EPN-V2

LEO-NLSB Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Emneplan

Engelsk emnenavn
Leadership Role of Early Childhood Education and Care Units
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager, heretter kalt styrerutdanningen. Styrerutdanningen gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Karlstad Universitet og Stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change).

    Styrerutdanningen er en videreutdanning. Høgskolen i Hedmark, Karlstad universitet og Høgskolen i Oslo og Akershus har avtalt at styrerutdanningen kan inngå som del av følgende masterstudier som tilbys ved disse institusjonene: masterstudiet i offentlig ledelse og styring og masterstudiet i tilpasset opplæring (Høgskolen i Hedmark), masterprogrammet i pedagogisk yrkesverksamhet og Master¿s Programme in Innovation Management (Universitetet i Karlstad), og masterstudiet i styring og ledelse (Høgskolen i Oslo og Akershus).

    Interesserte som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av ett av disse masterstudiene må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det enkelte masterstudium (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av det aktuelle masterstudiet på grunnlag av det gjennomførte og beståtte emnet. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

    Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager er basert på at studentene er ansatt som styrer eller tilsvarende i barnehagen og at studiet tas i kombinasjon med dette arbeidet.

    Studiet er samlingsbasert og organisert som en deltidsutdanning over tre semester.

  • Læringsutbytte

    Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

    I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatte bacheloroppgaven. EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester. Dette gjøres etter individuell søknad.

    Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

  • Innhold

    Faglig innhold

    Tema 1 har følgende innhold:

    • Ledelsesteori, ledelsesfunksjoner, lederroller og lederstiler
    • Makt og autoritet, ansvar og lojalitet som leder
    • Konflikthåndtering
    • Teambygging og kapasitetsbygging

    Tema 2: Samarbeid og organisasjonsbygging

    Styreren har ansvar for at barnehagen fungerer godt som lærende organisasjon og pedagogisk virksomhet. Han/hun skal samarbeide med andre aktører og bidra i prosesser hvor målet er å støtte barns utvikling. Styrer må evne å involvere og engasjere ansatte og foreldre i arbeidet med å nå felles målsetting. Han/hun skal lede arbeidet med å etablere en kollektiv kultur som fører til et godt arbeidsmiljø der utviklingen av barnehagen gjennom kontinuerlig kompetanseutvikling står sentralt. Styreren skal også sørge for å formidle og tydeliggjøre forventninger til personalet i barnehagen, samt følge opp og sikre veiledning for den enkelte medarbeider.

    Etter gjennomført tema har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Kandidaten har:

    • avansert og inngående kunnskap om sentrale temaer i organisasjonsteori
    • avansert og inngående kunnskap om lederrollen i organisasjonsbygging
    • avansert og inngående kunnskap om barnehagens omgivelser og samarbeidsinstanser
    • avansert og inngående kunnskap om veiledning

    Ferdigheter

    Kandidaten kan

    • · etablere felles verdier og normer, utvikle felles organisasjonskultur
    • · etablere hensiktsmessige strukturer for fordeling av arbeidsoppgaver, ansvar og myndighet
    • · utvikle kunnskap og kompetanse gjennom veiledning og lærende fellesskap
    • · lede og ivareta organisasjonslæring
    • · lede og gjennomføre beslutningsprosesser
    • · lede arbeidet med mål og strategier
    • · etablere og utøve et godt tverrfaglig samarbeid med barnehagens samarbeidsinstanser

    Generell kompetanse

    Kandidaten

    • · kan veilede, følge opp, motivere og støtte medarbeidere i ulike situasjoner og prosesser i organisasjonen
    • · kan sørge for at alle medarbeidere tar medansvar for arbeidet i barnehagen
    • · kan tolerere ulikhet og avvik, se den enkelte medarbeiders muligheter
    • · utvikle mot og styrke til å takle krisesituasjoner

    Faglig innhold

    Tema 2 har følgende innhold:

    • Barnehagen som organisasjon
    • Barnehagens omgivelser og samarbeidsinstanser
    • Beslutningsprosesser
    • Organisasjonslæring
    • Organisasjonskultur og organisasjonsstruktur
    • Mål og strategi
    • Veiledning

    Tema 3: Styring og samfunnsoppdrag

    Styreren har ansvar for at barnehagens samfunnsmandat, slik det er beskrevet i Barnehageloven og Rammeplanen, blir fulgt opp. Det innebærer at hun/han handler på vegne av sentrale og lokale myndigheter og kjenner og følger loven med forskrift. Styreren skal sørge for gode systemer og rutiner for administrasjon, økonomistyring og kvalitetssikring.

    Etter gjennomført tema har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Kandidaten har

    • avansert og inngående kunnskap om lov- og forskrifter som gjelder for barnehagen
    • avansert og inngående kunnskap om saksbehandling og regelanvendelse på sentrale områder
    • avansert og inngående kunnskap om offentlig styring
    • avansert og inngående kunnskap om mål/resultatstyring og ressursdisponering

    Ferdigheter

    Kandidaten kan

    • iverksette og gjennomføre aktiviteter i henhold til fastlagt regelverk
    • utvikle systemer som sikrer ivaretakelse av samfunnsoppdraget, herunder blant annet likestilling, sosial utjevning og barns medvirkning
    • formidle og tydeliggjøre forventninger til personalet, samt følge opp den enkelte medarbeider for at hele barnehagen skal jobbe mot samfunnsmandatet
    • utvikle evne til å kommunisere med medarbeidere med ulik bakgrunn, utdanning og erfaring
    • kunne beskrive, analysere og tolke barnehagens praksis for å realisere samfunnsmandatet
    • kunne forvalte og styre virksomheten, og ha ferdigheter i bruk av verktøy for økonomistyring og personalforvaltning

    Generell kompetanse

    Kandidaten

    • kan skille mellom lojalitet og lydighet som arbeidsgiver, og handler ut i fra en etisk bevissthet
    • følge lover og forskrifter
    • utøve barnehagens samfunnsmandat

    Faglig innhold

    Tema 3 har følgende innhold:

    • Lover og forskrifter, relevant jus for barnehageledere
    • Regelstyring, mål- og resultatstyring, verdistyring, økonomistyring
    • Offentlig forvaltning og politisk styring
    • Styringssystemer og styringsrelasjoner
    • Barnehagemyndighetens og barnehageeiers ansvar, roller og oppgaver

    Tema 4: Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø

    Styreren har ansvar for at hvert enkelt barn tilbys et inkluderende barnehagemiljø som støtter opp om en allsidig utvikling, og som ivaretar behovet for omsorg og lek, læring og danning hos det enkelte barnet og i barnegruppa. Det skje blant annet gjennom at barnehagens rammeplan etterleves i praksis, og gjennom at barns rettsikkerhet ivaretas.

    Etter gjennomført tema har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Kandidaten har

    • avansert og inngående kunnskap om barnehagens samfunnsoppdrag og verdigrunnlag
    • avansert og inngående kunnskap om barns omsorgsmiljø, og leke- og læringsmiljø
    • avansert og inngående kunnskap om pedagogisk dokumentasjon
    • avansert og inngående kunnskap om barns rettssikkerhet

    Ferdigheter

    Kandidaten kan

    • ivareta det overordnede ansvaret for barns læring og utvikling
    • ivareta sine ansattes behov for faglig oppdatering og veilede sine ansatte
    • lede arbeidet med å utvikle en felles forståelse for barnehagens samfunnsmandat, innhold og oppgaver og sørge for at Rammeplanens mål ivaretas
    • sette mål for det pedagogiske arbeidet, samt følge opp og lede det pedagogiske arbeidet på en tydelig måte
    • å sørge for at barns rettsikkerhet ivaretas
    • å innarbeide gode rutiner for håndtering av bekymring omkring barns omsorgsmiljø
    • til enhver tid vurdere kvaliteten på barnehagetilbudet, blant annet basert på systematiske observasjoner og bruk av kartlegging av praksis

    Generell kompetanse

    • Kandidaten
    • kan se barnehagen som organisasjon i samspill med omgivelsene
    • er reflektert og tar den andres perspektiv
    • er søkende og anvender kunnskap kritisk, og ikke som absolutte sannheter

    Faglig innhold

    Tema 4 har følgende innhold:

    • Barnehagens samfunnsoppdrag og verdigrunnlag
    • Barns omsorgsmiljø, og leke- og læringsmiljø
    • Pedagogisk dokumentasjon
    • Barns rettssikkerhet
    • Barnehagen som en del av utdanningsløpet, overgang barnehage og skole.

    Tema 5: Utvikling og endring i barnehagen

    Styreren har det overordnede ansvaret for utvikling- og endringsprosesser i barnehagen. Samfunnet, barnegruppen og foreldregruppen endrer seg over tid. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver slår fast at barnehagen skal være en lærende organisasjon, slik at den er rustet til å møte nye krav og forventninger. Han/hun skal lede arbeidet med å beskrive, analysere og tolke barnehagens praksis som grunnlag for utvikling. Ledelse og styring av utviklings, - og endringsprosesser blir derfor en sentral oppgave for styrer.

    Etter gjennomført tema har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    • Kandidaten har
    • avansert og inngående kunnskap om organisasjonsutvikling og endringsprosesser
    • avansert og inngående kunnskap om å lede utviklings- og endringsprosesser
    • avansert og inngående kunnskap om barnehagemyndighet, barnehageeier og barnehagens rolle i utviklings- og endringsprosesser
    • avansert og inngående kunnskap om barnehagens interne og eksterne krav, og om samfunnsendringer som har betydning for barnehagen
    • avansert og inngående kunnskap om makt og påvirkning

    Ferdigheter

    Kandidaten kan

    • lede og styre utviklingsprosesser, organisasjonslærings- og endringsprosesser og anvende ulike endringsstrategier
    • motivere sine ansatte, sørge for medvirkning og arbeide med mål
    • samarbeide godt med barnehageeier og andre involverte i utviklings- og endringsprosesser
    • til enhver tid sette seg inn i gjeldende nasjonale og lokale føringer og politisk styring, og implementere disse i barnehagen

    Generell kompetanse

    Kandidaten:

    • viser stolthet på vegne av barnehagen, egen profesjon og sektor
    • stå fast på samfunnsmandatet og kunne håndtere foreldrekrav innenfor et slikt mandat
    • skal kunne beskrive, analyse og utvikle organisasjonen

    Faglig innhold

    Tema 5 har følgende innhold:

    • Endrings- og utviklingsteori, ledelse av slike utviklings- og endringsprosesser
    • Barnehagens kontekst (systemforståelse, strukturforståelse og kulturforståelse barnehagemyndighet, barnehageeier)
    • Motivasjon og involvering av medarbeidere
    • Implementering av føringer
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

    Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

    Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

    Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

    Ikke godkjente arbeidskrav

    Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Målgruppe er praksislærere som ønsker mer kompetanse innen veiledning. Emnet passer også for barnehagelærere som veileder nyutdannede kollegaer og/eller andre grupper.

    Opptakskrav er bestått barnehagelærerutdanning eller tilsvarende fra universitet eller høgskole. I tillegg kreves det tilsetting i barnehage og minst to års yrkeserfaring fra barnehagesektor etter fullført utdanning. Søkere som er aktive praksislærere for studenter ved LUI kan tas opp ved studiet, selv om praksiskravet ikke er oppfylt.

    Barnehagelærere ansatt i barnehager som har samarbeidsavtale med Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og veiledere for nyutdannede oppnevnt av barnehageeier får 5 tilleggspoeng.

  • Vurdering og eksamen

    Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn.

    Eksamen gjennomføres i siste semester. Avsluttende vurdering er en individuell rapport fra utviklingsprosjekt med påfølgende muntlig eksamen.

    Studenten arbeider med rapporten gjennom utdanningens tre semestre, forventet omfang 9000 - 11000 ord, ca. 30 sider. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i rapporten og pensum. Varighet på muntlig eksamen er beregnet til ca. 30. minutter. Nærmere informasjon blir gitt etter studiestart.

    Avsluttende vurdering uttrykkes i én karakter ut fra karakterskalaen A-F. Denne karakteren fastsettes etter avsluttet muntlig eksamen. Det benyttes ekstern og intern sensor.

    Pensum

    Å være leder

    Børhaug, Kjetil; Helgøy, Ingrid; Homme, Anne; Lotsberg, Dag Øyvind og Ludvigsen, Kari (2011): Styring, organisering og ledelse i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

    Del 2. Kapittel 5-8. Ca. 50 s.

    Eilifsen, M. (2012). Anerkjennende ledelse - pleasing eller aksjon? I R.I. Skoglund og I. Åmot (Red.). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole (s. 168 - 181). Oslo: Universitetsforlaget * Ca. 13 s

    Kvistad, K. (2009). Veiledning som kilde til erkjennelse og endring i barnehagen. I Mørreaunet, S. (Red.). Inspirasjon og kvalitet i praksis: med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. S 107-122. *Ca. 14 s

    Lundestad, M. (2010): Hvordan kan konflikter håndteres? (s.155-171) og De vanskelige samtalene (s.172-200) I: Konflikter- bare til besvær? Konfliktløsning i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. * 44 s

    Martinsen, Ø. L. (red.) (2015): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademiske.

    Hele boka; 451 s.

    Bolman, Lee G. og Deal, Terrence (2014): Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse.

    Struktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Kapittel 1,4, 17, 18, 19 og 20. Ca. 140 s

    Ca. 653 sider

    Samarbeid og organisasjonsbygging

    Bolman, Lee G. og Deal, Terrence: Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Struktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Kapittel 1 og 4 - ca. 47 sider.

    Evenstad, R og A.A. Becher (2015): Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? -om betydningen av koherens mellom planlegging og etablering av nye typer barnehagebygg. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, vol. 10, nr.2 (s.1-18) 2015 *

    Helgøy, Ingrid, Anne Homme og Kari Ludvigsen (2010): Mot nye arbeidsdelingsmønstre og autoritetsrelasjoner i barnehagen. Tidsskrift for velferdsforskning, vol.13,no.1, 2010 * ca. 13 s.

    Larsen, Ann Kristin og Slåtten, Mette (2014): Nye tider-Nye barnehageorganisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Ca 250 s.

    Larsen, A.K. og Slåtten, M.V (2014): Mot en ny pedagogisk lederrolle og lederidentitet? (s.1-19) I: Journal Of Nordic Early Childhood Education research / Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, Vol.7, nr. 5 (s.1-19) 2014 *

    Lundestad, M. (2012). Barnehagen som arbeidsplass: Å vare som pedagog og leder. Bergen: Fagbokforlaget Kap. 7. Ca 20 s.

    Løvgren, Mette (2012): I barnehagen er alle like? Om arbeidsdeling blant ansatte i norske barnehager: I B. Aamotsbakken. Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole . Oslo: Universitetsforlaget. * 12 s.

    Nissen, K., Pareliussen, I., Schei, S.H og Kvistad, K. (2015). Barnehagens hverdagsliv. Refleksjoner rundt læring og danning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 218 s

    Ca. 590 sider

    Styring og samfunnsoppdrag

    Johnsen, Å. (2007): Resultatstyring i offentlig sektor. Konkurranse uten marked . Kapittel 3,4 og 5. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 79 sider.

    Børhaug, Kjetil; Helgøy, Ingrid; Homme, Anne; Lotsberg, Dag Øyvind og Ludvigsen, Kari (2011): Styring, organisering og ledelse i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

    Del 3. Kap 9-14. Ca 80 s

    Haugen, A. O. (2016): Juss i barnehagesektoren. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boka, ca. 250 sider.

    Irwin, David (2002). Strategy mapping in the public sector. Long Range Planning, 35(6): 637-647. 10 sider. *

    Ca. 419 sider.

    Utvikling og endring i barnehagen

    Lafton, T. (2011). Å bryte opp egen praksis - kritisk refleksjon som utgangspunkt for nye handlinger. I: Otterstad, A. M., Rhedding-Jones, J. (Red.), Barnehagepedagogiske diskurser. Kapittel 6. s. 101-113. Universitetsforlaget. Ca. 12 sider *

    Irgens, E. J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget. Ca 200 s.

    Larsen, A. K. (2017): En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig metode. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 100 sider

    Mostad, V., Skandsen,T., Wærness, J.I. Lindvig,Y.(2013): Entusiasme for endring i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademiske. Ca. 200 s.

    Ca. 512 sider

    Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø

    Aune, Helga (2012) Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser. Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller. I: Utdanningsrettslige emner, Jakhelln og Welstad (red.): Oslo: Cappelen Damm forlag (side 101-132)*.

    Drugli, M.B. (2014): Emosjonell utvikling og tilknytning (s. 47-70) I: Glaser, Størksen, Drugli (2014): Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.*

    Børhaug, K. og K.H. Moen (2014): Aktører i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I: Politisk - administrative rammer for barnehageledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5. Ca. 20 sider.

    Hogsnes, H. D. og T. Moser (2014): Forståelser av gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage, skole og sfo. Nordisk BarnehageForskning. Vol.7, s. 1-24.*

    Pålerud, T. (2013): Didaktikk for en demokratisk barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. Ca 150 s.

    Stoll, L., Bolam, R., McMahon A., Thomas, S., Wallace, M., Greenwood, A. og Hawkey, K. (2006): What is a professional learning community? A summary. University of Bristol, Bath and Institute of Education, London. * (2 s)

    Skoglund, R. I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehagen og foreldre: en solidarisk kamp for barns beste. I R.I. Skoglund og I. Åmot (Red.). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole (s.183 - 201). Oslo: Universitetsforlaget * Ca 20 s

    Larsen, A.K. (2015). Samfunnets mangfold. I: En bok om oppvekst. Samfunnsfag for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 14 sider.

    * Ca. 2174 sider.

    *Kompendiet

    NB! Litteraturen er overlappende mellom temaene, og vil bli brukt også på tvers.

    Studentene skal gjøre seg kjent med aktuelle lov-og regelverk:

    Arbeidsmiljøloven (Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.) Barnehageloven (Lov om barnehager) Barneloven (Lov om barn og foreldre) Barnevernloven (Lov om barnevernstjenester) Ferieloven (Lov om ferie) Forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker) Likestillingsloven (Lov om likestilling mellom kjønnene) Opplæringsloven (Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hovedavtalen Hovedtariffavtalen.

    I tillegg forutsettes det at studentene orienterer seg i aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger.

    (Pensumliste ajour: 31.08.2017)

  • M�lgruppe og opptakskrav (enkeltemner)

    Opptakskrav

    Kvalifiserte søkere må ha bestått bachelorstudium - barnehagelærerutdanning, eller annen utdanning som er godkjent for stillingen som pedagogisk leder i barnehage. I tillegg må søkere være tilsatt som styrer/daglig leder eller assisterende styrer i barnehage og ha faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar.

    Målgruppe

    Målgruppen for utdanningen er styrere/daglig ledere og assisterende styrere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i barnehagen, og tilbys både nytilsatte styrere/assisterende styrere og styrere/assisterende styrere med lengre erfaring i kommunale og private barnehager.

    Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av styrerrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for barnehagens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder barnehagens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.