M1GEN2100 Engelsk 1, emne 1 Emneplan

Engelsk 1 (30 studiepoeng)

Engelsk 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Revisjon godkjent av prodekan 14.januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Engelsk har en unik stilling som verdensspråk og gir oss anledning til å delta i det globale fellesskapet. Vi trenger engelsk i utdanning, arbeidsliv og fritid og for å utvikle mellommenneskelig kommunikasjon og forståelse i en verden i stadig endring. Engelsklærerens hovedoppgave er derfor å utvikle både sin egen og elevenes språklige, kommunikative og interkulturelle kompetanse.

Engelsk er et språk-, kultur- og litteraturfag. Engelsklærere skal legge til rette for engelskundervisning i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid og gjeldende læreplan. Engelsklærerne må være trygge språkmodeller i klasserommet og ha innsikt i egne læringsstrategier. De må kunne lede læringsarbeidet i faget til beste for en mangfoldig elevgruppe, fra elevene starter som nybegynnere til de blir mer selvstendige språkbrukere i løpet av barnetrinnet. Dette innebærer at lærerstudentene gjennom engelskstudiet skal få innsikt i hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av arbeidet med faget.

Engelsklærerne må ha solid kunnskap om hvordan barn tilegner seg språk og om hvordan faget kan tilpasses aldersgruppen. De må også ha kunnskaper om det engelske språkets strukturer og om hvordan engelskspråklige tekster og andre kulturelle uttrykk kan benyttes for å fremme elevenes språklæring. Litterære tekster går i dialog med utvikling og spenninger, livsvilkår og tenkemåter i kulturen og gir innsyn i kulturelle og historiske referanserammer. Tekster bærer i seg et potensial til refleksjon og kritisk tenkning, fantasi og kreativitet, empati og forståelse av andre. Arbeidet med et rikt utvalg tekster istandsetter studentene til å ta gode valg i arbeid med tekst og litteraturarbeid med elever på trinn 1-7.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til Engelsk 2 mens de fortsatt er aktive på Engelsk 1, kan få opptak uten å ha fullført Engelsk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til Engelsk 2 krever fullført Engelsk 1 eller tilsvarende. Dersom Engelsk 1 og Engelsk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Engelsk 1 er bestått før studenten begynner på Engelsk 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Engelsk 1 for trinn 1-7 omfatter engelskundervisning for hele barnetrinnet, hva som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres tidlige språkutvikling i engelsk. Emnet gir en innføring i engelskdidaktikk, språklige emner og et variert utvalg av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og andre kulturelle uttrykk.

Engelsk 2 bygger på Engelsk 1 og gir større innsikt i engelskdidaktiske spørsmål i begynneropplæringen og på mellomtrinnet. Emnet omfatter videreutvikling av studentens egen språkferdighet og tekstkompetanse. Studentene vil videreutvikle sine kunnskaper om språkets strukturer, om litteratur og andre kulturelle uttrykk. I tillegg vil Engelsk 2 utvikle studentenes kunnskaper om samfunnsspørsmål i engelsktalende land. Engelsk 2 gir økt erfaring i bruk av inspirerende og læringsfremmende aktiviteter og arbeidsmåter og økt innsikt i valg og bruk av tekster og andre læringsressurser.

Engelsk 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Engelsk 2 består av ett emne på 30 studiepoeng. Engelsk 2 bygger på Engelsk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende tema med relevans for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Klasseledelse i engelskfaget betyr å sikre alle elever de beste muligheter til å lære å forstå og bruke det engelske språket. Læreren må kunne skape gode arbeidsforhold og et inkluderende læringsmiljø der elevene trygt får bruke hele seg og utvikle sin kommunikative kompetanse på engelsk sammen med andre. Studiet legger vekt på humanistisk og holistisk fagdidaktikk som et utgangspunkt for en god klasseledelse.

Tilpasset opplæring

Gjennom studiet utvikler studentene sin innsikt i hva det innebærer å gi tilpasset opplæring i engelskfaget. Studentene bevisstgjøres om hvilke didaktiske valg de kan foreta i engelskopplæringen ut fra de enkelte elevenes kognitive og sosiale utviklingsnivå og deres språklige og kulturelle bakgrunn.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studentene arbeider med vurdering for, av og som læring gjennom møtet med ulike typer elevtekster og får anledning til å øve seg på å gi læringsfremmende tilbakemeldinger uten karakter. De får kjennskap til formativ bruk av kartleggingsverktøy. Vurderingsarbeidet knyttes også opp mot studentenes egne praksiserfaringer.

Grunnleggende ferdigheter

Det å kunne lytte og forstå, snakke, lese og skrive er sentrale ferdigheter i språkfaget engelsk. Sammen med digital kompetanse og det å kunne regne i engelsk er de også grunnleggende for elevenes læring og utvikling. Studentene bygger sin egen kompetanse i og om de grunnleggende ferdighetene med relevans for engelskopplæringen i skolen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i engelsk rettet mot bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil bli brukt relevante digitale medier i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes profesjonsfaglig digitale kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere relevante digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. Studentenes skal ha et kritisk og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

I engelskstudiet får studentene kunnskap om faktorer som påvirker utvikling av barn og unges identitet, og hvordan opplæringen i engelskfaget kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Gjennom sine praksiserfaringer blir studentene mer bevisst elevers individuelle særtrekk, deres språklige og kulturelle bakgrunn og får anledning til å utvikle sitt engelskdidaktiske repertoar slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for alle elevene.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder engelskfaget

En viktig målsetning i studiet er å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra første til siste del av barnetrinnet. Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av de kommende lærernes vurderingskompetanse i faget og et bredt repertoar av arbeidsmåter og undervisningsmetoder slik at de kan gi støtte og tilpasse opplæringen til den enkelte eleven i forhold til behov.

Estetiske arbeidsmåter

Å bruke estetiske arbeidsmåter er grunnleggende i et språkfag. At leken og det estetiske får plass i undervisningen, gir glede og motivasjon og er spesielt viktig i begynneropplæringen. Studiet har et vidt spekter av estetiske arbeidsmåter som for eksempel rollespill og å lage en sammensatt tekst der deltakerne får utforske andre perspektiver enn sine egne, og aktiviteter som gir rom for språkets lydlige og visuelle uttrykksformer.

Internasjonale perspektiver

En internasjonal orientering er sentral i engelskfaget, siden verdensspråket engelsk brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Faget henter det meste av sitt lærestoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder forskning, kulturkunnskap og et variert utvalg tekster. I løpet av studiet legges det til rette for et studieopphold ved en partnerskapsinstitusjon i et engelskspråklig land.

Praksistilknytning

Tilknytningen til praksisfeltet står sentralt i engelskfaget både når det gjelder fagdidaktisk innhold i studiet og i praksisperiodene ute i skolen. Studentene får der anledning til å prøve ut rollen som engelsklærer og som språkmodell. De får arbeide med valg og formidling av lærestoff, med å tilpasse opplæringen til mangfoldige elevgrupper og vurdere elevenes læring.

Forskningsforankring

Undervisningen i engelskfaget er forsknings- og utviklingsbasert. Pensumlitteraturen gir studenter basiskunnskap i fag og fagdidaktikk med innhold som fremmer kritisk tenkning. Studentene får anledning til å reflektere over og begrunne sitt praktiske lærerarbeid ut fra relevant teori. De blir kjent med vitenskapelige tenkemåter, metodisk framstilling og akademisk skriving på engelsk.

Psykososialt læringsmiljø

I engelskstudiet blir studentene del av et aksepterende læringsmiljø preget av høye forventninger, der de trygt kan utvikle seg i det tempoet som er naturlig for den enkelte. Dette kommer til uttrykk i en dialogisk tilnærming til deltakelse og i tilbakemeldinger på studieoppgaver. I praksisperiodene ute i skolen får studentene anledning til selv å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene.

Begynneropplæring

Engelskstudiet som kvalifiserer studentene til undervisning på barnetrinnet, legger spesielt vekt på den faglige og fagdidaktiske kompetansen som trengs i begynneropplæringen, på trinn 1-4. Elevene skal lære et nytt språk mens de samtidig lærer seg å lese og skrive på skolespråket norsk. For å gi dem en solid og trygg start med engelsk, trenger studentene spesielt kunnskap om forholdet mellom engelske språklyder og stavemønstre og god kjennskap til bildebøker og andre aldersadekvate læringsressurser.

Samiske forhold og rettigheter

I engelskstudiet er urfolk i engelskspråklige land et viktig tema. Studentene arbeider med dette temaet i tilknytning til noen av pensumtekstene. I den forbindelse er det naturlig å trekke forbindelseslinjer til vårt eget urfolk, samene, gjennom sammenlikning av språk, rettigheter, kulturer og levevilkår.

Bærekraftig utvikling

Kunnskap og bevissthet om hva som kjennetegner en bærekraftig utvikling har sin plass i engelskstudiet, blant annet som tema i flere av de litterære tekstene på pensum. I tillegg til kunnskapsformidlingen vil oppøvingen av studentenes evne til å stille kritiske spørsmål, analysere, se sammenhenger og identifisere utfordringer være en viktig del av utdanning til bærekraftig utvikling.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til skolespråket norsk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Et rikt og variert utvalg av tekster både til personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning for både gutter og jenter på 1.-7. trinn er en integrert del av studiet. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Undervisning, arbeidskrav og eksamen foregår og fullføres på engelsk. Studiearbeidet i emne I og emne 2 består av varierte arbeidsformer. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder (workshops) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egen hånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av ulike typer tekster. I hvert emne er det obligatoriske arbeidskrav. Det blir gitt krav til omfang på skriftlige tekster og antall minutters tale når det gjelder muntlige innlegg. Likeledes blir det gitt kriterier for godkjenning av disse som arbeidskrav.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringsprosessen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle emner i engelskfaget har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante tema.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter som er nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/ekamensformer.

Vurderingskriterier for Engelsk 1 og deleksamen 1 på Engelsk 2

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Engelsk 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ett A4-ark (begge sider) med notater. Skrivesaker, linjal, passer. Kalkulator ikke tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravene er knyttet til studenters utvikling av egne ferdigheter i faget og til et bestemt antall tekster. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• En gruppeoppgave knyttet til lesing og metode, tekst på 900 ord +/- 10 %.
• En gruppeoppgave med fokus på estetiske arbeidsmåter og litterære tekster. Fremføring på 10 minutter, samt skriftlig refleksjonsnotat 350 ord +/- 10 %.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse:

• Krav om deltakelse i undervisningen er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

FAGPLAN

Matematikk 1 (30 studiepoeng)

Matematikk 2 (30 studiepoeng)

Mathematics 1 (30 ECTS credits)

Mathematics 2 (30 ECTS credits)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016 Revisjon vedtatt på fullmakt av leder i studieutvalget 2. oktober 2017 Redaksjonelle endringer lagt inn 7. juni 2018, 9. august 2019 og 25. november 2019 Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016, revidert 17. oktober 2018, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016. Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling, og matematisk kunnskap er et viktig element i mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er at studentene skal tilegne seg en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan på en faglig trygg og reflektert måte. Barnetrinnet trenger matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse. Studentene vil få økt innsikt både i de begrepene som er aktuelle for elever på barnetrinnet og i relasjoner mellom begrepene. Elevperspektivet vil være framtredende i alle emnene. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerstudentene utvikler en grundig undervisningskunnskap i matematikk. I tillegg må studentene også ha didaktisk kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. Undervisningen skal på den måten medvirke til at elevene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet.

Målgruppe Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav Matematikk 1 (emne 1, 2 og 3) er obligatorisk i femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Matematikk 2 (emne 4) er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet - storbyuniversitetet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Matematikk 2 mens de fortsatt er aktive på Matematikk 1, kan få opptak uten å ha fullført Matematikk 1. Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Matematikk 2 (emne 4) krever fullført Matematikk 1 (emne 1, 2 og 3) eller tilsvarende. Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging Matematikk 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng. Matematikk 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Matematikk 2 bygger på Matematikk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Fagets oppbygging er som tabellen under viser: Høst: M1GMT1100 Matematikk 1, emne 1, 10 studiepoeng Vår: M1GMT1200 Matematikk 1, emne 2, 10 studiepoeng Høst: M1GMT2100 Matematikk 1, emne 3, 10 studiepoeng Høst: M1GMT3100 Matematikk 2, emne 4, 30 studiepoeng Flerfaglige temaer I alle emner inngår det flerfaglige temaperioder, der flere fag er involvert i undervisningen om samme tema. I emne 1 er det flerfaglige temaet språk og læring. I emne 2 er det flerfaglige temaet vurdering. I emne 3 er det flerfaglige temaet begynneropplæring. I emne 4 er fokuset for det flerfaglige temaet bærekraftig utvikling. Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget Studenten skal utvikle ulike strategier for klasseledelse. I tillegg til aspektene tilknyttet klasseledelse som studentene jobber med innenfor pedagogikk og elevkunnskap skal studentene i matematikk bli kjent med betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger. Begynneropplæring Det legges spesielt vekt på begynneropplæring i emne 3. Her skriver studentene et flerfaglig FoU-arbeid om begynneropplæring med fokus på elever på 1.-4. trinn. Studentene skal opparbeide seg dybdekunnskap i og om matematikk i begynneropplæringen. Tilpasset opplæring I alle emner er det en viktig kompetanse å kunne variere, tilpasse og tilrettelegge matematikkundervisningen for elevene. Studenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter i matematikk. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål. Matematikkvansker og tiltak for å møte behovene til høyt presterende elever, blir spesielt behandlet i emne 3. Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra læreplanen. Gjennom alle emnene arbeides det med å forstå ulike elevers tankegang. I emne 2 arbeides det spesielt med vurdering i matematikkfaget, og et av arbeidskravene er rettet spesielt mot vurdering i barnetrinnets matematikk. Vurdering i matematikkfaget inkluderer bruk og vurdering av kartleggingsprøver, nasjonale prøver, diagnostiske prøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter. Dette sees i sammenheng med tilpasset opplæring. Grunnleggende ferdigheter Undervisningen i matematikk ivaretar på ulike måter i alle emner de fem grunnleggende ferdigheter å uttrykke seg muntlig, lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Digital kompetanse I emnene blir det brukt relevante digitale hjelpemidler. Det legges vekt på å utvikle studentenes matematiske kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnet digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. For eksempel regneark, graftegnere og geometriprogrammer. Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Studentene skal få kompetanse og kunnskap om kjønns- og likestillingsutfordringer i matematikkfaget. Studentene vil arbeide med regnealgoritmer og metoder fra ulike land og kulturer. Her er også historiske perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral. Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag I studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk og skolefaget matematikk. Utdanningen gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk knyttet til 1-7. trinn. I emne 2 arbeides det med overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. I emne 3 arbeides det med begynneropplæring. Her inngår det også overgangen mellom barnehage og skole. Estetiske arbeidsmåter Matematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og kreative aktiviteter. I emne 3 har studentene arbeidskrav med estetiske arbeidsmåter. Internasjonale perspektiver Matematikk er en del av den globale kulturarven vår. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om elevers læringsprosesser i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller skandinavisk og inkluderer internasjonale perspektiver. I emne 4 jobbes det med sammenlikning og analyse av matematikkundervisning sett i lys av ulike kulturelle kontekster. Praksistilknytning Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av faget. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen. I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til hospitering ved skoler. Hospiteringen benyttes for at studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at opplegg og teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever. Forskningsforankring Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom møte med forskning skal studentene utvikle kritisk refleksjon over egen praksis. Emnene er forankret i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur. Studentene arbeider med et FoU-arbeid i begynneropplæring i emne 3, og i emne 4 er den ene deleksamenen en større FoU-oppgave. Psykososialt læringsmiljø Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir veldig synlig. Dette knyttes inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I emne 3 arbeides det med lærerens rolle i å etablere en klasseromkultur hvor elever tør å komme med sine løsninger, hvor det er akseptert å forsøke selv om det blir feil, hvor elever lytter til hverandres forklaringer og elevene argumenterer på fagets premisser. Det arbeides med temaet matematikkvansker. I tillegg har studentene en temauke om psykososialt læringsmiljø i løpet av emne 3. Bærekraftig utvikling Matematikk er en viktig del av utviklingen i samfunnsområder som teknologi, energiforvaltning og byggevirksomhet. Solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for en bærekraftig utvikling av samfunnet. I emne 4 er kritisk matematikkforståelse en viktig del av emnet, og bærekraftig utvikling er organisert i en flerfaglig tema.

Fagets arbeids- og undervisningsformer Studentene vil møte varierte arbeidsformer i emnene: forelesninger, studentsentrerte arbeidsøkter, undervisningsøvelser, gruppearbeid, regneverksted, selvstudier, skriftlige og muntlige arbeidskrav og seminarer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del i emnene. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning blir eksplisitt trukket inn som en del av undervisningen. I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til hospitering ved skoler. Hospiteringen benyttes for at studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at opplegg og teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever. Praksisopplæring Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan involvere fremføringer og muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike arbeidskravene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet bestemmes av faglærer i hvert enkelt tilfelle. Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller" Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Nyere forskning anbefaler at matematikkdidaktikk i lærerutdanningen skal vektlegge handlingskompetanse. I alle emner i Matematikk trinn 1-7 blir undervisningen lagt opp i tråd med disse anbefalingene. Dette forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og undervisningsøvelser. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer Se den enkelte emneplan for informasjon om vurderings-/eksamensformer. Vurderingskriterier for emne 1, emne 2 (deleksamen 1), emne 3 og emne 4 (deleksamen 1) A, fremragende: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. C. God: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. D, Nokså god: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar. F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte. Vurderingskriterier for emne 4 (deleksamen 2, FoU-oppgaven) A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.ing B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig. C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig. D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig. E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig. F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet. Rettigheter og plikter ved eksamen Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.