M1GSF2110 Samfunnsfag 1, emne 1 Emneplan

Formålet med samfunnsfaget i lærerutdanningen er å fremme aktivt demokratisk medborgerskap og kritisk tenkning. Studentene skal forberedes til profesjonsrollen som samfunnsfagslærer for trinn 1-7.

Å fremme aktivt medborgerskap innebærer å utvikle en bred forståelse av ulike demokratiske prosesser, ha kunnskap om ulike politiske institusjoner og en kritisk forståelse av hvordan ulike politiske påvirkningskanaler er med på å forme samfunnet vi lever i. Dette innebærer også å fremme samfunnsverdier tuftet på menneskerettighetene. Gjennom vektlegging av sentrale verdier som mangfold, likestilling, demokrati og bærekraftig utvikling bidrar samfunnsfaget til at studentene utvikles til selvstendige og aktive deltakere i skolen og samfunnet.

Samfunnsfagsstudiet fordeles mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, samtidig som tverrfaglige tilnærminger vektlegges. Geografi åpner for å gripe sammenhenger mellom det lokale og det globale. Studentene får øve opp forståelse av det romlige perspektivet. Gjennom observasjon, kartlegging og refleksjon, tar faget studentene med på leting etter romlige mønstre og sammenhenger mellom natur og samfunn.

Historie gir studenten oversikt over ulike historiske perioder for å gi innsikt i hvordan menneskeskapte samfunn har forandret seg over tid. Faget gjør dem i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringer på forandring og kontinuitet. Historie handler også om hvordan vi arbeider med historiske kilder, former fortellinger om og forståelse av fortiden og hvordan vi bruker historie i nåtiden. Fortiden og historiefagets identitetsskapende rolle for enkeltindividet og samfunn tillegges også vekt.

Samfunnskunnskap skal gi studentene innsikt i hvordan mennesker skaper ulike former for samhandling i sosiale nettverk, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Studentene får innsikt i ulike styreformer og hvordan disse påvirker enkeltindividets og gruppers muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Sentralt er også spørsmålet om hva fordeling av ressurser og makt har å si for sosial ulikhet, ekskludering og konflikt, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Samfunnsfag 1, emne 1 er det første av to emner i samfunnsfag (60 stp.) på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om samfunnsfagets styringsdokumenter i et nåtidig og historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
• har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av digitale ressurser og kunstig intelligens i samfunnsfagundervisningen, samt barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse
• har kunnskap om samarbeid og konflikt knyttet til globalisering, migrasjon, levekår og ulike dimensjoner av bærekraftig utvikling
• har kunnskap om institusjoner og strukturer i det internasjonale samfunnet
• har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystemet
• har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
• har kunnskap om ulike former for mangfold, sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfag i planlegging og gjennomføring av undervisning, inkludert gjennom bruk av digitale ressurser og kunstig intelligens
• kan planlegge og gjennomføre begynneropplæring i samfunnsfag med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter
• kan finne fram til og vurdere ulike typer kilder til bruk i undervisning
• kan fremme bærekraftig handlingskompetanse og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
• kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
• kan fremme kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål og kontroversielle tema

Generell kompetanse

Studenten

• har overblikk over historiske perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn og i dimensjonene tid og sted
• kan legge til rette for demokratiske læringsfellesskap
• kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
• kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag, inkludert digitale ressurser og kunstig intelligens

Emnet gir en grunnleggende innføring i samfunnsfagets hovedområder (geografi, historie, samfunnskunnskap) og samfunnsfagdidaktikk. Studentene får innblikk i lange historiske linjer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Videre gir emnet innsikt i sentrale nøkkelbegreper og fagdidaktiske problemstillinger.

Samfunnsfag må forstås i et globalt perspektiv. Ingen av de sentrale temaene i faget - mangfold, likestilling, menneskerettigheter, demokrati og bærekraftig utvikling - kan begrenses til nasjonale rammer. Samfunnsfaget tilstreber derfor å synliggjøre sammenhenger mellom det lokale, regionale, nasjonale og det globale. Emnet tar også for seg sentrale samfunnsfaglige problemstillinger i det norske samfunnet og setter disse inn i en global sammenheng. Studentene får innsikt i samspillet mellom individ og samfunn, og mellom mennesker og natur.

Undervisningen er variert med forelesninger, seminarer, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner, estetiske arbeidsoppgaver og forberedte studentinnlegg. Vi legger opp til å bruke lokalmiljøet som ressurs med museumsbesøk og ekskursjoner. Samfunnsfaget legger vekt på studentaktivitet og profesjonsrettet undervisning.

Studentene blir kjent med ulike metoder for innsamling, bearbeiding, tolking og formidling av fagstoff i samfunnsfag. Studentene skal kunne tilrettelegge for elevenes læring av samfunnsfaglig innhold i skolen gjennom utforskende læringsaktiviteter.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og i undervisning.

Arbeidskrav

• Praktisk-estetisk arbeidskrav: Studentene utformer to praktisk-estetiske arbeidskrav knyttet til emnets undervisningstema, som f. eks. et storyline-produkt og en podkast. Arbeidet gjøres i grupper på 3-5 studenter. Studenten skal i grupper gjennomføre et etterarbeid og presentere dette for faglærere og medstudenter. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsformer i arbeid med faginnhold og fagdidaktikk.
• Utvikle digital undervisningsressurs: Studentene utvikler, i grupper på 3-5 studenter, en digital undervisningsressurs knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Undervisningsressursen presenteres for medelever i grupper, og deretter skriver studentene en individuell fagtekst basert på undervisningsressursen med utgangspunkt i didaktisk analyse. Tekstens omfang er 2000 ord +/-10 %. Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter, samt faglige og fagdidaktiske refleksjoner.
• Gruppepresentasjon av praksiserfaringer: Praksisgruppene presenterer en problemstilling som bygger på erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av fag- og fagdidaktisk litteratur. Omfang av presentasjonen er ca. 10 minutter. Gruppens presentasjon kan danne grunnlaget for arbeidskravet individuell skriftlig fagtekst.
• Individuell skriftlig fagtekst: Arbeidskravet er en individuell skriftlig fagtekst med selvvalgt problemstilling, og som kan bygge på arbeidskravet der studentene presenterer erfaringer fra praksis. Fagteksten skal inkludere både faglige og fagdidaktiske perspektiver. Omfang: 3000 ord +/- 10 %. Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes fagdidaktiske refleksjon og ferdigheter i akademisk skriving. Det gis veiledning underveis i oppgaveskrivingen. Nærmere beskrivelse av rammene for arbeidskravet vil foreligge ved semesterstart.

Obligatoriske aktiviteter

• Deltakelse på ekskursjon: I løpet av semesteret blir det gjennomført en eller flere endagsekskursjoner, med obligatorisk deltagelse. Ekskursjonen(e) vil være tilknyttet sentrale undervisningstemaer i semesteret og vil kreve studentaktivitet. Eksempel på mulige ekskursjonsmål er Demokratisenteret på Eidsvoll og Oslo bymuseum . Ekskursjonenes formål er å utvikle faglig kompetanse i samfunnsfag, samt praksissentrerte og eksemplariske fagdidaktiske innsikter i bruk av lokal- og utemiljø.
• Deltakelse på eksamensseminar: Deltakelse på eksamensseminar der studentene diskuterer og legger fram løsningsforslag i grupper.

Det er i tillegg krav til at studenten gjennomfører flerfaglige/tverrfaglige aktiviteter:

For studenter på andre studieår/fjerde semester:

• Obligatorisk deltakelse på førstehjelpskurs.

For studenter på tredje studieår/sjette semester:

• Obligatorisk deltakelse på internasjonal dag, med tilknyttede arbeidskrav.
• Obligatorisk deltakelse på bærekraftuka, med tilknyttede arbeidskrav.

Ved fravær i flerfaglige aktiviteter må studenten gjennomføre en kompensatorisk oppgave.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til deltakelse.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.