M1GBO4100 Begynneropplæring 1 Emneplan

Begynneropplæring

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020.

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 15. desember 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. September 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Begynneropplæring emne 1 og 2 på syklus 2 krever fullført 60 studiepoeng i enten norsk eller matematikk på syklus I.

Begynneropplæring emne 3 er tilgjengelig som valgfag for alle aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 på OsloMet, uavhengig av valgt undervisningsfag, i tråd med utdanningens programplaner.

Studentene som velger Begynneropplæring 3, utgjør to grupper når det gjelder hvilken fagfordypning disse skal gjennomføre masteroppgaven sin i.

A: Studenter som har Begynneropplæring emne 1 + 2 fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i begynneropplæring.

B: Studenter som har fordypningsemne 1 + 2 i andre undervisningsfag fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i undervisningsfaget fra 4. studieår, og kan velge å rette denne mot begynneropplæring.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Begynneropplæring (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Begynneropplæring 1, Begynneropplæring 2 og Begynneropplæring 3.

Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet skal være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Ledelse av undervisnings- og læringsprosesser i begynneropplæringen stiller krav til at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere. Her vil alder, kjønn, sosial og språklig bakgrunn være variabler. Forskning om overgang fra barnehage til skole poengterer betydningen av at lærere kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser situeres i noe som er kjent.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Kunnskap om den praktiserende lærers daglige arbeid med begynneropplæringen i skolen er representert i pensum. Gjennom dette møtet med klasseromsforskning får studentene innsikt i forskningens betydning for læreres praksis, og i hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis.

Utvikling av endringskompetanse

Samfunnsutviklingen og stadig skiftende læreplaner stiller krav til lærerens evne til selvstendig tenkning og endringskompetanse. Gjennom læreplananalyse og læremiddelanalyse vil studentene kunne bidra til utviklingsarbeid og nytekning i skolen.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Begynneropplæring som masterfag er et flerfaglig studium der et helhetlig perspektiv på undervisningen av de yngste elevene vektlegges. Elevmangfoldet og barns ulike forutsetninger ved skolestart og de første årene i grunnskolen krever lærere som har utvidet kunnskap om ulike måter å lede klasser og elevgruppe på.

Internasjonale perspektiver

Pensum i faget er på engelsk og skandinaviske språk. Artiklene i alle tre emner gir studentene innsikt i forskjellige tilnærminger til begynneropplæringen i Norge og internasjonalt, men også forskning som betrakter kritisk eksisterende praksiser. Det kan være mulig å delta på studietur/ekskursjon til en av universitetets internasjonale samarbeidspartnere for å få innblikk i et annet lands begynneropplæring.

Praksistilknytning

Studiet ivaretar en tett tilknytning til begynneropplæringspraksis gjennom pensumartikler, oppgaver knyttet til studentenes egne praksisperioder og erfaringsdeling i seminargrupper.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger, studentaktive arbeidsformer og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Til de ulike emnene knytter det seg oppgaver om observasjon og undervisning i praksisfeltet, skriftlige oppgaver og muntlige seminarinnlegg. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger både ved skriftlige og muntlige arbeidskrav.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og praksisplanen. Arbeidskrav knyttet til praksis er beskrevet under de enkelte emnene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om tilstedeværelse i enkelte seminartimer i forbindelse med muntlige arbeidskrav. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Begynneropplæring. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. For rangeringsregler vises det til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 1. syklus (bachelornivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• forstår hvordan dokumentasjon blir skapt, vedlikeholdt og tilgjengeliggjort i offentlige og private virksomheter
• forstår hvordan dokumentasjonsforvaltningen er del av organisasjoner
• har god innsikt i regelverket som gjelder tilgang til informasjon og kjenner til øvrig relevant lovgivning som gjelder for virksomheter i Norge
• har kunnskap om digital dokumentasjonsforvaltning og metoder for langtidsbevaring
• har kunnskap om dokumentasjonens og arkivenes rolle i samfunnet
• har kunnskap om norske og internasjonale tilnærminger til bevaring og kassasjon

Ferdigheter

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• kan muntlig og skriftlig formulere krav til en effektiv dokumentasjonsforvaltning
• kan utføre dokumentasjonsoppgaver i tråd med norsk lovgiving
• kan beskrive og analysere oppgaver og arbeidsprosesser
• kan bruke funksjonsanalyse for å vurdere dokumentasjons- og bevaringsbehov gjennom hele livsløpet
• har kompetanse til å bidra i anskaffelsen av datasystemer innenfor dokumentasjonsforvaltning
• kan gjøre en bevarings- og kassasjonsvurdering
• kan formidle arkivfaglig kunnskap i ulike sammenhenger

Generell kompetanse

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• kan arbeide i arkivsektoren på et arkivvitenskapelig grunnlag
• kan delta i diskusjoner om dokumentasjonsforvaltning på et profesjonelt nivå
• kan bruke faglige verktøy for å planlegge en virksomhets dokumentasjonsbehov
• kan kommunisere og formidle arkivfaglige perspektiver i samvirke med andre yrkesgrupper
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i tråd med arkivfaglige etiske krav og retningslinjer

Studiet består av fire emner á 15 studiepoeng som vist i oversikten nedenfor:

• Begynneropplæring for det lekende og lærende barnet som tar i betrakting både lekende, kroppslige, affektive og kognitive perspektiver
• Tilrettelegging for sosial og faglig kontinuitet i overgangen barnehage-skole og for begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk
• Didaktiske utfordringer i begynneropplæring sett i en flerspråklig, flerkulturell og internasjonal sammenheng
• Kommunikasjon og klasseromskultur
• Faglig tilrettelegging for klassesamtaler, didaktisk refleksjon, meningsskaping og dialog.
• Organisering, klasseledelse og lek i begynneropplæringen.

Studiet tilbys på deltid med ett emne per semester. Studiet er nettbasert. Studieformen er selvstudium kombinert med forhåndsinnspilte forelesninger og nettbaserte samlinger. Enkelte samlinger, blant annet oppstart av studiet, tilbys fysisk på OsloMet så vel som digitalt. Det anbefales å delta på samlingene, men det er ikke obligatorisk.

OsloMet bruker Canvas som læringsplattform. Canvas er en skybasert læringsplattform som åpner for studentaktive arbeids- og undervisningsformer, og er universitetets kommunikasjonskanal ut mot studentene.

Det er et eller flere arbeidskrav i hvert emne. Arbeidskravene varierer mellom individuelle skriftlige oppgaver og gruppeoppgaver. Arbeidskravene er nærmere beskrevet under det enkelte emne. Arbeidskrav i hvert emne skal være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke godkjennes, har studenten rett til å levere forbedret versjon én gang innen angitt tidsfrist. Dersom arbeidskravet igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det aktuelle emnet.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler. Vurderingsformene i studiet er skriftlige innleveringer som hjemmeeksamen og mappeeksamen. Vurderingsform er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. Lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Studenter som har gyldig fravær på eksamen eller ikke består eksamen, har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med Lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert karakterskala fra A til F

Det benyttes intern og ekstern sensor.