EPN-V2

M1GNO3100 Norsk 2, emne 4 Emneplan

Engelsk emnenavn
Norwegian 2, Subject 4
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 med steinerpedagogikk
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Se fagplanen under Opptakskrav.

Forkunnskapskrav

I emne 1 Forsvarlighet og rettsanvendelse i barnevernstjenesten behandles flere overordnede tema som skal danne et grunnlag for resten av studiet. Det gjelder barnevernets rolle og samfunnsmandat, makt, etikk og menneskerettigheter, grunnprinsippene i barnevernet, juridisk metode og rettskildelære, herunder lovtolking og rettsanvendelse, skjønnsutøvelse og krav til forsvarlig saksbehandling. Juridisk metode og rettskildelære er langt på vei å anse som ferdighetsfag, det samme gjelder skjønnsutøvelse.

Undervisningsspråk er norsk.

Læringsutbytte

German 1 (30 ECTS credits) consists of two courses:

Course 1 German Language Structure and Acquisition (15 ECTS credits) and

Course 2 The Teaching of German as a Foreign Language in Norwegian Secondary Education (15 ECTS credits).

Innhold

Elisabeth Gording Stang.

Julia Köhler-Olsen

Arbeids- og undervisningsformer

Sjå i fagplanen om arbeids- og undervisningsformer i norskfaget. I tillegg skal studenten dette semesteret arbeide med FoU-oppgåva.

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i norsk 2 skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

  • Grunnlagsspørsmål og relevante problemstillingar i norskfaget
  • Sentrale metodar i norskfaget
  • Forskingsetikk

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Undervisningen går over ett semester og består av tre samlinger á tre dager. Undervisningen gis gjennom forelesninger, gruppearbeid og egenstudier. Emnet baserer seg på aktiv bruk av studentenes praksiserfaringer som yrkesutøvere.

Vurdering og eksamen

Deleksamen 1: Hjelpemidler som er tillatt brukt ved Deleksamen 1 er gjeldende lærerplan og inntil 15 sider notater. Sidene må være paginerte. Nærmere retningslinjer for notatene blir gitt ved studiestart.

Deleksamen 2: Alle hjelpemidler tillatt.

Hjelpemidler ved eksamen

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A - F.

Sensorordning

Emnet «Fordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk» tar utgangspunkt i og bygger videre på «Innføring i samfunnsfag» (emne 1) og «Norge i verden» (emne 2). Kunnskapen og ferdighetene studentene tilegnet seg i emne 1 og 2 bygges ut og settes i en større sammenheng, samtidig som de profesjonsrettede elementene betones med økt vekt på elevenes læring i klasserommet.

Emnet har som formål å utdanne selvstendige studenter med en kritisk distanse til sin egen rolle som undervisere. Studentenes grunnleggende forståelse av kildearbeid og kildekritikk utvides. Regionstudier og kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner inngår i emnet og styrker samfunnsfagets internasjonale profil. Som en integrert del av studiet arrangeres en studietur. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Studenter som ikke har mulighet til å delta, kan utføre et alternativt opplegg etter avtale med faglærer.

Emnet utvikler studentenes evne til å legge til rette for elevenes aktive læring og kunnskapskonstruksjon. Undervisningen vil legge vekt på stimulering av elevenes utforskende, analyserende og problematiserende evner. Videre stimulerer emnet til kritisk refleksjon over skolefaget samfunnsfag og dets rolle i den norske grunnskolen og i samfunnet for øvrig. Studentene gjøres i stand til å orientere seg i toneangivende fagdidaktisk forskning, så vel nasjonalt som internasjonalt, og til å anvende denne innsikten til berikelse for egen undervisningspraksis.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive enten en teoretisk oppgave eller en empirisk oppgave. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. Dette drøftes i lys av relevant teori og annen forskning.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke.

Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell status i forskningsfeltet. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal faglige valg og framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har avgrenset, innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.