EPN-V2

M1GSF2110 Samfunnsfag 1, emne 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Social Studies 1, Subject 1
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Omfang
30 stp.
Studieår
2024/2025
Emnehistorikk

Fagplan

FAGPLAN

Samfunnsfag 1 (30 studiepoeng)

Samfunnsfag 2 (30 studiepoeng)

Social Studies 1 (30 ECTS credits)

Social Studies 2 (30 ECTS credits)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 28. april 2018, 7. mars 2019 og 21. januar 2021

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. mai 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med samfunnsfaget i lærerutdanningen er å fremme aktivt demokratisk medborgerskap og kritisk tenkning. Studentene skal forberedes til profesjonsrollen som samfunnsfagslærer for trinn 1-7.

Å fremme aktivt medborgerskap innebærer å utvikle en bred forståelse av ulike demokratiske prosesser, ha kunnskap om ulike politiske institusjoner og en kritisk forståelse av hvordan ulike politiske påvirkningskanaler er med på å forme samfunnet vi lever i. Dette innebærer også å fremme samfunnsverdier tuftet på menneskerettighetene. Gjennom vektlegging av sentrale verdier som mangfold, likestilling, demokrati og bærekraftig utvikling bidrar samfunnsfaget til at studentene utvikles til selvstendige og aktive deltakere i skolen og samfunnet.

Samfunnsfagsstudiet fordeles mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, samtidig som tverrfaglige tilnærminger vektlegges. Geografi åpner for å gripe sammenhenger mellom det lokale og det globale. Studentene får øve opp forståelse av det romlige perspektivet. Gjennom observasjon, kartlegging og refleksjon, tar faget studentene med på leting etter romlige mønstre og sammenhenger mellom natur og samfunn.

Historie gir studenten oversikt over ulike historiske perioder for å gi innsikt i hvordan menneskeskapte samfunn har forandret seg over tid. Faget gjør dem i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringer på forandring og kontinuitet. Historie handler også om hvordan vi arbeider med historiske kilder, former fortellinger om og forståelse av fortiden og hvordan vi bruker historie i nåtiden. Fortiden og historiefagets identitetsskapende rolle for enkeltindividet og samfunn tillegges også vekt.

Samfunnskunnskap skal gi studentene innsikt i hvordan mennesker skaper ulike former for samhandling i sosiale nettverk, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Studentene får innsikt i ulike styreformer og hvordan disse påvirker enkeltindividets og gruppers muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Sentralt er også spørsmålet om hva fordeling av ressurser og makt har å si for sosial ulikhet, ekskludering og konflikt, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Målgruppe

Målgruppen for emnene er studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Emnene er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Samfunnsfag 2 mens de fortsatt er aktive på Samfunnsfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Samfunnsfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Samfunnsfag 2 forutsetter fullført Samfunnsfag 1 eller tilsvarende.

Dersom Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2 tilbys som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge emner, og det kreves da ikke at Samfunnsfag 1 er bestått før studenten begynner på Samfunnsfag 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Både Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2 består av ett emne på 30 studiepoeng. Samfunnsfag 2 bygger på Samfunnsfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er variert med forelesninger, seminarer, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner, estetiske arbeidsoppgaver og forberedte studentinnlegg. Vi legger opp til å bruke lokalmiljøet som ressurs med museumsbesøk og ekskursjoner. Samfunnsfaget legger vekt på studentaktivitet og profesjonsrettet undervisning.

Studentene blir kjent med ulike metoder for innsamling, bearbeiding, tolking og formidling av fagstoff i samfunnsfag. Dette inkluderer både primære og sekundære kilder. Studentene skal kunne tilrettelegge for elevenes læring av samfunnsfaglig innhold i skolen gjennom utforskende læringsaktiviteter.

Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisningen. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til hvordan digitale medier og sosiale medier kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet.

Klasseledelse og lærerrollen

Studentene skal lære om og trene på klasseledelse og lærerrollen i faget. Klasseledelse og lærerrollen sett fra samfunnsfaget innebærer å lede klassen på en måte som fremmer positive holdninger til mangfold, likestilling, demokratiske verdier og bærekraftig utvikling. Et sentralt element i dette er å skape et godt læringsfellesskap, og studentene trenes i å fremme et godt debattklima i klasserommet, samt å delta i den offentlige debatten. Studentene skal gjøre elevene sine i stand til å bygge opp og begrunne argumenter. Klasseledelse i samfunnsfag handler også om å kunne gjennomføre elevvalg, delta i elevråd og klasseråd, samt fremme aktiv elevmedvirkning både i vurderingsprosesser, metodevalg og temaer som er relevant for elevenes undervisning.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring i samfunnsfag handler om å bruke elevenes historiske, geografiske og kulturelle erfaringer som en ressurs i undervisningen. Å kjenne til varierte undervisningsformer, læringsressurser og ulike vurderingsformer og å kunne ta i bruk dette, er viktige forutsetninger for å drive tilpasset opplæring i samfunnsfag.

Studentene skal gjøre seg kjent med eksplisitt skriveopplæring, begrepsinnlæring, og argumentasjonsverktøy i samfunnsfag. Videre er det sentralt å kunne lede verdidebatter der alle elevers bakgrunn blir hørt og respektert.

Begynneropplæring

For å tilrettelegge for læring i småtrinnet må samfunnsfagslæreren bruke elevaktive, praktiske og varierte arbeidsformer. Samfunnsfagundervisningen i lærerutdanningen preges av en tverrfaglig tilnærming. En slik tverrfaglig tilnærming hjelper de minste elevene til å få en helhetlig forståelse av komplekse temaer, som for eksempel bærekraftig utvikling.

Vurdering

Vurderingsformene i samfunnsfag er eksemplariske slik at studentene kan anvende dem i egen undervisning. Det legges vekt på varierte vurderingsformer for å fremme ulike typer kunnskaper og ferdigheter. Vurdering for læring sikres gjennom formativ vurdering av muntlige og skriftlige arbeidskrav. Den summative vurderingen gir et bilde av studentens oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene.

Grunnleggende ferdigheter

Undervisningen i samfunnsfag vektlegger informasjonsinnhenting, vurdering og argumentasjon. Å trene seg i å håndtere og systematisere informasjon stimulerer og videreutvikler de grunnleggende ferdighetene, i særdeleshet å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Gjennom ulike tilnærminger blir studentene øvd i analyse, refleksjon og argumentasjon, som fordrer og utvikler de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i samfunnsfag rettet mot både student, framtidig lærer og elevenes læringsarbeid. Det vil bli brukt relevante digitale verktøy i alle fagets emner. Som framtidig lærer må studentene være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnede digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. I tillegg er oppøving i kildesøk, kildekritikk og kildebruk vesentlig. Studentene skal oppøve et kritisk og reflektert forhold til hvordan nye digitale medier kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. I tillegg legges det vekt på å oppøve et kritisk og reflektert forhold til hvordan de digitale mediene er med på å forme samfunnet og de demokratiske prosessene.

Det mangfoldige klasserommet

Studentene skal kjenne til, erfare og kunne drøfte hvordan det mangfoldige klasserommet rommer faglige og didaktiske ressurser for samfunnsfagslærere. De skal tilegne seg ferdigheter til å avdekke marginaliseringsprosesser i samfunnet og i skolen. Det innebærer å utvikle bevissthet om hva som kan skape skiller mellom «vi» og «de andre», og hvordan samfunnsfaget i skolen kan hindre stigma og gruppetenkning. Synliggjøring av majoritets- og minoritetssyn er sentralt. I undervisningen vil studentene analysere faglige temaer gjennom ulike perspektiver; det globale, regionale, nasjonale og lokale. Studentene vil i tillegg få erfaring med normkritiske perspektiver knyttet til kjønn, seksualitet og likestilling.

Estetiske arbeidsmåter

Samfunnsfaget ligger i skjæringspunktet mellom natur og kultur, mellom naturressurser og menneskelige utnyttelse av ressursgrunnlaget. Hvordan det kulturelle kommer til uttrykk i ulike historiske perioder og i ulike samfunnsformer, er dermed sentralt, og kulturelle uttrykk som litteratur, kunst og musikk hører hjemme i samfunnsfaget. I undervisningen blir arbeid med estetiske arbeidsformer (tidslinjemodeller, dramatisering/storyline, ekskursjoner, figurative tilnærminger osv.) vektlagt.

Internasjonale perspektiver

Hovedområdene i samfunnsfaget - geografi, historie og samfunnskunnskap - må forstås i et globalt perspektiv. Ingen av de sentrale temaene i faget - mangfold, likestilling, menneskerettigheter, demokrati og bærekraftig utvikling - kan begrenses til nasjonale rammer. Samfunnsfaget tilstreber derfor å synliggjøre sammenhenger mellom det lokale, regionale, nasjonale og det globale.

Alle emner i samfunnsfag har internasjonale perspektiver, men disse er særlig framtredende i den regionale fordypningen i Samfunnsfag 2. Gjennom regionstudier, kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner og studietur (med arbeidskrav) styrkes samfunnsfagets internasjonale profil, og studentene får innsikt i kulturer og læringstradisjoner som er annerledes enn deres egen. Kulturforståelse kan styrke studentenes evne til å bruke annerledeshet som en ressurs i klasserommet. Deler av pensum i samfunnsfag er på engelsk.

Praksistilknytning

Eksamen i emne 1 er praksisrettet og tar utgangspunkt i eksempler og erfaringer fra praksisperioden i vårsemesteret. Studenten formulerer en problemstilling fra praksis som begrunnes og drøftes i lys av relevant faglig, fagdidaktisk og pedagogisk litteratur. Studentene vil gjennom hele samfunnsfagsstudiet få reflektere rundt praksisrelaterte problemstillinger gjennom arbeidskrav, eksamener og FoU-oppgaven.

Forskningsforankring

Pensumlitteraturen i samfunnsfag er faglig oppdatert. I tråd med progresjonen i faget avanserer studentene fra å lese innføringsbøker til å lese forskningsartikler og klassiske tekster innen humaniora og samfunnsfag. Både norske og internasjonale perspektiver trekkes inn. I arbeidet med FoU-oppgaven lærer studentene å sette seg inn sentrale teorier og forskningsbidrag knyttet til et selvvalgt tema, samt å anvende dette i selvstendige analyser som kan bygge på eget datamateriale. De ansattes FoU-kompetanse trekkes også inn i undervisningen.

Psykososialt læringsmiljø

Samfunnsfagene tar opp mange temaer som er gjenstand for meningsbrytninger, som norsk og internasjonal politikk, innvandring, minoriteter og menneskerettigheter. Faget tar også opp temaer der læreren må være seg bevisst både sine perspektiver og sitt normative ståsted. Samfunnsfaget skal være et fag der elevene på en trygg måte kan lære seg å uttrykke sine meninger og få aksept for disse, lære å lytte og bli lyttet til. Klarer læreren å skape et godt debatt- og læringsfellesskap i klasserommet der alle stemmer blir hørt og anerkjent, vil dette fremme et godt psykososialt læringsmiljø. Livsmestring, som er et av de overordnede temaene for grunnopplæringen, betyr blant annet arbeid med identitetsdannelse, selvtillit og egenverd. Individers handlingsrom for grensesetting og bevissthet om seksuell trakassering som et samfunnsproblem vektlegges også.

Samiske forhold og rettigheter

Samisk historie og anerkjennelse av samer som urfolk inngår i samfunnsfagundervisningen. Samiske forhold blir belyst gjennom geografiske perspektiver som tar opp forholdet mellom ressursgrunnlag, næringer, bosetting og levevis. Historiske perspektiver belyser samens historie, fornorskingspolitikken og i nyere tid anerkjennelse av samene som et urfolk. Perspektiver fra samfunnskunnskapen vektlegger identitet, mangfoldperspektivet og samenes rettigheter i en nasjonal og internasjonal sammenheng.

Bærekraftig utvikling

Utdanning for bærekraftig utvikling er et gjennomgående perspektiv i samfunnsfag. For å forstå kompleksiteten knyttet til bærekraftig utvikling, og for å ruste dagens elever til å gjøre gode bærekraftige valg i framtiden, må undervisningen være tverrfaglig, systemorientert og handlingsorientert. Samfunnsfaget i skolen har et spesielt ansvar for å fremme elevenes handlingskompetanse slik at de aktivt kan forme egen framtid og livsvilkår. En slik kompetanse kan utvikles gjennom å la elever få erfaringer med samarbeid, vurdering av ulike handlingsalternativer, og å finne nye løsninger på problemer. Samfunnsfagsstudenter i lærerutdanningen vil arbeide med bærekraftig utvikling i ulike sammenhenger og ut ifra ulike perspektiver.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplan for praksisopplæring for trinn 1-7.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

De fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene er beskrevet i programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave eller arbeid som kan kreve oppmøteplikt. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Vurdering er nærmere beskrevet i emneplanene.

Vurderingskriterier

Generell kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene

A Fremragende

Har svært so god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B Meget god

Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C God

Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D Nokså god

Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F Ikke bestått

Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
  • har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
  • har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
  • har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
  • har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
  • har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
  • har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse
  • har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling, FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv
  • har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
  • har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
  • har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
  • har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon
  • har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
  • kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger, inkludert gjennom bruk av digitale medier.
  • kan lede læringsprosesser i begynneropplæring med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter
  • kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser
  • kan fremme bærekraftig handlingskompetanse og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
  • kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
  • kan fremme politisk sosialisering og kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål hos barn og unge

Generell kompetanse

Studenten

  • har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
  • kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn og i dimensjonene tid og sted
  • kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap
  • kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
  • kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Estetiske arbeidskrav

Studentene utformer estetiske arbeidskrav knyttet til to av emnets undervisningstemaer, som f. eks. et storyline-produkt, podcast eller film/animasjon. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter. Studenten skal i grupper gjennomføre et etterarbeid og presentere dette for faglærere og medstudenter. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsformer i arbeid med fagstoff.

Didaktisk analyse av et undervisningsopplegg

Studentene utvikler et digitalt undervisningsopplegg knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og opplegget presenteres med muntlig framlegg på ca. 15 minutter. Studentene skriver en individuell fagtekst på bakgrunn av undervisningsopplegget. Omfang 2000 ord (+/-10%). Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes muntlige og skriftlige ferdigheter, samt faglige og fagdidaktiske refleksjoner.

Gruppepresentasjon av praksiserfaringer

Praksisgruppene presenterer en problemstilling som bygger på erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av faglitteratur og fagdidaktisk litteratur. Omfang av gruppepresentasjon er ca. 10 minutter. Gruppens presentasjon kan danne grunnlaget for den individuelle fagteksten som utgjør deleksamen 1.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglig arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Deltakelse på ekskursjon

I løpet av semesteret blir det gjennomført en eller flere kortvarige endagsekskursjoner, med obligatorisk deltagelse. Ekskursjonen(e) vil være tilknyttet sentrale undervisningstemaer i semesteret og vil kunne kreve studentaktivitet både i forkant og etterkant, så vel som underveis i ekskursjonen. Eksempel på et mulige ekskursjonsmål er Demokratisenteret på Eidsvoll. Ekskursjonenes formål er å utvikle faglig kompetanse i samfunnsfag, samt ekskursjon og bruk av lokal- og utemiljø som metode.

Deltakelse på eksamensseminar

Deltakelse på eksamensseminar der studentene diskuterer og legger fram løsningsforslag i grupper.

Vurdering og eksamen

Deleksamen 1: Individuell skriftlig oppgave (fagtekst) med selvvalgt problemstilling, og som kan bygge på arbeidskravet der studentene presenterer erfaringer fra praksis. Fagteksten skal inkludere både faglige og fagdidaktiske perspektiver. Omfang: 4000 ord (+/- 10 %). Nærmere beskrivelse av rammene for oppgaven vil foreligge ved semesterstart.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn (fem timer) uten hjelpemidler.

Deleksamen 1 og 2 vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen på deleksamen 1 har studenten anledning til å omarbeide tekstbesvarelsen fra ordinær eksamen til ny eksamen.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.