M1GRL2200 RLE 1, emne 2 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet omfatter de religiøse tradisjonene hinduisme og buddhisme og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet innbefatter også livssyn, humanisme, etikk og filosofi. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på antikken og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene
• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Emnet omfatter fem hovedtema: hinduisme, buddhisme, livssyn, etikk og filosofi. I tråd med vektlegginga på skolefaget i trinn 1-7 legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming, der en særlig ser på arbeidet i skolen med av fortellinger, høytider, etikk, estetikk og på ulike former for religions- og livssynsutøvelse.

I forbindelse med praksis skal en særlig arbeide med evaluering av digitale ressurser og andre læremidler, begynneropplæring og hjem - skolesamarbeid og med utvikling av en tolerant lærings- og klasseromkultur.

Studentene skal bli kjent med sentral forskning i fagets didaktikk og i relevante fagemner, særlig i spørsmål knyttet til tidlig utvikling hos barn når det gjelder religion, livssyn og etikk, og med de kulturelle forhold som ungdom i dag vokser opp under og som er avgjørende for danningsprosessen deres.

I filosofi blir eldre filosofihistorie vektlagt, og i etikk er et utvalg emner fra elevorientert områdeetikk for denne aldersgruppen prioritert.

Arbeidet med de grunnleggende ferdighetene er i hovedsak knyttet til utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter med vekt på arbeid med fortellingsstoff.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 % av undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
• Deltakelse i fagdidaktisk verksted om filosofi. Det er krav om deltakelse i verkstedet fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret. Hvis dette ikke er mulig, må det gjøres en kompensatorisk aktivitet som avtales med faglærer.
• Deltakelse på ekskursjoner til buddhisttempel og hindutempel. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
• Studentene skal utforske estetikken i et av de hellige husene det arrangeres ekskursjon til. Fokus kan være bilder, statuer eller arkitektur mer generelt. Se punktet om estetiske arbeidsformer under innledende del i fagplanen. En individuell rapport på 400 ord +/- 10 % skal skrives for å dokumentere dette arbeidet.

Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter, med utgangspunkt i pensum fra emnet.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.