M1GP3000 Praksis, 3.år Emneplan

Se programplan for progresjonskrav i praksis.

I løpet av syklus 1 (de tre første studieårene) har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet for det enkelte studieår er konkretisert i en vurderingsrapport.

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede læreprosesser for de yngste elevene
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Det er krav om deltakelse i 15 dager obligatorisk praksis.

For mer informasjon se gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen.

Formålet med matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er at studentene skal besitte en solid oversikt, kunnskap og trygghet i skolefaget matematikk, og bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan på en faglig trygg og reflektert måte. Utdanningen gir studentene horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk knyttet til 1-7. trinn.

Barnetrinnet trenger matematikklærere som kan undervise matematikk på en inspirerende og motiverende måte, ogsom kan utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Dette innebærer å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskaper. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse.

Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Matematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og kreative aktiviteter.

Studentene vil få økt innsikt både i de matematiske begrepene som er aktuelle for elever på barnetrinnet, og i relasjoner mellom begrepene. Elevperspektivet vil være framtredende i alle emnene. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette forutsetter at studentene utvikler en grundig undervisningskunnskap i matematikk. I tillegg må studentene også ha didaktisk kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn - slik at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

Dette innebærer også å se muligheter og utfordringer knyttet til matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter, og bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter i matematikk. Studentene skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen.

Det arbeides med lærerens rolle i å etablere en klasseromkultur hvor elever tør å komme med sine løsninger, hvor det er akseptert å forsøke selv om det blir feil, hvor elever lytter til hverandres forklaringer og elevene argumenterer på fagets premisser.

15 dager veiledet og vurdert praksis.

Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig sluttvurdering. Grunnlaget for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene som er konkretisert i vurderingsrapporten for emnet.

Ny praksisperiode

Ved ikke bestått praksis kan ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

Vurdering av studenter i praksis er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

Følgende tematikk står spesielt sentralt i perioden:

Lærerrollen

• Profesjonsetikk
• Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
• Endrings og -utviklingsarbeid

Klasseledelse- Klasseledelse og fag- Samhandling i klasserommet

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Dybdelæring
• Bruk av digitale verktøy
• Kartleggingsverktøy i fag (Lokale og nasjonale)

Vurdering av studenter i praksis er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.