M1GRL3100 RLE 2, emne 3 Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læreplanen i skolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge
• har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefaget
• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om et utvalg av kristne kirkesamfunn og kristendommens historie
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og på moderniteten og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kunnskap om forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner (jf. innledningen om lokale valg)
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer som blir benyttet i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse

Studenten

• har omfattende kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan bruke kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har omfattende kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

RLE 2 gir fordypning i alle de fire hovedområdene (fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi), dels i emner og perspektiv fra læreplanen for grunnskolen, dels i emner eller perspektiv som utdanningsinstitusjonen eller studenten selv velger. RLE 2 skal videre gi fordypning i arbeidet med yngre (1.-4. trinn) og eldre (5.-7. trinn) barn og hvordan de lærer i faget.

I forbindelse med praksis skal studenten arbeide med lokale læreplaner og vurderinger som fremmer læring og utvikling i faget og særlig arbeide med utfordringer knyttet til læringsorienterte vurderinger i holdnings- og trosspørsmål.

Studiet legger vekt på bruk av estetiske arbeidsformer og digitale ressurser i faget. En skal særlig arbeide med spørsmål knyttet til nyere religions- og filosofihistorie, aktuelle etiske spørsmål og med sammenlikninger av religioner. Det samme gjelder forskning om minoriteter, modernitet og sekularisering med relevans for skolen.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven, som skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i faget og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. Gjennom oppgaven skal studentene dokumentere kjennskap til aktuell nasjonal og internasjonal forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen.

Emne 3 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og skriftlig arbeid.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

I faget benyttes allsidige arbeids- og undervisningsformer, som blant annet forelesning, ekskursjon, seminar og verksted. Det legges videre opp til selvstendig skrivearbeid, studentbidrag, blant annet trening i å gi underveisvurdering og hverandrevurdering.

Eksamen består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle formelle krav beskrevet i retningslinjer for FoU-oppgaven. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser meldeplikt til SIKT, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave og levere ved neste ordinære innlevering. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Emnet omfatter følgende hovedtema: Jødedom, kristendom, islam, KRLE-fagets historie og rammer, samt fagdidaktikk. I tråd med vektleggingen på skolefaget i trinn 5-10 legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming, der man særlig ser på arbeidet i skolen med tekster, etikk, estetiske uttrykk og på sammenligninger av ulike retninger og former for religions- og livssynsutøvelse.