M1GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1 Emneplan

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng)

Kroppsøving 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. januar 2018 og 31. januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget kroppsøving i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Undervisningen i faget er integrert, forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøvingsfaget skal gi studenten faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, utvikle kroppsøving som fag i framtida og ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.

Studenten skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn 1-7. Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse og bevegelsesglede er sentralt. Studiet skal styrke studentenes profesjonsidentitet og deres arbeid med mangfold og forskjellighet i skolen. Undervisningen skal utvikle studentens lærerkompetanse, både individuelt og i samarbeid med andre.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Kroppsøving 2 mens de fortsatt er aktive på Kroppsøving 1, kan få opptak uten å ha fullført Kroppsøving 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Kroppsøving 2 krever fullført Kroppsøving 1 eller tilsvarende.

Dersom Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kroppsøving 1 er bestått før studenten begynner på Kroppsøving 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 (30 studiepoeng) består også av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes i undervisning og oppgaver.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt, elevens fysisk-motoriske kompetanse er svært synlig og mye kroppsøvingsaktivitet krever samarbeid. Undervisningen foregår på andre arenaer enn i klasserommet. Dette krever en tydelig lederrolle, god evne til å organisere, å innarbeide gode rutiner og til å påvirke til trygt læringsmiljø.

Begynneropplæring

Elever er lærende kropper i begynneropplæringa i kroppsøving og i alle andre fag. Mye leik er motorisk, og gjennom leiken får eleven venner. Kroppsøvingsfaget har ansvar for at studentene lærer å legge til rette for leik og aktiviteter i varierte miljø der elevene får øve motorikk, koordinasjon, fysiske egenskaper og samarbeid. Kunnskap om barns fysisk-motoriske utvikling og læring bidrar til at studentene kan bruke fysisk aktiv læring i andre fag.

Tilpasset opplæring

Kroppsøvingsfaget har et særlig ansvar for at den enkelte elev skal øve og lære å ha tiltro til sin egen fysisk-motoriske kompetanse. Å utvikle sitt eget fysisk-motoriske potensiale er avgjørende for alle og viktig for livslang bevegelsesglede.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

I kroppsøvingsfaget arbeider studentene med å utvikle og kommunisere tydelige mål til elevene i undervisningen. De øver på å gi konkrete, faglige relevante tilbakemeldinger, hvordan de kan legge til rette for og hjelpe elevene med egenvurdering og vurdering av elevenes læringsutbytte.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene får kunnskap om og erfaring med hvordan de kan arbeide med de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter i kroppsøving ut fra fagets egenart. De får innblikk i hvordan fysisk aktiv læring i andre fag kan fremme utvikling av de grunnleggende ferdighetene.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens kroppsøvingsundervisning.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skole. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, ulike funksjonsnivå, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for kroppsøving er laget for hele det 13-årige løpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget i de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag og dette preger arbeidsmåter og arbeidskrav. Studentene øver kreativitet gjennom å skape, samhandle, reflektere og kommunisere. De får erfaring i hvordan de kan legge dette til rette for elevene.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. Studiet inneholder både en flerkulturell og internasjonal dimensjon.

Praksistilknytning

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. I Kroppsøving 2 inngår en FoU-oppgave. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring og kompetanse om viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø. Kroppsøving er et fag hvor elevene er ekstra synlige og derfor mer sårbare på mange måter. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. På bakgrunn av faglige vurderinger skal studenten kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Samiske forhold og rettigheter

Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av kulturarven i Norge. Kroppsøvingsstudentene vil få noe innsikt i reindriftssamenes naturliv.

Bærekraftig utvikling

Kroppsøvingsstudiet skal bidra til å kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Særlig gjennom friluftsliv vil studenten lære om klima, miljø og utvikling og få kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæringen for trinn 1-7. For å sikre progresjon i praksisopplæringen, beskriver planen profesjonstemaene for de ulike studieårene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter, som for eksempel svømming, kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.
• Deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene er involvert i sikring og mottak.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Studenter som har fravær som overstiger 20 % i praktisk undervisning, vil så langt det er praktisk mulig få tilbud om å gjennomføre tilsvarende undervisning sammen med andre studentgrupper. Hvis det ikke lar seg ordne, må studenten gjennomføre undervisningen sammen med neste års studentkull. Ved slike tilfeller er det studentens ansvar å ta kontakt med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det også være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om eksamens-/vurderingsformer finnes i emneplanene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier for Kroppsøving 1 og deleksamen 1 på Kroppsøving 2

Kvalitativ beskrivelse for skriftlig eksamen:

A, Fremragende: Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

B, Meget god: Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

C, God: Har tilfredsstillende kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser tilfredsstillende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

D, Nokså god: Har kunnskaper under gjennomsnittet innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser delvis evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser under gjennomsnittlig evne til selvstendig bruk av kunnskap.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller kun minimumskravene til kunnskap både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser mangelfull evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.

F, Ikke bestått: Kandidaten tilfredsstiller ikke det kunnskaps- og ferdighetsnivå som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer.

Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen:

A, Fremragende: Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper.

B, Meget god: Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper.

C, God: Viser evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser tilfredsstillende faglig oversikt.

D, Nokså god: Viser under gjennomsnittlig evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan delvis forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser faglig oversikt under gjennomsnittet.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller kun minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser mangelfull evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller kun minimumskravene til faglig oversikt.

F, Ikke bestått: Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Kroppsøving 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Begge eksamensdelene vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Vurderingsordning

Individuell hjemmeeksamen over en uke. Studenten skal belyse og drøfte momenter fra fellestemaet og fordypningstemaet. Nærmere beskrivelse vil bli gitt. Omfang 4000 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen.

Kroppsøving i ulike bevegelsesmiljø, tilrettelegging for leik og begynneropplæring i idrett, svømming, dans og friluftsliv står sentralt. Kunnskap om barns utvikling og læring, erfaring med allsidige bevegelsesaktiviteter og varierte arbeidsmåter skal bidra til å fremme kroppslig utvikling, læring, mestring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elevene. Gjennom semesteret vil studentene arbeide med oppgaver der de planlegger, gjennomfører og reflekterer over undervisning og undervisningsrelaterte emner, deler av dette inngår i mappeeksamen. Studiet omfatter følgende tre fagområder:

1. Kropp og læring
2. Fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans
3. Barn i naturen

Kropp og læring

Kroppsøving er et fysisk aktivt og erfaringsbasert fag. Faget har spesielt ansvar for barns fysiske aktivitet og læring av motoriske ferdigheter, og studentene skal ha kunnskap om elevens fysiske og motoriske utvikling og om motorisk læring. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for alle, og påvirke positivt den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet.

Studentene skal utvikle fagdidaktisk kroppsøvingskompetanse. De skal utvikle evnen til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving. Studentene skal lære å vurdere elevenes utvikling og læring i faget, og utvikle evne til å planlegge og gjennomføre undervisning ut ifra elevenes forutsetninger. De skal øve seg i å reflektere over verdier og holdninger knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet. I et samfunn med raske endringer, er det viktig at studentene utvikler evne til å takle disse endringene og kan initiere en nyutvikling av kroppsøvingsfaget.

Deltema

• Kroppsøvingsfagets egenart og plass i skolen
• Kroppsøving som danningsfag
• Læringsmiljø
• Planarbeid i kroppsøvingsfaget
• Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer
• Tilpasset opplæring
• Flerkulturelt perspektiv i kroppsøvingsfaget
• Barns fysiske og motoriske utvikling og læring
• Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns motoriske evner og fysiske egenskaper
• Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn
• Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen
• Kroppen som symbol i dagens samfunn
• Utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse

Fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans

Mye leik og øving på grunnleggende bevegelser er viktig for at barn skal utvikle god motorikk. Studentene får innsikt i og erfaring med motorikk, leik, dans og begynneropplæring i idrett for å kunne undervise elever i barneskolen i dette.

Leik

• Grunnleggende motorikk
• Planlegging og tilrettelegging av ulike typer leik i ulike miljøer
• Leik i dagens barnekultur

Dans

• Sangleik
• Dans fra ulike kulturer
• Dans med utgangspunkt i dagens barnekultur
• Eksperimentere med kropp og rytmer, skape egne danser

Idrett

• Ball
• Løp, hopp og kast
• Turn
• Andre tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter

Barn i naturen

Studentene får erfaring og ferdigheter som gjør at de kan ta med barn på læringsaktiviteter i naturen på en trygg måte.

• Friluftsliv i ulike miljøer og til ulike årstider
• Overnatting ute og ferdsel i natur
• Leik i natur
• Svømming inkludert livberging
• Orientering
• Ski
• Skøyter
• Sikkerhet og førstehjelp

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende kultur- og religionsforståelse
• religionshistorie og religionsvitenskapelig tenkemåte
• grunnskolefagets historie i hovedtrekk; begrunnelse, innhold og formål
• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• jødedom, kristendom og islam: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• jødedom, kristendom og islam: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• jødedom, kristendom og islam: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• jødedom, kristendom og islam: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger
• kristendommens historie fram til og med reformasjonen
• sentrale arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til de aktuelle trinnene

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke Internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon i den innledende delen av fagplanen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen på K1 kan avlegges:

• Arbeidskrav 1. Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til eksamen neste vår.
• Arbeidskrav 2: 80 prosent aktiv deltakelse på friluftslivkurs (2+2 dager med overnatting) og 5 dagers skikurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår.
• Arbeidskrav 3: Godkjent didaktikkoppgave i planlegging. En nødvendig oppgave for en kroppsøvingslærer er å planlegge årsplan, emneplan og øktplan. Omfang på denne oppgaven er 5000 ord +/- 10% + planskjemaer. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på maksimum 3 studenter.
• Arbeidskrav 4: Godkjent studentundervisning. Refleksjon over planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg er viktig kompetanse. Ved ikke godkjent studentundervisning kan den bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.
• Arbeidskrav 5: Godkjent livredningsprøve. Svømming er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i svømming. Det er også krav om 80 % aktiv deltakelse i svømmekurset.
• Arbeidskrav 6: Godkjent orienteringsprøve. Orientering er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetansen hos studenter. Studenter som ikke oppnår godkjent orienteringsprøve, har krav på to nye forsøk i samme studieår, men i god tid før skriftlig eksamen.
• Arbeidskrav 7: Forestilling. Studentene skal i grupper skape og fremvise egenkomponert forestilling sammensatt av flere kroppsøvingsaktiviteter der skapende, kreativ og estetisk dimensjon er sentral. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan opplegget bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (i tredje studieår).
• Minst 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
• Deltakelse i to fagdidaktiske verksteder: fortellingsverksted og digitale læremidler i RLE-undervisningen.
• Individuell veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven.
• Deltakelse på ekskursjon til Den norske kirke, synagoge og moské. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Pedagogikk fordypning 1:

Profesjonsrettet pedagogikk

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. desember 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. november 2020

Gjeldende fra høsten 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Profesjonsrettet pedagogikk omfatter et fellestema som gjelder alle fordypninger i pedagogikk i syklus 1, og et fordypningstema i profesjonsrettet pedagogikk. Profesjonsrettet pedagogikk danner samtidig grunnlag for en pedagogisk mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Profesjonsrettet pedagogikk er en fordypning som gir studentene innsikt i profesjonelt lærerarbeid i klasserommet, sosialpedagogisk arbeid og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Fordypningen utfyller emnene i pedagogikk og elevkunnskap og bygger videre på studentenes refleksjon. over egen utvikling av profesjonell kompetanse.

Fellestemaet Et klasserom for alle støtter studentenes utvikling av profesjonell kompetanse innenfor områdene inkludering, veiledning, og utviklings- og endringsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Profesjonsrettet pedagogikk (30 studiepoeng) består av ett emne, med temaene «et klasserom for alle» og fordypningstemaet «profesjonsrettet pedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i faget er basert på individuelt studiearbeid, gruppearbeid, forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og øvelser som for eksempel mikroundervisning.

Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse og felles drøfting av sentrale problemstillinger og faglige begreper.

Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Her vil det inngå arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring med bruk av teknologi. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gjennom studiet vil det være ulike arbeidskrav og krav til deltakelse.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til F.

Emnet Profesjonsrettet pedagogikk (30 studiepoeng) er bygget opp av to deler:

1. Fellestema - et klasserom for alle
2. Fordypningstema - profesjonsrettet pedagogikk

Del 1. Fellestema - et klasserom for alle

Fellestemaet består av følgende tre deltemaer, som hver har følgende innhold:

Inkludering og klassen som fellesskap:

• elevkultur for læring og danning
• mangfold, likeverd og likestilling
• den digitale dimensjonen i barn og unges hverdagsliv

Det profesjonelle møtet:

• kommunikasjon og samhandling
• pedagogisk veiledning
• interprofesjonelt samarbeid

Utviklings- og endringsarbeid:

• lokalt utviklingsarbeid
• kritikk, analyse og handlingsrom
• kreativitet og utforskende virksomhet

Del 2. Fordypningstema - profesjonsrettet pedagogikk 1

Fordypningstemaet består av følgende tre deltemaer, som hver har følgende innhold:

Tema 1: Lærerarbeid i et mangfoldig klasserom for alle

• Profesjonskunnskap og profesjonsetikk
• Klasseromsforskning
• Dialogisk undervisning og læring
• Fellesskap og ulikhet
• Eleven og nye kompetanseområder

Tema 2: Sosialpedagogisk lærerarbeid

• Oppvekst og sosialisering i dagens samfunn
• Barn og unge i vanskelige livssituasjoner
• Skolens arbeid med psykisk helse og livsmestring
• Veiledning og profesjonell utvikling
• Flerfaglig samarbeid

Tema 3: Ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

• Pedagogiske fenomener
• Lærerrollen i endring
• Utdanningspolitiske rammer for skolens forsknings- og utviklingsarbeid
• Praksisbaserte tilnærminger til forsknings- og utviklingsarbeid
• Planlegging og analyse av utviklingsarbeid

Målgruppe

Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE2 krever fullført RLE1 eller tilsvarende. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE2 mens de fortsatt er aktive på RLE1, kan få opptak uten å ha fullført RLE1.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.