M1GKP3100 Kroppsøving 2, emne 2 Emneplan

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng)

Kroppsøving 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. januar 2018 og 31. januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget kroppsøving i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Undervisningen i faget er integrert, forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøvingsfaget skal gi studenten faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, utvikle kroppsøving som fag i framtida og ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.

Studenten skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn 1-7. Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse og bevegelsesglede er sentralt. Studiet skal styrke studentenes profesjonsidentitet og deres arbeid med mangfold og forskjellighet i skolen. Undervisningen skal utvikle studentens lærerkompetanse, både individuelt og i samarbeid med andre.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Kroppsøving 2 mens de fortsatt er aktive på Kroppsøving 1, kan få opptak uten å ha fullført Kroppsøving 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Kroppsøving 2 krever fullført Kroppsøving 1 eller tilsvarende.

Dersom Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kroppsøving 1 er bestått før studenten begynner på Kroppsøving 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 (30 studiepoeng) består også av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes i undervisning og oppgaver.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt, elevens fysisk-motoriske kompetanse er svært synlig og mye kroppsøvingsaktivitet krever samarbeid. Undervisningen foregår på andre arenaer enn i klasserommet. Dette krever en tydelig lederrolle, god evne til å organisere, å innarbeide gode rutiner og til å påvirke til trygt læringsmiljø.

Begynneropplæring

Elever er lærende kropper i begynneropplæringa i kroppsøving og i alle andre fag. Mye leik er motorisk, og gjennom leiken får eleven venner. Kroppsøvingsfaget har ansvar for at studentene lærer å legge til rette for leik og aktiviteter i varierte miljø der elevene får øve motorikk, koordinasjon, fysiske egenskaper og samarbeid. Kunnskap om barns fysisk-motoriske utvikling og læring bidrar til at studentene kan bruke fysisk aktiv læring i andre fag.

Tilpasset opplæring

Kroppsøvingsfaget har et særlig ansvar for at den enkelte elev skal øve og lære å ha tiltro til sin egen fysisk-motoriske kompetanse. Å utvikle sitt eget fysisk-motoriske potensiale er avgjørende for alle og viktig for livslang bevegelsesglede.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

I kroppsøvingsfaget arbeider studentene med å utvikle og kommunisere tydelige mål til elevene i undervisningen. De øver på å gi konkrete, faglige relevante tilbakemeldinger, hvordan de kan legge til rette for og hjelpe elevene med egenvurdering og vurdering av elevenes læringsutbytte.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene får kunnskap om og erfaring med hvordan de kan arbeide med de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter i kroppsøving ut fra fagets egenart. De får innblikk i hvordan fysisk aktiv læring i andre fag kan fremme utvikling av de grunnleggende ferdighetene.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens kroppsøvingsundervisning.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skole. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, ulike funksjonsnivå, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for kroppsøving er laget for hele det 13-årige løpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget i de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag og dette preger arbeidsmåter og arbeidskrav. Studentene øver kreativitet gjennom å skape, samhandle, reflektere og kommunisere. De får erfaring i hvordan de kan legge dette til rette for elevene.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. Studiet inneholder både en flerkulturell og internasjonal dimensjon.

Praksistilknytning

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. I Kroppsøving 2 inngår en FoU-oppgave. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring og kompetanse om viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø. Kroppsøving er et fag hvor elevene er ekstra synlige og derfor mer sårbare på mange måter. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. På bakgrunn av faglige vurderinger skal studenten kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Samiske forhold og rettigheter

Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av kulturarven i Norge. Kroppsøvingsstudentene vil få noe innsikt i reindriftssamenes naturliv.

Bærekraftig utvikling

Kroppsøvingsstudiet skal bidra til å kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Særlig gjennom friluftsliv vil studenten lære om klima, miljø og utvikling og få kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæringen for trinn 1-7. For å sikre progresjon i praksisopplæringen, beskriver planen profesjonstemaene for de ulike studieårene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter, som for eksempel svømming, kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.
• Deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene er involvert i sikring og mottak.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Studenter som har fravær som overstiger 20 % i praktisk undervisning, vil så langt det er praktisk mulig få tilbud om å gjennomføre tilsvarende undervisning sammen med andre studentgrupper. Hvis det ikke lar seg ordne, må studenten gjennomføre undervisningen sammen med neste års studentkull. Ved slike tilfeller er det studentens ansvar å ta kontakt med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det også være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om eksamens-/vurderingsformer finnes i emneplanene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier for Kroppsøving 1 og deleksamen 1 på Kroppsøving 2

Kvalitativ beskrivelse for skriftlig eksamen:

A, Fremragende: Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

B, Meget god: Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget.  Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

C, God: Har tilfredsstillende kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser tilfredsstillende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

D, Nokså god: Har kunnskaper under gjennomsnittet innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser delvis evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser under gjennomsnittlig evne til selvstendig bruk av kunnskap.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller kun minimumskravene til kunnskap både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser mangelfull evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.

F, Ikke bestått: Kandidaten tilfredsstiller ikke det kunnskaps- og ferdighetsnivå som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer.

Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen:

A, Fremragende: Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper.

B, Meget god: Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper.

C, God: Viser evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser tilfredsstillende faglig oversikt.

D, Nokså god: Viser under gjennomsnittlig evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan delvis forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser faglig oversikt under gjennomsnittet.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller kun minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser mangelfull evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller kun minimumskravene til faglig oversikt.

F, Ikke bestått: Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Kroppsøving 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet 

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet 

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. 

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. 

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Gjennom arbeidet med Kroppsøving 2 skal studenten øke sin faglige kunnskap og praktisk-didaktiske kompetanse, samt videreutvikle selvstendig og faglig refleksjon over undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid innenfor begynneropplæring i kroppsøving. Mangfoldighet og forskjellighet i elevgruppen i skolen blir belyst, og kroppsøvingsfaget blir drøftet i en tverrfaglig sammenheng. I emnet inngår også kunnskap om kroppen i bevegelse, samt treningsprinsipper for barn. En FoU-oppgave inngår i emnet.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving
• har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om dannelsesperspektivet
• har kunnskap om begrepet fair play og respekt for andre i tilknytning til kroppsøving på trinn 1-7
• har kunnskap om bevegelsesmiljø, aktivitet og treningsprinsipper egnet for elever på trinn 1-7
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppslige bevegelser
• kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåtar for å lede differensiert læringsaktivitet
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenking og innovasjon av faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Kroppsøving 2 består av følgende:

1)    Kropp og læring 2

2)    Aktivitetslære

3)    FoU-oppgave

Kropp og læring 2

Kropp og læring 2 bygger videre på flere av temaene fra Kroppsøving 1, og inneholder kroppsøvingsdidaktikk, kunnskap om kroppen i bevegelse og fysisk aktivitet i skole og samfunn. Studiet skal også forberede studentene på å gjennomføre valid forskning innenfor sentrale temaer i faget.

• Allmenndanning, physical literacy og danning i livslangt perspektiv
• Mangfold og forskjellighet i kroppsøving, tilpasset opplæring
• Flerkulturell skole
• Fysisk aktiv læring og uteskole
• Fysisk aktivitet i skolehverdagen
• Overgang barnehage-barneskole, og barneskole-ungdomsskole
• Barn og unges kroppsbilde og selvoppfatning
• Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving
• Nytenking og innovasjon i faget kroppsøving
• Livslang fysisk aktivitet
• Barns motoriske utvikling og -læring 2
• Barns fysiske vekst og -utvikling 2
• Barn og unge vekst og utvikling i et treningsperspektiv
• Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn
• Kunnskap om kroppen i bevegelse

Aktivitetslære

I aktivitetslære får studentene en videreføring av noen aktivitetene fra Kroppøving 1, og i tillegg noen nye aktiviteter.

• Dans
• Turn og akrobatikk
• Andre tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter
• Nettspill, kinball og andre ballspill
• Friluftsliv i ulike miljø
• Egentur
• Arrangement, aktivitetsdag for barneskoleelever    

FoU-oppgave

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet. 

I tillegg til fagets arbeids- og undervisningsformer, som er beskrevet i den innledende fagplandelen, er arbeidet med FoU-oppgaven organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder 
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse knyttet til deleksamen 1

• Arbeidskrav 1: Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår.
• Arbeidskrav 2: Gjennomført egentur friluftsliv, med plan og refleksjonsdokument (1600 ord +/- 10 %)
• Arbeidskrav 3: 80 prosent aktiv deltakelse på friluftslivskurs. Omfang er 5 dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen kurset neste studieår.
• Arbeidskrav 4: Gruppeoppgave knyttet til temaet aktivitetslære. Skriftlig og digital framstilling (1600 ord + digitalt produkt).

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse knyttet til deleksamen 2

• Innlevering av et notat på 400 ord (+/- 10 %) om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Eksamensform

Eksamen i Kroppsøving 2 består av to deleksamener:

Deleksamen 1:

Individuell praktisk-muntlig eksamen. Omfang: 30 minutter.

Eksamen inneholder en praktisk undervisningsdel og en muntlig del med oppgaver fra hele pensum.

Deleksamen 2:

Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1:

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2:

Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Deleksamen 1:

Alle hjelpemidler tillatt i forberedelsestiden (unntatt veiledning fra faglærere). På gjennomføring av eksamen er kun øktplan tillatt hjelpemiddel.

Deleksamen 2:

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Deleksamen 1:

Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2:

Det benyttes intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.

Se fagplanen.