulike vurderingsformer og å kunne ta i bruk dette, er viktige forutsetninger for å drive tilpasset opplæring i samfunnsfag.

 

Studentene skal gjøre seg kjent med eksplisitt skriveopplæring, begrepslæring, og argumentasjonsverktøy i samfunnsfag. Videre er det sentralt å kunne lede verdidebatter der alle elevers bakgrunn blir hørt og respektert.

 

Begynneropplæring

For å tilrettelegge for læring i småtrinnet må samfunnsfagslæreren bruke elevaktive, praktiske og varierte arbeidsformer. Samfunnsfagundervisningen i lærerutdanningen preges av en tverrfaglig tilnærming. En slik tverrfaglig tilnærming hjelper de minste elevene til å få en helhetlig forståelse av komplekse temaer, som for eksempel bærekraftig utvikling. Samfunnsfag vil også gi studentene erfaring i bruk av uteskole.

 

Vurdering

Vurderingsformene i samfunnsfag er eksemplariske slik at studentene kan anvende dem i egen undervisning. Det legges vekt på varierte vurderingsformer for å fremme ulike typer kunnskaper og ferdigheter. Vurdering for læring sikres gjennom formativ vurdering av muntlige og skriftlige arbeidskrav. Den summative vurderingen gir et bilde av studentens oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene.

 

Grunnleggende ferdigheter

Undervisningen i samfunnsfag vektlegger informasjonsinnhenting, vurdering og argumentasjon. Å trene seg i å håndtere og systematisere informasjon stimulerer og videreutvikler de grunnleggende ferdighetene, i særdeleshet å kunne lese, å kunne skrive og å kunne bruke digitale verktøy. Gjennom ulike tilnærminger blir studentene øvd i analyse, refleksjon og argumentasjon, som fordrer og utvikler de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

 

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i samfunnsfag rettet mot både student, framtidig lærer og elevenes læringsarbeid. Det vil bli brukt relevante digitale verktøy i alle fagets emner. Som framtidig lærer må studentene være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnede digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. I tillegg er oppøving i kildesøk, kildekritikk og kildebruk vesentlig. Studentene skal utvikle et kritisk og reflektert forhold til hvordan nye digitale medier kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. I tillegg legges det vekt på å utvikle et kritisk og reflektert forhold til hvordan de digitale mediene er med på å forme samfunnet og de demokratiske prosessene.

 

Det mangfoldige klasserommet

Studentene skal kjenne til, erfare og kunne drøfte hvordan det mangfoldige klasserommet rommer faglige og didaktiske ressurser for samfunnsfagslærere. De skal tilegne seg ferdigheter til å avdekke marginaliseringsprosesser i samfunnet og i skolen. Det innebærer å utvikle bevissthet om hva som kan skape skiller mellom «vi» og «de andre», og hvordan samfunnsfaget i skolen kan hindre stigma og gruppetenkning. Synliggjøring av majoritets- og minoritetssyn er sentralt. I undervisningen vil studentene analysere faglige temaer gjennom ulike perspektiver; det globale, regionale, nasjonale og lokale. Studentene vil i tillegg få erfaring med normkritiske perspektiver knyttet til kjønn, seksualitet og likestilling.

 

Estetiske arbeidsmåter

Samfunnsfaget ligger i skjæringspunktet mellom natur og kultur, mellom naturressurser og menneskelige utnyttelse av ressursgrunnlaget. Hvordan det kulturelle kommer til uttrykk i ulike historiske perioder og i ulike samfunnsformer, er dermed sentralt, og kulturelle uttrykk som litteratur, kunst og musikk hører hjemme i samfunnsfaget. I undervisningen blir arbeid med estetiske arbeidsformer (tidslinjemodeller, dramatisering/storyline, ekskursjoner, figurative tilnærminger osv.) vektlagt. Flere estetiske arbeidskrav er tilknyttet undervisningen og er nærmere beskrevet i emneplanene.

Internasjonale perspektiver Hovedområdene i samfunnsfaget - geografi, historie og samfunnskunnskap - må forstås i et globalt perspektiv. Ingen av de sentrale temaene i faget - mangfold, likestilling, menneskerettigheter, demokrati og bærekraftig utvikling - kan begrenses til nasjonale rammer. Samfunnsfaget tilstreber derfor å synliggjøre sammenhenger mellom det lokale, regionale, nasjonale og det globale.

Alle emner i samfunnsfag har internasjonale perspektiver, men disse er særlig framtredende i den regionale fordypningen i Samfunnsfag 2, emne 3. Gjennom regionstudier, kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner og studietur (med arbeidskrav) styrkes samfunnsfagets internasjonale profil, og studentene får innsikt i kulturer og læringstradisjoner som er annerledes enn deres egen. Kulturforståelse kan styrke studentenes evne til å bruke annerledeshet som en ressurs i klasserommet. Deler av pensum i samfunnsfag er på engelsk.

Praksistilknytning

Studentene vil gjennom hele samfunnsfagsstudiet få reflektere rundt praksisrelaterte problemstillinger gjennom arbeidskrav, eksamener og FoU-oppgaven. I tillegg kan erfaringer fra praksis trekkes inn i eksamensoppgaven i emne 1.

Forskningsforankring

Pensumlitteraturen i samfunnsfag er faglig oppdatert. I tråd med progresjonen i faget avanserer studentene fra å lese innføringsbøker til å lese forskningsartikler innen humaniora og samfunnsfag. Både norske og internasjonale perspektiver trekkes inn. I arbeidet med FoU-oppgaven lærer studentene å sette seg inn sentrale teorier og forskningsbidrag knyttet til et selvvalgt tema, samt å anvende dette i selvstendige analyser som kan bygge på eget datamateriale. De ansattes FoU-kompetanse trekkes også inn i undervisningen.

Psykososialt læringsmiljø

Samfunnsfagene tar opp mange temaer som er gjenstand for meningsbrytninger, som norsk og internasjonal politikk, innvandring, minoriteter og menneskerettigheter. Faget tar også opp temaer der læreren må være seg bevisst både sine perspektiver og sitt normative ståsted. Samfunnsfaget skal være et fag der elevene på en trygg måte kan lære seg å uttrykke sine meninger og få aksept for disse, lære å lytte og bli lyttet til. Klarer læreren å skape et godt debatt- og læringsfellesskap i klasserommet der alle stemmer blir hørt og anerkjent, vil dette fremme et godt psykososialt læringsmiljø. Livsmestring, som er et av de overordnede temaene for grunnopplæringen, betyr blant annet arbeid med identitetsdannelse, selvtillit og egenverd. Individers handlingsrom for grensesetting og bevissthet om seksuell trakassering som et samfunnsproblem vektlegges også.

 

Samiske forhold og rettigheter

Samisk historie og anerkjennelse av samer som urfolk inngår i samfunnsfagundervisningen. Samiske forhold blir belyst gjennom geografiske perspektiver som tar opp forholdet mellom ressursgrunnlag, næringer, bosetting og levevis. Historiske perspektiver belyser samens historie, fornorskingspolitikken og i nyere tid anerkjennelse av samene som et urfolk. Perspektiver fra samfunnskunnskapen vektlegger identitet, mangfoldperspektivet og samenes rettigheter i en nasjonal og internasjonal sammenheng.

 

Bærekraftig utvikling

Utdanning for bærekraftig utvikling er et gjennomgående perspektiv i samfunnsfag. For å forstå kompleksiteten knyttet til bærekraftig utvikling, og for å ruste dagens elever til å gjøre gode bærekraftige valg i framtiden, må undervisningen være tverrfaglig, systemorientert og handlingsorientert. Samfunnsfaget i skolen har et spesielt ansvar for å fremme elevenes handlingskompetanse slik at de aktivt kan forme egen framtid og livsvilkår. En slik kompetanse kan utvikles gjennom å la elever få erfaringer med samarbeid, vurdering av ulike handlingsalternativer, og å finne nye løsninger på problemer. Samfunnsfagsstudenter i lærerutdanningen vil arbeide med bærekraftig utvikling i ulike sammenhenger og ut i fra ulike perspektiver. I emne 2 vil studentene prøve ut undervisningsmetoden prosjektarbeid der bærekraftig utvikling er hovedtema.

 

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplanen for praksisopplæringen for trinn 1-7.

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

 

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

 

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

 

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave eller arbeid som kan kreve oppmøteplikt. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

 

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

Vurderingskriterier for Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2, deleksamen 1

A: Fremragende. Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: God. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Nokså god. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Vurderingskriterier for Samfunnsfag 2, deleksamen 2

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.mmm

Innledning

Forkunnskapskrav

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om norsk historie

  • har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling og ressursutnyttelse

  • har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem

  • har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser

  • har kunnskap om FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv

  • har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene

  • har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon

  • har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

  • har kunnskap om digital dømmekraft og samfunnsdeltakelse

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan fremme bærekraftig handlingskompetanse hos elevene

  • kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene

  • kan trene elever til digital dømmekraft og bruke digitale kanaler til aktivt demokratisk medborgerskap  

  • kan sammenligne og forklare ulikhet i levekår i forskjellige deler av verden

  • kan fremme politisk sosialisering hos barn og unge

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap  

  • kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar

  • kan stimulere til kritisk tenkning hos elevene

  • kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag

Innhold

Emnet tar for seg sentrale samfunnsfaglige problemstillinger i det norske samfunnet og setter disse inn i en global sammenheng. Studentene får innsikt i samspillet mellom individ og samfunn, og mellom mennesker og natur.

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen. 

 

Prosjektarbeid om bærekraftig utvikling

Studentene arbeider i grupper på ca. fire som utformer og undersøker en problemstilling knyttet til bærekraftig utvikling. Prosjektarbeidet skal munne ut i en presentasjon på ca. 15 minutter. Studentene velger selv presentasjonsform. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med prosjektorganisert gruppearbeid som utforskende arbeidsmåte innen utdanning for bærekraftig utvikling.

 

Refleksjonsnotat om norsk politikk

Individuelt didaktisk refleksjonsnotat knyttet til ekskursjon til Stortinget eller en annen viktig samfunnsinstitusjon. Notatet skal inneholde forberedelse til ekskursjonen, hvordan elevene kan aktiviseres faglig underveis og relevant etterarbeid. I tillegg skal notatet inneholde didaktiske begrunnelser for opplegget og refleksjon rundt det faglige innholdet. Opplegget skal forankres i gjeldende lærerplan. Omfang 1000 ord (+/-10 %) med minimum fem elektroniske bilder. Formålet med arbeidskravet er å få kjennskap til ekskursjon som undervisningsmetode i demokratiopplæringen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

 

Deltakelse på eksamensseminar

Deltakelse på eksamensseminar der studentene forbereder, samarbeider om og presenterer løsningsforslag til tenkte eksamensoppgaver. 

 

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Vurdering og eksamen

Eksamensform

Femtimers skriftlig individuell eksamen under tilsyn.

 

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

15 sider egenproduserte notater. Sidene må være paginerte.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.