LPLB6000 Prosessledelse av utviklingsarbeid i barnehagen Emneplan

Required coursework means compulsory assignments/activities that must be approved by a given deadline in order for students to be able to sit the exam. Coursework can be written work, project work, oral presentations, lab courses, compulsory attendance at lectures or in groups etc. The coursework requirements for each course are described in the course description. In some courses, changes may be made to the coursework requirements during the school year, because the engineering programmes at OsloMet are part of a pilot for digital exam and assessment forms.

The required coursework is intended to ensure the students’ progress and development and that they participate in necessary elements of the programme. Coursework requirements can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in an exam.

Previously approved coursework can be valid for three years after it is approved, provided that the course remains unchanged.

Required coursework is assessed as approved or not approved.

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å videreutvikle din kompetanse på læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen. Studiet har fokus på ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt. Videreutdanningen er bygd på en todelt tilnærming. Dels dreier det seg om et individuelt studium, hvor barnehagelærerne som deltar, blir utfordret på nødvendigheten av å holde et kritisk blikk på egen forståelse av det å være leder. Dels er det et studium med fokus på barnehagens læringsmiljø, som er en viktig forutsetning for å styrke barns læring og utvikling. I studiet vektlegges barnehagen som læringsarena.

Studiet skal bidra til å styrke og avklare pedagogiske lederes rolle og samfunnsmandat. Pedagogisk ledelse som fenomen utforskes gjennom litteraturstudier, praktisk utforsking på egen arbeidsplass og diskusjoner og refleksjoner over temaet med medstudenter og lærere. Barnehagens læringsmiljø med fokus på at det enkelte barn og barnegruppen får ivaretatt behovet for anerkjennelse, omsorg, lek, læring og danning, vil være en gjennomgående del av studiet. Studentene skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for barnehagens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av rollen som pedagogisk leder. Samarbeid med foresatte, samt planlegging og gjennomføring av praktisk pedagogisk arbeid med barnegrupper i barnehagen inngår i utdanningen. Studiet vektlegger videre å oppøve ferdigheter i å gjennomføre utviklings- og læringsprosesser ved bruk av egnede verktøy for god og effektiv prosessledelse. Parallelt arbeider deltagerne med et aksjonsbasert utviklingsarbeid i egen barnehage.

Utdanningen skal bidra til at studentene får inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metode og samtidig kan anvende kunnskapen på nye områder.

Studentene skal få erfaringer med å vurdere og analysere det de lærer i studiet i tråd med innholdet i Rammeplan for barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplanens verdigrunnlag vil temaer som barn og barndom, demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse, inngå i studiet på et overordnet og tverrprofesjonelt nivå.

Videreutdanningen Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen(30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre.

Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• Kan analysere og kritisk vurdere perspektiver på pedagogisk ledelse i barnehagen
• Har inngående kunnskap om barnehagen som organisasjon, personalledelse samt samarbeid med foreldregruppen og andre samarbeidspartnere
• Har avansert kunnskap om veiledning og pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for refleksjonsprosesser
• Har inngående kunnskap om utviklingsarbeid i barnehagen
• Kan analysere og kritisk vurdere yrkesetiske problemstillinger forbundet med lederrollen

Ferdigheter

Studenten

• Kan analysere egen lederpraksis og se den i sammenheng med resten av barnehagens ledelsesfunksjoner og deltagere
• Kan analysere eksisterende teorier om barnehagens leke- og læringsmiljø, og arbeide selvstendig med å utvikle det fysiske og psykososiale læringsmiljøet i egen organisasjon
• Kan anvende relevante veiledningsstrategier, og selvstendig lede, analysere og videreutvikle samarbeidsprosesser i pedagogisk arbeid
• Kan kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap og ta den innovativt i bruk i ledelse i praktisk-pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen
• Kan forholde seg analytisk til barnehagens møtekultur, og kunne anvende relevante metoder for møteledelse
• Kan kritisk vurdere og anvende digitale verktøy som en ressurs i det pedagogiske arbeidet med læringsmiljø og ledelse

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kritisk vurdere betydningen av relasjonell forståelse og kompetanse, og kan kommunisere faglig med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
• Har evne til å reflektere etisk over egen lederrolle, og kommunisere om profesjonsetiske utfordringer.
• Kan gjennomføre og kritisk analysere et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt under veiledning
• Bidra til nytenkning og innovasjon

Studiet er samlingsbasert med inntil tre fysiske samlinger à to dager per semester. Studiet er nett- og samlingsbasert og digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning på campus og nett, seminarer og workshops, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Samlingene er heldagsseminarer organisert som korte faglige introduksjoner med etterfølgende arbeid i prosessgrupper og veiledning i gruppe. Som forberedelse til samlingene vil ulike tema bli lagt ut på nett. Til innlevering og vurdering av arbeidskrav benyttes universitetets digitale læringsplattform Canvas.

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene, og at de gjennom studiet kontinuerlig reflekterer over egen læring i en læringslogg. Deltakerne organiseres i nettverk, hvor hver basisgruppe består av tre til fem studenter. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til eget arbeid i egen barnehage. Mellom samlingene foregår kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere via universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

Formålet med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og gi studenten tilbakemelding og faglig veiledning. Følgende arbeidskrav skal være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Utviklingsarbeid på egen arbeidsplass; individuell prosjektskisse med problemstilling og fremdriftsplan. Omfang: 1500 ord +/- 10%
• Multimodal gruppepresentasjon (tre til fem studenter) av læringsmiljø, varighet fem til ti minutter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Avsluttende vurdering gjennomføres i andre semester.

Avsluttende vurdering er en individuell muntlig eksamen, om lag 40 minutter.

Eksamen består av to komponenter:

• Kandidaten lager en digital fremføring av utviklingsarbeidet som har vært gjennomført på egen arbeidsplass (omfang om lag 10 minutter). Dette vil være utgangspunkt for en faglig samtale (omfang om lag 10 minutter).
• Kandidaten trekker ett av seks temaer som vil være utgangspunkt for en åpen faglig samtale (inntil 20 minutter). De alternative temaene oppgis fjorten dager før eksamen, og kandidaten trekker ett tema på eksamensdagen.

Når begge eksamenskomponenter er gjennomført, gis det en samlet vurdering.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Det gis én gradert karakter (A-F) som fastsettes etter den muntlige eksamen.

A: Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden).

Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

B: Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

C: Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

D: Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

E: Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

F (ikke bestått): Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

After completing and passing the three-year bachelor’s degree programme in Civil Engineering, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate:

• has broad knowledge that gives an overall system perspective on the discipline of engineering in general, with a specialisation in civil engineering
• has basic knowledge of mathematics, natural science, relevant social science and economics subjects and how to use them in problem-solving in civil engineering
• has knowledge of the history and development of technology, particularly civil engineering technology, the role of engineers in society and the impacts of the development and use of technology
• is familiar with research and development work in civil engineering and with relevant methods and work methods in the engineering field
• is capable of updating his/her knowledge in the field by collecting information and through contact with professional environments and practical work.

Skills

The candidate:

• is capable of applying knowledge and relevant results from research and development work to solve theoretical, technical and practical civil engineering problems, and of making well-founded choices
• has competence in digital engineering, is capable of working in relevant laboratories/fields and masters the methods and tools that form the basis for targeted and innovative work
• is capable of identifying, planning and carrying out civil engineering projects, tasks and experiments, both independently and as part of a team
• is capable of finding, evaluating, using and referring to information and relevant material, and presenting it in a manner that sheds light on an issue
• is capable of contributing to new ideas, innovation and entrepreneurship through participation in the development and realisation of sustainable products, systems and/or solutions that benefit society
• is capable of searching for specialist literature and critically assessing the quality of the source
• is capable of compiling reference lists in accordance with the applicable template.

General competence

The candidate:

• has insight into the environmental, health, social and financial impacts of products and solutions in his/her discipline and can apply ethical and lifecycle perspectives
• is capable of communicating his/her specialist knowledge to different target groups both orally and in writing, and has the ability to illustrate the importance and impacts of technology

• is capable of reflecting on his/her own professional practice, including in teams and interdisciplinary contexts, and is able to adapt his/her practice to the work situation
• is capable of contributing to the development of good practice by participating in professional discussions relating to his/her field and by sharing knowledge and experience with others
• has information literacy skills; knows why it is necessary to seek out quality-assured sources of knowledge, why sources must be cited, and is familiar with what is defined as plagiarism and cheating in student work