M1GNA2100 Science Education 1, Part 1 Course description

Fagplan for

Naturfag 1 (30 studiepoeng)

Naturfag 2 (30 studiepoeng)

Science Education 1 (30 ECTS credits)

Science Education 2 (30 ECTS credits)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 23. mai 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget i lærerutdanningen

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Naturfaget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskap vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer.

Naturfaget i lærerutdanningen skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Utdanningen skal gi studentene erfaring med grunnleggende ferdigheter, varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som kobler forskning, teori/fag og praksis. Som fremtidige naturfaglærere, skal studentene også utvikle bevissthet og kunnskap om hva de sentrale ideene i og om naturvitenskap er, og hvordan de gradvis kan bygge forståelse om disse ideene hos elever på barnetrinnet. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring og de yngste elevenes faglige utvikling i naturfag. Her vil det være sentralt å kunne tilrettelegge for undervisning som fremmer elevers begrepslæring og positiv holdning til faget gjennom å gi barn utstrakt konkrete erfaringer, å stimulere nysgjerrighet, observasjon, undring og refleksjon og ved å bruke det naturfaglige språket aktivt. Undervisningen skal gi fundamentet for elevenes videre begrepsutvikling og miljøbevissthet.

Utdanningen skal gi studentene kunnskap om naturfag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Et viktig del av å tenke vitenskapelig er å forstå størrelsesordener i naturen, både fysiske størrelser og tidsskalaene til fenomener. Prinsippene om utforskende arbeidsmåter står her sentralt, spesielt med tanke på samfunnets fremtidige behov for innbyggere med økt kreativitet og evne til innovasjon, problemløsning og kritisk tenkning. Studentene skal gjennom utdanningen, få forskningsbasert kunnskap om utforskende undervisning og læring, og ferdigheter i hvordan en kan arbeide utforskende med elever på barnetrinnet. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i undervisningen og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere naturfaglige erfaringer og bedre innsikt i naturfagets relevans for samfunnet. Grunnskolelæreren på 1.-7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et integrert fag tilpasset alle elever. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressurser.

Naturfag kan i blant framstå som fragmentert og faktaorientert. Som framtidige naturfaglærere skal studentene kunne hjelpe elevene til å utvikle forståelse for naturfaglige sammenhenger slik at de ser naturvitenskapens betydning i samfunnet. Det innebærer å støtte elevene i troen på seg selv og at forståelse utvikles gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet - storbyuniversitetet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Naturfag 2 krever fullført Naturfag 1 eller tilsvarende.

Dersom Naturfag 1 og Naturfag 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Naturfag 1 er bestått før studenten begynner på Naturfag 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfag 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Naturfag 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Naturfag 2 bygger på Naturfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Vår: M1GNA2100 Naturfag 1, emne 1, 15 studiepoeng

Vår: M1GNA2200 Naturfag 1, emne 2, 15 studiepoeng

Høst: M1GNA3100 Naturfag 2, emne 3, 30 studiepoeng

Naturfag 1 skal gi faglig trygghet og undervisningskunnskap i sentrale områder av naturfaget for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle ferdigheter og generell kompetanse i å introdusere de yngste elevene for naturfaget. Å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. I tillegg skal studentene kunne legge til rette for begrepsdannelse og trene barn i nødvendige basisferdigheter som trengs for å jobbe utforskende. Naturfag 1 dekker ikke hele den faglige bredden i grunnskolefaget for 1.-7. trinn. Dette kan oppnås gjennom å ta Naturfag 2. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng. Naturfag 1 er inndelt i to emner.

Naturfag 2 supplerer Naturfag 1 både i bredde og dybde. I flere kjerneområder skal studenten fordype seg, men i emnet introduseres også et miljøtema for å synliggjøre naturvitenskapens betydning i samfunnet. Miljø og bærekraftig utvikling har spesielt stort fokus i emnet. Studentene skal være i stand til å bygge progresjon fra begynneropplæringen til innlæring av mer avanserte og komplekse begrepsstrukturer på mellom- og ungdomstrinnet. Utdanningen skal også ivareta videreutviklingen av studentenes egen kompetanse i å lede utforskende arbeid, og i å bygge videre på elevenes utforskende ferdigheter. Studentene skal kunne legge til rette for undervisning på mellomtrinnet som gir et solid fundament for videre læring i faget på ungdomstrinnet. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid, vil studentene utvikle ferdigheter og være i stand til å løse utfordringer som de vil møte som lærere. De vil også måtte reflektere rundt klasseledelse av slike praktiske aktiviteter, hvor også sikkerheten må ivaretas.

Begynneropplæring

Naturfag er et fagområde hvor begrepsinnlæringen er sentral for å kunne kommunisere faglig. For å utvikle et godt naturfaglig språk er det viktig med situasjoner i klasserommet som lar elevene internalisere ny kunnskap. Gjennom arbeid med «Nysgjerrigpermetoden» og annet utforskende arbeid blir studentene kjent med hvordan elevaktive metoder kan bidra til dypere forståelse.

Tilpasset opplæring

I naturfag er variasjonsmulighetene store. I tillegg til den tradisjonelle praktisk-eksperimentelle dimensjonen, inngår blant annet utstrakt bruk av modeller, feltarbeid og alternative læringsarenaer, drama, grubletegninger, animasjoner og andre digitale verktøy. Dette gjør undervisningen levende for studentene og gir dem inspirasjon til å utvikle egen undervisning som favner ulike grupper av elever.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

I studiet vil studentene utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene vil de få erfaring med vurdering av elever. Faget vektlegger både resultatvurdering (sluttkompetansevurdering?), med og uten karakterer, og prosessvurdering (underveisvurdering?) av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanen forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lesing, skriving, muntlig aktivitet, regning og bruk av digitale verktøy, skal integreres i alle skolefag. Studenten skal derfor øves i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for å utvikle egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver og aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Studentene skal blant annet arbeide med digitale presentasjonsverktøy, datalogging og programmering. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse både som grunnlag for læring av naturfagene og for videre bruk i egen naturfagundervisning senere.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal arbeide med å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen. De skal bli kjent med forskning som vektlegger ulike kjønnsperspektiver og forskjeller mellom ulike land og kulturer når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag. I tillegg er seksualitet og ulik seksuell legning og identitet temaer studiet tar opp for å ivareta toleranse og mangfoldighet i klasserommet.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen i naturfag er laget for 1.-11. trinn. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfagundervisningen for de ulike hovedtrinnene i skolen, og hvordan de som lærere kan gjøre elevene rustet til å mestre overgangene mellom de ulike nivåene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

I naturfag er det naturlig å bruke ulike estetiske virkemidler i undervisning og arbeidskrav. Gjennom bruk av musikk, naturmaterialer og enkle egenproduserte to- og tre- dimensjonale modeller, samt dramamodeller, vil studentene bli kjent med naturfagets mange muligheter for variert undervisning.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i utvalget av litteratur, ressurser på engelsk og en obligatorisk studietur til utlandet. Gjennom kjennskap til engelsk fagspråk forberedes studentene på en eventuell utveksling og får et grunnlag for å utnytte rike internasjonale ressurser. I naturfagdidaktikken ser vi blant annet på store internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, og på særtrekk ved kunnskaper og holdninger hos elever fra ulike kanter av verden.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Eksempler på dette er små skriveoppgaver, museumsbesøk, praktisk arbeid inne og ute samt en rekke illustrative, mindre demonstrasjoner og forsøk som kan overføres direkte ut i egen praksis. Tidligere og nåværende studenters egne erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisningen der det er mulig.

Forskningsforankring

Studentene vil møte nyere faglig og fagdidaktisk forskning i pensum. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen. I studiet får studentene en innføring i naturvitenskaplig og naturfagdidaktisk kunnskapsutvikling. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer.

Psykososialt læringsmiljø

Studentene vil i naturfag møte temaer som for eksempel livsstil, spiseforstyrrelser, seksualitet og seksuell identitet. Gjennom arbeid med slike temaer vil studentene bedre kunne forstå og handle for å skape et godt psykososialt miljø for alle skolens elever.

Samiske forhold og rettigheter

I arbeidet med naturfenomener, bærekraftig utvikling og evolusjon bringer naturfaget opp hvilke forestillinger ulike kulturer, deriblant den samiske, tradisjonelt har hatt og stiller disse i et vitenskapelig lys ut fra dagens kunnskap.

Bærekraftig utvikling

Miljø, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale temaer i dagens samfunn og fremtidens skole. Dette er gjennomgående temaer som vil bli belyst fra ulike innfallsvinkler i mange av de naturfaglige delemnene. Gjennom arbeid med FoU-oppgaven i Naturfag 2 vil studentene arbeide spesielt med problemstillinger knyttet til dette.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Det er viktig at studentene får øvd seg på varierte og praktiske arbeidsmåter i naturfagpraksis og får gjort seg kjent med naturfagutstyr og –rom på praksisskolen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se de ulike emneplanene i faget for vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for Naturfag 1 og deleksamen 1 på Naturfag 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Naturfag 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

• har kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har kunnskap om ulike læringsteorier, klasseledelse og hvordan bygge relasjoner til og mellom elever samt i fag og yrkesopplæring
• har kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i utdanningsprogrammet (inkludert

ivareta ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen)

• har kunnskap om lovverket i forhold til tilpasset opplæring, spesialundervisning/ IOP planer/ handlingsplikten / saksbehandlingsprosedyrer
• har kunnskap om psykisk helse og kroppens oppbygning og funksjon samt sentrale sykdomsgrupper
• har kunnskap om bruksområder og de vanligste bivirkninger for de mest brukte reseptfrie legemidler samt oversikt over hovedkategoriene i de reseptbelagte legemidler

Ferdigheter  

Studenten

• kan vurdere smittefare i yrkesutøvelsen og kunne forebygge smittespredning
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger og tilrettelegge for systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene
• kan utøve praktisk førstehjelp
• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper for å planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevens/lærlingens behov 
• kan planlegge og gjennomføre helse, miljø og sikkerhetstiltak i utdanningsprogrammet

Generell kompetanse  

Studenten 

• kan drøfte sammenhengen mellom livsstil og sentrale sykdomsgrupper
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan legge til rette for entreprenøriell læring, og vise hvordan lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen
• kan utøve klasseledelse, bygge gode relasjoner, skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer
• kan legge til rette for yrkesrelevante opplæringsprosesser, og være bevisst på forholdet mellom ulike læringssyn og dets betydning for læring
• har innsikt i psykisk helsearbeid, psykiske plager og lidelser som er relevante for yrkesutøvelse og opplæring

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesninger (også dialogbaserte), erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid og gruppearbeid. Det gjennomføres dessuten observasjon av undervisning i videregående skole. Eksamen består av en individuell skriftlig refleksjon med utgangspunkt i arbeidskrav som gjennomføres i løpet av semesteret.

Praksis 

• 10 dager i yrkesfaglig praksis (jf. yrkespraksisguiden). 
• 20 dager pedagogisk praksis, 2. periode  

Musikk og musikkdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk vil studentene utvikle inngående kunnskap om musikk både som vitenskapsfag og som skolefag. Sentralt i fagfordypningen er forholdet mellom musikk og læring i et multikulturelt samfunn i stadig forandring. I løpet av kurset får studentene innsikt i sentrale teoretiske perspektiver innenfor forskningsfeltet musikkpedagogikk/musikkdidaktikk og utvikler forsknings- og utviklingskompetanse som er relevant for dette feltet. Studentene skal bli i stand til å produsere ny kunnskap om hvordan teori, praksis og forskning samspiller i utviklingen av forskningsfeltet, og til kritisk refleksjon omkring musikkens, musikkundervisningens og musikkfagets rolle i skolen. Emnene skal gi et grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave. Fagfordypningen inkluderer imidlertid også musikkutøving og praktiske tilnærminger til ulike typer av musikkundervisning.

Kurset er åpent for internasjonale studenter. Det innebærer at det vil bli holdt på engelsk dersom internasjonale studenter deltar, men at det i motsatt tilfelle vil holdes på norsk. Det finnes også en fagplan på engelsk.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Musikk og musikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Musikk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Musikk og musikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Musikk og musikkdidaktikk 1, Musikk og musikkdidaktikk 2 og Musikk og musikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk presenterer en rekke ulike perspektiver på musikkundervining. Den har et særlig fokus på musikkundervisning i skolen, men inkluderer også ulike komparative perspektiver, for eksempel likheter og ulikheter mellom skolefag, musikalske kuturer og sjangre, og mellom det lokale og det globale. Disse perpektivene er relevante for å problematisere og reflektere over hensikten med og målet for musikkundervisning.

De ulike temaene som inngår i studiet er fordelt slik over de tre emnene:

Musikk og musikkdidaktikk 1: Musikkundervisning i det 21. århundret

Musikk i et maktperspektiv

Musikkundervisning, populærmusikk, medier og digitalisering

Psykologiske perspektiver på musikkundervisning

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Planlegging og vurdering

Etiske perspektiver på musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 2: Kreativitet, musikkteknologi og kulturelt mangfold

Musikkdidaktisk teori og musikkpsykologi

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Kreativitet og komposisjon

Populærmusikk, musikkteknologi og musikkundervisning

Flerkulturelle og etnologiske perspektiver på musikkbegrepet og musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 3: Musikklæreren som forsker

Musikkpedagogisk grunnlagstenkning

Musikkpedagogikk/musikkdidaktikk som forskningsfelt

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet og undervisningen i faget veksler mellom forelesninger, seminargrupper, praktisk prosjektarbeid, responsbasert arbeid i tekstverksted, veiledning og selvstendig arbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. En stor del av undervisningen vil foregå som tema- og blokkundervisning. Det legges vekt på studentaktive og dialogiske læringsformer. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I musikkfaget er det imidlertid ikke bare målbar og synlig læring hos enkelteleven som står i høysetet, men like mye musikkopplevelser som ikke kan måles eller uttrykkes i ord. Læreren har makt til både å skape gode opplevelser, men dessverre også til å krenke enkeltelever gjennom sitt musikk- og elevsyn. En dypere forståelse av elevmangfold i musikkfaget innebærer refleksjon over hvordan det kan skapes rom for musikkopplevelser og mestringsfølelse for alle og på alle nivåer i klasserommet. FNs menneskerettighetserklæring anerkjenner alle menneskers iboende verdighet, og at undervisning skal gjenspeile denne grunnleggende verdien. Barnekonvensjonen sier at barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv skal respekteres og fremmes, og at tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter skal oppmuntres. Den sier dessuten at intet barn skal utsettes for nedverdigende behandling. Dette oppmuntrer til en fordypet refleksjon over etiske perspektiver på musikkundervisning.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studiet bygger på aktuell forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Gjennom studiet skal studentene få dypere innsikt i og erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet knytter seg til det norske og internasjonale forskningsfeltet musikkdidaktikk/musikkpedagogikk (Music Education) og danner grunnlaget for arbeidet med masteroppgaven.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles i møte med teoretisk og praktisk fagkunnskap, samt gjennom felles refleksjon over egen praksis. I studiet får studentene fordypet innsikt i samspillet mellom musikkfaglig og musikkdidaktisk kompetanse, læreridentitet og profesjonsutøvelse. Gjennom impulser fra pensumlitteraturen, som i syklus 2 gjerne representerer kritiske perspektiver på læring og utdanning, og ved anvendelse av studentaktiv og dialogisk undervisning, settes studentene i stand til å måtte forholde seg til andres syn og nye perspektiver. Derved utfordres studentene til å bevege seg bort fra skråsikre standpunkter, og til å i stedet utvikle et mer åpent og fleksibelt syn på faget og musikklærerrollen som innebærer en forståelse av at god profesjonsutøvelse alltid er gjenstand for forhandlinger. Slik vil studentene utvikle sin endringskompetanse.

Klasseledelse og lærerrollen

Musikk er et fag med mye lyd og aktivitet som fordrer en oppmerksom, tilstedeværende lærer i klasserommet. Å finne en balanse mellom positiv uro og et trygt læringsmiljø står sentralt når det gjelder klasseledelse i musikkfaget. Musikkfagets praktiske arbeidsmåter har i seg selv strukturerende elementer som i mange tilfeller gjør andre pedagogiske klasseledelsestiltak overflødige. For eksempel kan det å lede klassesang eller samspillsaktiviteter uten mange ord, men i stedet gjennom selv å synge og spille med, eller gjennom direksjon eller akkompagnement, være noen av musikklærerens naturlige redskaper for synlig eller klingende musikalsk klasseledelse som ivaretar balansen mellom arbeidsro og arbeidsglede på fagets premisser. På et mer uuttalt nivå vil også musikklærerens fagsyn, elevsyn og undervisningssyn påvirke hans eller hennes klasseledelse og lærerrolle - se forrige avsnitt og avsnittet om læringsledelse. For eksempel innebærer en grunnleggende dialogisk tilnærming til musikkundervisning at læreren ikke lukker dialogen i musikklasserommet ved å presentere musikalsk kunnskap og ferdigheter som noe entydig som krever fasitsvar. Dialogisk klasseledelse i musikk åpner i stedet for utforsking, undring og mangfold i musikklasserommet, noe som samsvarer med en holdning til musikkundervisning som er rustet for det 21. århundret.

Internasjonale perspektiver

Musikken er i seg selv internasjonal og flerkulturell, og undervisningen bærer preg av åpenhet mot andre land og kulturers musikk og tenkning. Denne åpenheten kommer også til uttrykk gjennom valg av pensumlitteratur, hvor vektleggingen av internasjonale perspektiver forsterkes utover i studiet. Det musikkdidaktiske/musikkpedagogiske forskningsfeltet er et mangfoldig og veletablert internasjonalt felt som studentene gradvis innvies i gjennom studiet. Deltakelse ved internasjonale forskningskonferanser sammen med studiets undervisere og forskere, enten på norsk jord eller i utlandet, vil være en måte å få innsikt i feltet på for studentene. I syklus 2 vil størstedelen av pensumlitteraturen være på engelsk og være hentet fra internasjonal forskningslitteratur.

Praksistilknytning

Musikk i lærerutdanningen er et profesjonsfag, og det legges vekt på at studentene får erfaring i planlegging og gjennomføring av musikktimer i skolen - i samarbeid med praksisskolen/praksisveileder og lærerne ved HiOA. I syklus 2 fordypes studentes refleksjon over egen praksis i lys av musikkdidaktisk forskningslitteratur som omhandler musikkpedagogisk praksis. De fleste studentene vil også selv gjennomføre undersøkelser i praksisfeltet i forbindelse med sine masterprosjekter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Musikk og musikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt. 

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet, og skriver en tilsynsrapport.

• Lovverket i forhold til tilpasset opplæring, spesialundervisning/ IOP planer/handlingsplikten / saksbehandlingsprosedyrer 
• Samarbeid med aktuelle aktører og instanser
• Kartlegging av elevers læreforutsetninger, motivasjon og yrkesinteresse. 
• Teoriforankring av relevant yrkeskunnskap 
• Planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av differensiert undervisning  
• Klasseledelse og utvikling av læringsmiljø 
• Læringsteorier, bevisstgjøring av eget pedagogiske ståsted 
• Entreprenøriell læring
• Helse miljø og sikkerhet, risikovurdering, kvalitetssikring og arbeidsmiljøloven  
• Anatomi, fysiologi og sykdomslære samt symptomer og behandling, smitte og immunforsvar
• Legemidler, førstehjelp
• Eldre og funksjonshemmede
• Psykiske plager og lidelser
• Motivasjon

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme, livssyn og deres grunnleggende ideer og praksiser. Emnet innbefatter også etikk og filosofi. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.