M1GMU2200 Musikk 1, emne 2 Emneplan

Musikk 1 (30 studiepoeng)

Musikk 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle elever musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning.

Faget skal gi grunnleggende innsikt i musikk som et utøvende, skapende og lyttende fag, estetiske læringsprosesser og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å kunne ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke.

Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i musikkfaget i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Faget skal gjøre studentene fortrolige med begynneropplæring i musikk, musikalsk barnekultur, og i grunnleggende ferdigheter og kompetanser, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen. Faget skal utvikle studentens personlige uttrykk og evne til kommunikasjon.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Musikk 2 mens de fortsatt er aktive på Musikk 1, kan få opptak uten å ha fullført Musikk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Musikk 2 krever fullført Musikk 1 eller tilsvarende.

Dersom Musikk 1 og Musikk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Musikk 1 er bestått før studenten begynner på Musikk 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Musikk 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Musikk 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Musikk 2 bygger på Musikk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Studiets emner består gjennomgående av hovedområdene musikkutøving, musikkteori og musikkorientering, samt fagdidaktikk og metodikk. Fagdidaktisk teori, praksis og refleksjon rettet mot musikalsk arbeid på trinn 1-7 vil stå sentralt i studiet.

Musikkutøving

Fagområdet omfatter opplæring i sang, spill og bevegelsesaktiviteter rettet mot musikalsk arbeid på trinn 1-7.

Å utvikle gode vokale ferdigheter er en vesentlig del av en musikklærers kompetanseutvikling. Gjennom deltakelse i klassesang vil studentene få praktisk sangerfaring med repertoar fra ulike stilarter og perioder. Sentralt står å dyrke sang som fellesaktivitet og å utvikle egen stemme. Sang vil inngå i flere av emnene gjennom hele studiet, både på Musikk I og 2.

Spill omfatter spill på instrumenter som piano, gitar og klasseromsinstrumenter, samt bruk av digitale instrumenter. Akkompagnement til klassesang vil stå sentralt. Studentene vil få grunnleggende opplæring i ulike stavspill, trommer og bandinstrumenter rettet mot bruk i klasserommet. Gjennom arbeidet med sang og instrumenter vil studentene tilegne seg et variert repertoar av sanger og musikkstykker. Studentene vil også utvikle grunnleggende ferdigheter i improvisasjon, både på akustiske instrumenter og gjennom bruk av digitale verktøy.

Studentene får individuell undervisning i to av instrumentene piano, gitar eller sang. Dersom studenten ikke har erfaring med piano fra før, må dette være ett av instrumentene som velges. Det andre instrumentet kan være sang eller gitar. Studenten kan imidlertid også velge å ha undervisning i det samme instrumentet gjennom hele studieløpet.

Videre vil studentene få opplæring i dans og bevegelse til musikk og lære et representativt utvalg danser fra ulike kulturer.

Studentene vil delta i et korprosjekt som avsluttes med en konsert.

På Musikk 2 vil studentene få anledning til å videreutvikle og fordype kunnskap og utøvende ferdigheter fra Musikk I. Her står allsidig opplæring i musikalsk ledelse sammen med utøvende og skapende virksomhet sentralt. Studentene vil få anledning til å bruke det de har lært på Musikk 1 i ulike former for musikalsk ledelse, som kor- og ensembleledelse og oppsetting av forestillinger. Studentenes kunnskaper og ferdigheter vil også brukes og utvikles i flerfaglig arbeid med fagovergripende profesjonstemaer.

Musikkteori og musikkorientering

Dette hovedområdet innbefatter fagdisiplinene musikkteori, hørelære, arrangering, komponering og musikkorientering.

Grunnleggende musikkteori utgjør basisfundamentet for tilegnelse, forståelse og analyse av ulike former for musikk. Gjennom praktiske og teoretiske innfallsvinkler legges et grunnlag som i neste omgang vil brukes innen varierte former for pedagogisk sats og komponering. Enkle teknikker bygd på tradisjonell og grafisk notasjon står sentralt i dette arbeidet. I tillegg vil digitale hjelpemidler trekkes naturlig inn både som redskap og kreativt verktøy. Problematikken rundt opphavsrett knyttet til digital kompetanse i musikk vil også inngå som en del av dette temaet.

I musikkorientering vil studentene tilegne seg kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike epoker, tradisjoner og kulturer, og utvikle evnen til å lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk. Arbeidet med musikkorientering har også et skolerettet, fagdidaktisk perspektiv, blant annet gjennom at det blir satt fokus på lyttemetodikk.

Studentene vil i løpet av Musikk 2 gis anledning til å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter innenfor hvert av disse områdene.

Fagdidaktikk og metodikk

Dette fagområdet er både praktisk og teoretisk. Sentrale teoretiske perspektiver i Musikk I er læreplaner i faget, musikkfagets historie og rolle, kunstfaglige læringsmåter og barn og unges utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet. Forskning og refleksjon om barnekultur og mangfoldstematikk står også sentralt. Videre vil studentene lære å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkopplæring i grunnskolen.

Fagdidaktikk på Musikk 2 er særlig rettet mot skolen som læringsmiljø og læringsfellesskap i et mangfoldig samfunn. Sentrale temaer er kulturelt og musikalsk fellesskap og læring, som samarbeid med det frivillige musikklivet og instanser utenfor skolen, og uformelle læreprosesser, for eksempel gjennom bruk av digitale plattformer. Videre omfatter emnet norsk og internasjonal forskningsbasert kunnskap knyttet til musikkopplæring for elever på trinn 1-7.

Metodikkundervisningen på Musikk 2 vil, i tillegg til å utdype kunnskap og ferdigheter fra Musikk I, blant annet sette søkelyset på hvordan digital teknologi kan brukes som kreativt verktøy i klasserommet. Her vil digital teknologi kobles inn i komposisjons- og lydformingsaktiviteter, samt i ulike samspillaktiviteter som passer for mellomtrinnet.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Studentene vil møte varierte ulike arbeidsformer, metoder og læringsmateriell for skolefaget musikk på trinn 1-7. Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, skriftlige oppgaver og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet det arbeides med. Der det er naturlig, gis det plass for tema- og blokkundervisning. Det legges vekt på profesjonsrettet undervisning, og på studentaktive og dialogiske læringsformer.

Faste undervisningstimer gjennom studiet er normalt fordelt på:

• Metodikk
• Musikkdidaktikk
• Klassesang
• Musikkteori, hørelære og arrangering
• Musikkorientering
• Spill og sang
• Kor- og ensembleledelse

Digital kompetanse er integrert i ulike deler av studiet.

Undervisning i ett eller flere temaer i studiet kan bli gitt på engelsk.

Studietur

Som en del av Musikk 1 arrangeres det en ukes studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Her gis det en innføring i norsk vokal og instrumental folkemusikk og folkedans ledet av noen av landets fremste utøvere innen kveding, spill og dans. Det forventes at alle deltar, da dette er en viktig faglig del av studiet. Studenter som likevel ikke kan delta, må selv sørge for å tilegne seg tilsvarende kunnskaper og ferdigheter. Studentene må selv finansiere reise og opphold, mens utgiftene til det faglige opplegget dekkes av høgskolen.

Klasseledelse og lærerrollen

Musikk er et fag med mye lyd og aktivitet som fordrer en oppmerksom, tilstedeværende lærer i klasserommet. Å finne en balanse mellom positiv uro og et trygt læringsmiljø står sentralt når det gjelder klasseledelse i musikkfaget. Musikkfagets praktiske arbeidsmåter har i seg selv strukturerende elementer som i mange tilfeller gjør andre pedagogiske klasseledelsestiltak overflødige. For eksempel kan det å lede klassesang eller samspillsaktiviteter uten mange ord, men i stedet gjennom selv å synge og spille med, eller gjennom direksjon eller akkompagnement, være noen av musikklærerens redskaper for musikalsk klasseledelse som ivaretar balansen mellom arbeidsro og arbeidsglede på fagets premisser. På et mer uuttalt nivå vil også musikklærerens fagsyn og elevsyn påvirke hans eller hennes klasseledelse og lærerrolle. For eksempel innebærer en grunnleggende dialogisk tilnærming til musikkundervisning at læreren ikke lukker dialogen i klasserommet ved å presentere musikalsk kunnskap og ferdigheter som noe entydig som krever fasitsvar. Dialogisk klasseledelse i musikk åpner i stedet for utforsking, undring og mangfold i musikklasserommet, noe som samsvarer med en holdning til musikkundervisning som er rustet for det 21. århundret.

Begynneropplæring

Musikalske lytte- og samspillaktiviteter som kan knyttes opp mot tall- og språkinnlæring inngår som en naturlig del av den musikkmetodiske undervisningen på trinn 1-7.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring i musikk handler for det første om å bruke elevenes ulike musikalske erfaringer som en ressurs i undervisningen. I musikkfaget legges det dessuten vekt på å tilrettelegge for aktiviteter som alle kan ta del i, og som kan bidra til mestring og musikkglede for alle. Studentene vil derfor møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på trinn 1-7. Studentene vil få innsikt i hvordan de kan tilpasse undervisningen for elever med ulike forutsetninger og interesser, og med ulik bakgrunn. Studentene lærer også å tilpasse de enkelte aktivitetene i musikkfaget til ulike nivå, for eksempel ved å lage samspillarrangementer med differensierte spillestemmer som gir utfordringer til de mest øvede, og som samtidig har oppgaver som er tilrettelagt for elever som ikke er så øvede, eller som har spesielle behov.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studentene vil lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse knyttet til lytte-, sang-, samspill- og bevegelsesuttrykk, samt improvisasjons- og komposisjonsprosesser på trinn 1-7. I dette arbeidet vil praksisopplæringen spille en vesentlig rolle ved å gi gode rammer for fag- og vurderingspraksis i musikk på barne- og mellomtrinnet.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene skal bli fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er beskrevet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen. Studentene vil aktivt utvikle og bruke de grunnleggende ferdighetene i musikk gjennom utdanningen. Dette er nødvendig både for deres egen læring av faget på høgskolenivå, og for at de siden skal kunne utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i musikk i sin yrkesutøvelse. Studentene skal i tillegg lese og skrive fagtekster, samt delta i faglige samtaler, muntlige presentasjoner og annet musikkfaglig arbeid, og vil slik bli veiledet inn i musikkfagets kultur og tenkemåter. Slik vil studentene oppnå en reell forståelse av hvordan de grunnleggende ferdighetene i musikk utgjør en del av fagets kultur, og hvordan disse kan integreres i undervisningen i skolefaget musikk.

Digital kompetanse

Studentene vil få øving i å bruke og vurdere ulike digitale verktøy på forskjellige fysiske plattformer, som nettbrett, smarttelefoner og PC/Mac. Dette kan være støtteprogrammer i den musikkteoretiske undervisningen eller musikkmetodiske programmer tilrettelagt for klasserommet. Studentene vil få innsikt i opphavsrettslige og etiske sider ved bruk av digitale verktøy i undervisningen.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Musikkfaget i lærerutdanningen skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, og i musikk som flerkulturelt og mangfoldig samfunnsfenomen. Det innebærer at studentene skal utvikle åpenhet og toleranse for ulike musikalske sjangre og ulike kulturers musikk, i tillegg til bevissthet omkring kjønns- og likestillingsproblematikk i musikkfaget. Disse holdningene forventes det at studentene tar med seg videre inn i egen profesjonell virksomhet. Studentene skal tilegne seg kunnskap som gjør dem i stand til å bruke det musikkulturelle mangfoldet som en ressurs i musikkfaget. Det innebærer å utvikle bevissthet om hva som kan skape skiller mellom "oss" og "dem", og hva som kan bidra til uønsket marginalisering eller eksotisering av andre kulturers eller noen elevers musikk.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Studentene vil arbeide med tematikk knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Innsikt i barn og unges musikkultur vil gi en forståelsesramme for musikkdidaktiske tiltak rettet mot denne overgangen. Studentene vil gjøres kjent med musikkfagets potensial når det gjelder styrking av elevers identitet og selvfølelse, skoletilknytning, elevmedvirkning, mestring og motivasjon, temaer som er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet. For eksempel vil elevers skoletilknytning kunne styrkes gjennom fagovergripende fellesprosjekter eller forestillinger hvor musikk inngår.

Estetiske arbeidsmåter

Musikk er et estetisk fag, og alle arbeidsmåter, arbeidskrav og eksamener i faget er preget av estetisk tenkning og praksis.

Internasjonale perspektiver

Musikk er i seg selv internasjonal og flerkulturell, og undervisningen på Musikk 1 og 2 bærer preg av åpenhet mot andre kulturers musikk og tenkning. Denne åpenheten kommer også til uttrykk gjennom valg av pensumlitteratur, hvor vektleggingen av internasjonale perspektiver forsterkes utover i studiet. Mens pensum på Musikk 1 i hovedsak er preget av norsk musikkdidaktisk litteratur, vil pensum på Musikk 2 omfatte engelske tekster og internasjonal forskning, inkludert komparative perspektiver. Dette vil bidra til å sette faget og fagfeltet inn i et større, internasjonalt perspektiv, noe som vil utvide studentenes horisont og gi dem dypere fagforståelse og større spillerom når de skal skrive FoU-oppgave i femte semester. Sjette semester er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet.

Praksistilknytning

Musikk i lærerutdanningen er et profesjonsfag, og det legges stor vekt på at studentene får erfaring i planlegging og gjennomføring av musikktimer i skolen i samarbeid med praksisskolen/praksisveileder og lærerne ved OsloMet.

Forskningsforankring

Studiet bygger på aktuell forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Musikk i lærerutdanningen knytter seg til det veletablerte norske og internasjonale forskningsfeltet musikkdidaktikk/musikkpedagogikk (Music Education). Studentene innvies gradvis i dette feltet gjennom arbeid med fagtekster, muntlige framlegg og FoU-oppgaven.

Psykososialt læringsmiljø

Alt arbeid med musikalske aktiviteter i skole og lærerutdanning er avhengig av at det psykososiale læringsmiljøet oppleves som trygt og inspirerende. Innen alle deler av musikkfaget i lærerutdanningen vektlegges derfor et inkluderende, positivt læringsmiljø.

Samiske forhold og rettigheter

Kunnskap om samisk kultur og musikk inngår som en naturlig del av musikkfaget. I emnet Musikkorientering 1 får studentene kunnskap om både tradisjonell og nyere samisk musikk.

Bærekraftig utvikling

Musikere og komponister har til alle tider vært opptatt av samfunnet de lever i. Mye av musikken som har blitt laget, og som lages i dag, er kommentarer til ulike samfunnsmessige problemer og utfordringer. Sanger og musikkstykker knyttet opp mot bærekraftig utvikling er en del av dette bildet, og inngår derfor som en naturlig del av musikkfaget. I emne 3 vil studentene dessuten delta i et fellesfaglig prosjekt hvor temaet bærekraftig utvikling behandles gjennom estetiske arbeidsmåter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav om tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i alle emner på Musikk 1 og Musikk 2. Manglende deltakelse i de faglige aktivitetene medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Kravet om deltakelse er knyttet til bruk av studentaktive og dialogiske læringsformer, og at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som seminararbeid, prosjektarbeid og musisering. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for Musikk 1 og deleksamen 1 på Musikk 2

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig.Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Musikk 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

15 sider notater. Sidene må være paginerte.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:

• Individuell skriftlig oppgave i musikkdidaktikk. Omfang: 1800 ord (+/¿ 10 %) eksklusiv litteraturliste og eventuelle vedlegg. Nærmere beskrivelse og formelle krav til oppgaven vil bli gitt sammen med oppgaveteksten. Dette arbeidskravet skal gi studentene øvelse i akademisk skriving i musikkdidaktikk.
• Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Eksamenen består av to deleksamener. Eksamensdelene vurderes hver for seg med separate karakterer.

• Deleksamen 1: Individuell undervisningspraktisk eksamen. Kandidaten skal ut fra gitte rammer utforme et 15 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det med en studentgruppe. Oppgaven gis 48 timer før eksamen.
• Deleksamen 2: Individuell eksamen i spill på instrument 1. Studenten legger opp en repertoarliste på fem-sju stykker/sanger. På eksamen prøves studenten i minimum to stykker/sanger, hvorav ett/en er selvvalgt. Varighet: 5-10 minutter.

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamen 1 vektes med 51 %, mens deleksamen 2 vektes med 49 % i samlet karakter for emnet.

Samfunnsfag 1 (30 studiepoeng)

Samfunnsfag 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 28. april 2018, 7. mars 2019 og 17. desember 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med samfunnsfaget i lærerutdanningen er å fremme aktivt medborgerskap og kritisk tenkning. Studentene skal forberedes til profesjonsrollen som samfunnsfagslærer for trinn 5-10.

Å fremme aktivt medborgerskap innebærer å utvikle en bred forståelse av ulike demokratiske prosesser. Studentene tilegner seg kunnskap om ulike politiske institusjoner og en kritisk forståelse av hvordan bruk av ulike politiske påvirkningskanaler er med på å forme samfunnet vi lever i. Gjennom vektlegging av sentrale verdier som mangfold, likestilling, demokrati og bærekraftig utvikling bidrar samfunnsfaget til at studentene utvikles til selvstendige og aktive deltakere i skolen og samfunnet.

Samfunnsfagsstudiet fordeles mellom geografi, historie og samfunnskunnskap. Geografi åpner for å gripe sammenhenger mellom det lokale og det globale, og studentene øver opp forståelse av det romlige perspektivet. Gjennom observasjon, kartlegging og refleksjon tar faget studentene med på leting etter romlige mønstre og sammenhenger mellom natur og samfunn.

Historie gir studenten oversikt over ulike historiske perioder for å gi innsikt i hvordan menneskeskapte samfunn har forandret seg over tid. Faget gjør dem i stand til å drøfte ulike vilkår og forklaringer på forandring og kontinuitet. Historie handler også om hvordan vi arbeider med historiske kilder, former fortellinger om, og forståelse av fortiden og hvordan vi bruker historie i nåtiden. Fortiden og historiefagets identitetsskapende rolle, for enkeltindivid og samfunn, tillegges også vekt.

Samfunnskunnskap skal gi studentene innsikt i hvordan mennesker skaper ulike former for samhandling i sosiale nettverk, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Studentene får innsikt i ulike styreformer og hvordan disse påvirker enkeltindividets og gruppers muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Sentralt er også spørsmålet om hva fordeling av ressurser og makt har å si for sosial ulikhet, ekskludering og konflikt, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Samfunnsfag 2 mens de fortsatt er aktive på Samfunnsfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Samfunnsfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Samfunnsfag 2 krever fullført Samfunnsfag 1 eller tilsvarende. Dersom Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Samfunnsfag 1 er bestått før studenten begynner på Samfunnsfag 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Søkere som har fullført Kompletterende lærerutdanning (60 studiepoeng) ved OsloMet er også kvalifisert for å søke. Disse søkerne vil bli prioritert ved opptak.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Samfunnsfag 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Samfunnsfag 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Samfunnsfag 2 bygger på Samfunnsfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er variert med forelesninger, seminarer, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner, estetiske arbeidsoppgaver og forberedte studentinnlegg. Vi legger også opp til å bruke lokalmiljøet som ressurs med museumsbesøk og ekskursjoner. Samfunnsfaget legger vekt på studentaktivitet og profesjonsrettet undervisning.

Studentene blir kjent med ulike metoder for innsamling, bearbeiding, tolking og formidling av fagstoff i samfunnsfag. Dette inkluderer både primære og sekundære kilder. Studentene skal kunne tilrettelegge for elevenes læring av samfunnsfaglig innhold i skolen gjennom utforskende læringsaktiviteter

Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisningen. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til hvordan digitale medier og sosiale medier kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet.

Klasseledelse og lærerrollen

Studentene skal lære om og trene på klasseledelse og lærerrollen i faget. Klasseledelse og lærerrollen sett fra samfunnsfaget er å lede klassen på en måte som fremmer positive holdninger til mangfold, likestilling, demokratiske verdier og bærekraftig utvikling. Et sentralt element i dette er å skape et godt læringsfellesskap, og studentene trenes i å fremme et godt debattklima i klasserommet, samt å delta i den offentlige debatten. Studentene skal gjøre elevene sine i stand til å bygge opp og begrunne argumenter. Klasseledelse i samfunnsfag handler også om å kunne gjennomføre elevvalg, delta i elevråd og klasseråd, samt fremme aktiv elevmedvirkning både i vurderingsprosesser, metodevalg og temaer som er relevant for elevenes undervisning.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring i samfunnsfag handler om å bruke elevenes historiske, geografiske og kulturelle erfaringer som en ressurs i undervisningen. Å kjenne til varierte undervisningsformer, læringsressurser og ulike vurderingsformer og å kunne ta i bruk dette, er viktige forutsetninger for å drive tilpasset opplæring i samfunnsfag.

Studentene skal gjøre seg kjent med eksplisitt skriveopplæring i samfunnsfag, begrepsinnlæring, og argumentasjonsverktøy. Videre er det sentralt å kunne lede verdidebatter der alle elevers bakgrunn blir hørt og respektert.

Vurdering

Vurderingsformene i samfunnsfag er eksemplariske slik at studentene kan anvende dem i egen undervisning. Det legges vekt på varierte vurderingsformer for å fremme ulike typer kunnskaper og ferdigheter. Vurdering for læring sikres gjennom formativ vurdering av muntlige og skriftlige arbeidskrav. Den summative vurderingen gir et bilde av studentens oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene.

Grunnleggende ferdigheterUndervisningen i samfunnsfag vektlegger informasjonsinnhenting, vurdering, tolkning og argumentasjon. Å trene seg i å håndtere og systematisere informasjon stimulerer og videreutvikler de grunnleggende ferdighetene, i særdeleshet å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Gjennom ulike tilnærminger blir studentene øvd i analyse, refleksjon og argumentasjon, som fordrer og utvikler de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i samfunnsfag rettet mot student, framtidig lærer og elevenes læringsarbeid. Det vil bli brukt relevante digitale verktøy i alle fagets emner. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnede digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. I tillegg er oppøving i gode kildesøk og kildekritikk vesentlig. Studentene skal oppøve et kritiske og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. I tillegg legges det vekt på å oppøve et kritisk og reflektert forhold til hvordan de digitale mediene er med på å forme samfunnet og de demokratiske prosessene.

Det mangfoldige klasserommet

Studentene skal kjenne til, erfare og kunne drøfte hvordan det mangfoldige klasserommet rommer faglige og didaktiske ressurser for samfunnsfagslærere. De skal tilegne seg ferdigheter til å avdekke marginaliseringsprosesser i samfunnet og i skolen. Det innebærer å utvikle bevissthet om hva som kan skape skiller mellom «vi» og «de andre» og hvordan samfunnsfaget i skolen kan hindre stigma og gruppetenkning. Synliggjøring av majoritets- og minoritetssyn er sentralt. I undervisningen vil studentene analysere faglige emner gjennom ulike perspektiver; globalt, regionalt og lokalt. Studentene vil i tillegg få erfaring med normkritiske perspektiver knyttet til kjønn, seksualitet og likestilling.

Yrkesretting

Samfunnsfaget skal ikke bare forberede elever til studiespesialiserende videreutdanning, men i like stor grad til yrkestettet utdanningsvalg. Studentene skal derfor oppøve kompetanse i å aktualisere fagstoffet for ulike yrkesgrupper. Sentrale temaer vil her være mangfold, demokrati, bærekraft og basisinstitusjoner i samfunnet. Tverrfaglige arbeidsmetoder som storyline og prosjektarbeid vil integrere ulike fagperspektiver.

Estetiske arbeidsmåter

Samfunnsfaget ligger i skjæringspunktet mellom natur og kultur, mellom naturressurser og menneskelig utnyttelse av ressursgrunnlaget. Hvordan det kulturelle uttrykker seg i ulike historiske perioder og i ulike samfunnsformer er dermed sentralt, og kulturelle uttrykk som litteratur, kunst og musikk hører hjemme i samfunnsfaget. I undervisningen blir arbeid med ulike estetiske arbeidsformer (tidslinjemodeller, dramatisering/storyline, ekskursjoner, figurative tilnærminger osv.) vektlagt. Flere estetiske arbeidskrav er tilknyttet undervisningen og er nærmere beskrevet i emneplanene.

Internasjonale perspektiverAlle de tre hovedelementene i samfunnsfaget – geografi, historie og samfunnskunnskap – kan kun forstås i et globalt perspektiv. Ingen av de sentrale temaene i faget – mangfold, likestilling, demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling – kan begrenses til nasjonale rammer. Samfunnsfaget tilstreber derfor å synliggjøre sammenhenger mellom det lokale, regionale, nasjonale og det globale.

Alle emner i samfunnsfag har internasjonale perspektiver, men er særlig framtredende i den regionale fordypningen i Samfunnsfag 2. Gjennom regionstudier, kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner og studieturer styrkes samfunnsfagets internasjonale profil, og studentene får innsikt i kulturer og læringstradisjoner som er annerledes enn deres egen. Kulturforståelse kan styrke studentenes evne til å bruke annerledeshet som en ressurs i klasserommet. Deler av pensum i samfunnsfag er på engelsk.

Praksistilknytning

Eksamen i emne 1 er praksisrettet og tar utgangspunkt i eksempler og erfaringer fra praksisperioden i vårsemesteret. Studenten formulerer en problemstilling fra praksis som begrunnes og drøftes i lys av relevant faglig og fagdidaktisk litteratur. Studentene vil gjennom hele samfunnsfagsstudiet få reflektere rundt praksisrelaterte problemstillinger gjennom arbeidskrav, eksamener og FoU-oppgaven.

Forskningsforankring

Pensumlitteraturen i samfunnsfag er faglig oppdatert. I tråd med progresjonen i faget avanserer studentene fra å lese innføringsbøker til å lese forskningsartikler og klassiske tekster innen humaniora og samfunnsfag. Både norske og internasjonale perspektiver trekkes inn. I arbeidet med FoU-oppgaven lærer studentene å sette seg inn sentrale teorier og forskningsbidrag knyttet til et selvvalgt tema, samt å anvende dette i selvstendige analyser som kan bygge på eget datamateriale. De ansattes FoU-kompetanse trekkes også inn i undervisningen.

Psykososialt læringsmiljø

Samfunnsfagene tar opp mange temaer som er gjenstand for meningsbrytninger, som norsk og internasjonal politikk, innvandring, minoriteter, menneskerettigheter m.m. Faget tar også opp temaer der læreren må være seg bevisst både sine perspektiver og sitt normative ståsted. Samfunnsfaget skal være et fag der elevene på en trygg måte kan lære seg å uttrykke sine meninger og få aksept for disse, lære å lytte og bli lyttet til. Klarer læreren å skape et godt debatt- og læringsfellesskap i klasserommet der alle stemmer blir hørt og anerkjent, vil dette fremme et godt psykososialt læringsmiljø. Livsmestring, som er et av de overordnede temaene for grunnopplæringen, betyr blant annet å arbeide med identitetsdannelse, selvtillit og egenverd. Individers handlingsrom for grensesetting og bevissthet om seksuell trakassering som et samfunnsproblem vektlegges også.

Samiske forhold og rettigheter

Samisk historie og anerkjennelse av samene som urfolk, inngår i samfunnsfagundervisningen. Samiske forhold blir belyst gjennom geografiske perspektiver som tar opp forholdet mellom ressursgrunnlag, næringer, bosetting og levevis. Historiske perspektiver belyser samens historie og anerkjennelse som et urfolk. Perspektiver fra samfunnskunnskapen vektlegger identitet, mangfoldperspektivet og samenes rettigheter.

Bærekraftig utvikling

Utdanning for bærekraftig utvikling er et gjennomgående perspektiv i samfunnsfag. For å forstå kompleksiteten knyttet til bærekraftig utvikling, og for å ruste dagens elever til å gjøre gode bærekraftige valg i framtiden, må undervisningen være tverrfaglig, systemorientert og handlingsorientert. Samfunnsfaget i skolen har et spesielt ansvar for å fremme elevenes handlingskompetanse slik at de aktivt kan forme egen framtid og livsvilkår. En slik kompetanse kan utvikles gjennom å la elever få erfaringer med samarbeid, vurdering av ulike handlingsalternativer, og å finne nye løsninger på problemer. Samfunnsfagsstudenter i lærerutdanningen vil arbeide med bærekraftig utvikling i ulike sammenhenger og ut i fra ulike perspektiver. I emne 3 vil studentene prøve ut undervisningsmetoden prosjektarbeid der bærekraftig utvikling er hovedtema.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplan for praksisopplæring for trinn 5-10.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave eller arbeid som kan kreve oppmøteplikt. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings,-/eksamensensformer.

Vurderingskriterier for Samfunnsfag 1og Samfunnsfag 2, deleksamen 1

A: Fremragende. Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: God.Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Nokså god. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilstrekkelig.Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Vurderingskriterier for Samfunnsfag 2, deleksamen 2

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.odt

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.