LEDL6000 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap (BM) Emneplan

OsloMet-storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Ledelse av lærings- og læreplanarbeid gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer ved implementering av et nytt læreplanverk som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse av lærings- og læreplanarbeid er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Opptak til programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• Spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
• Avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
• Dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
• Dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt lærende fellesskap

Ferdigheter

Studenten kan:

• Gjennomføre en læreplananalyse
• Lede analyseprosesser i personalet
• Utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensial
• Lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• Lede skolens kompetanseutvikling i forebygging og inkluderende læringsmiljø i et profesjonelt fellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har  for elevens læring
• Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i en læreplanimplementering
• Se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
• Kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan ideene i det nye læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring

Studiet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:

• 12 dager undervisning fordelt på fem samlinger à to til tre dager med tillegg av nettbaserte forelesninger i kjernetemaer
• To frivillige seminarer knyttet til utviklingsmetodikk og akademisk skriving
• 10 individuelle veiledningstimer knyttet til utprøving, trening og refleksjon på egen arbeidsplass

Emnet har følgende fem temaer som tilbudet bygges opp om:

Tema 1: Tolke og forstå læreplanverket

Gjennom studiet vil studentene utvikle sine ferdigheter i analytiske kompetanse gjennom arbeid med styringsdokumenter, forskning og egne fortolkningsrammer gjennom studier av:

• hvilke ideer som ligger til grunn (ideenes læreplan),
• hvordan teksten skrives fram og hvilke begreper som anvendes i det skriftlige dokumentet (den formelle læreplanen),
• hvordan læreplanverket settes inn i en utdanningspolitisk sammenheng uttrykt i ulike styringsdokumenter (den oppfattede læreplan),
• hvordan læreplanverket kan tilpasses og implementeres i skolens praksis (den operasjonaliserte læreplan)
• hvordan den nye praksisen kan evalueres og utvikles gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring (den erfarte læreplan).

Tema 2: Skape en felles forståelse på skolen av sentrale begreper og prinsipper i læreplanverket

Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i å lede læreplananalysen i personalet på en slik måte at:

• lærerne får innsikt i hva som er de sentrale prinsippene i læreplanverket
• lærerne får innsikt i hvordan de samsvarer/ikke samsvarer med skolens praksis
• ledere og lærere kan skape en felles retning i det videre læreplanarbeidet

Tema 3: Bruke læreplanverket til å lede ansattes lærings- og utviklingsarbeid

Formålet med dette temaet er å møte den utfordring som tidligere evaluering av læreplaner har vist, at aktørene i skolesektoren omtolker reformer i sitt eget bilde og i hovedsak fortsetter en praksis som de utførte tidligere. En ansvarliggjøring kan skje gjennom at læreres kompetanseutvikling bygges på følgende forutsetninger:  

• Lærere må sikres en bedre forståelse av sammenhengen mellom skolereformer og samfunnsutvikling
• Lærerne må ha kunnskap i betydningen innsikt i og forståelse av hva de ønskede endringene dreier seg om

• Lærerne må endre pedagogisk grunnsyn
• Lærerne må ønske å endre gammel praksis
• Lærerne må kunne utvikle nye undervisningsferdigheter

Tema 4: Utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen

Formålet med dette temaet er å utvikle studentens kompetanse i å utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen i prosessen med læreplanimplementeringen. I dette emnet legges derfor vekt på praktisk trening i konkret design av læringsarenaer, metoder for gjennomføring og oppfølging av læringssentrerte møter, metoder for å utvikle pedagogisk analysekapasitet i kolleger, og metoder for observasjon av praksis. Faglig og metodisk trekker temaet veksler på gruppeforskning og teamforskning, og det legges vekt på praktisk utprøving i et eget organisasjonsområde. Temaet tar gjennom praktiske tilnærminger opp fem faser i tillitsbasert ledelse fra rektors side:

• Øke kjennskapet til medarbeidere,
• Bygge gjensidige relasjoner til interessentene,
• Etablere sterkere verdier,
• Autentisk ledelsespraksis
• Mestringsorientert ledelse.

Tema 5: Ferdigheter i distribuert ledelse

Formålet med dette temaet er å gi studenter kunnskap om hvordan praktisk skoleledelse er lagarbeid både i små og store skoler. Dette temaet tar derfor utgangspunkt i rektors ledergruppe og gir kunnskap og ferdighetstrening i:

• Å designe mer lærende ledermøter
• Ferdighetstrening gjennom simulering
• Gruppeveiledning og gruppecoaching

Problemorientering og tilpasning i samlingene

Innholdet i samlingene er problembasert og rettet mot skolenes praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

• Forelesninger
• Selv-vurderinger og problemanalyse
• Casearbeid i læringsgrupper
• Ferdighetstrening i læringsgrupper
• Faglig belysning og diskusjoner i basisgrupper og plenum
• Gruppeveiledning/gruppecoaching
• Formativ vurdering gjennom studierådmetodikk
• Simulering og reflekterende team

Evaluering av samlingene

Ved annenhver samling gjennomføres et studieråd: Alle læringsgruppene drøfter seg frem til gruppevurdering av konkrete og spesifikke problemstillinger knyttet til samlingens læringsmål; inklusiv forslag til forbedring. Etter gruppearbeidene møtes faglig stab og gruppelederne til felles gjennomgang. Det utarbeides så referat med eventuelle tiltak for justering og føringer for etterfølgende samlinger.  Fokus i denne evalueringen er nytteverdi for egen ledelse og relevans for praksisutvikling.

Mellomarbeidet mellom samlingene er obligatoriske aktiviteter i utprøving i egen praksis og refleksjon over denne. Koblingen av studiet til deltakernes egen praksis sikres ved at praktisk utprøving og planarbeid på egen arbeidsplass har status som obligatoriske arbeidskrav.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Følgende to arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges. Rekkefølgen på de to arbeidskravene er valgfri:

Arbeidskrav I:

Arbeidskravet omfatter

• Planlegging og gjennomføring av utprøvingstiltak under observasjon på egen skole.
• Observasjonen gjennomføres av medstudent (omfang inntil ½ dag ). Det ligger til arbeidskravet også å delta som observant for minst én medstudent.
• Arbeidsnotat som inneholder beskrivelse, analyse og vurdering av utprøvingen i (omfang på 2000 ord +/-10%).

Arbeidskrav II: Hver enkelte student må

• Utvikle en plan for gjennomføring av læreplananalyse i samråd med skoleeier.

• Gjennomføre minst ett veiledningsmøte mellom student, skoleeier og en prosessveileder. I tilfellene der studenten er mellomleder, må rektor eller assisterende rektor også tre inn i veiledningsmøtet
•  Foreslå tiltak som skal gjennomføres i samarbeid mellom student og skoleeier.
• Produsere et arbeidsnotat med beskrivelse og analyse av planarbeidet (omfang 2000 ord +/10%).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at det faglige innholdet på samlingene kun kan tilegnes ved tilstedeværelse, og at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene. Det er også obligatorisk å delta på observasjon på skole, samt i møte med skoleeier. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

LEDL6000. Andre semester.

Muntlig eksamen. 

Eksamen er en individuell prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av en uke forberede en forelesning på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å imøtekomme spørsmål og mulige innvendinger.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding etter sensormøte som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden. 

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget læreplanarbeid. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.

To interne sensorer.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er rektorer, assisterende rektorer og skoleledere.

Opptakskrav

Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng, og i tillegg bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i skoleledelse eller utdanningsledelse. Kvalifiserte søkere må være ansatt som rektor, assisterende rektor eller skoleleder i studieperioden. Ansettelsesforholdet må dokumenteres med oppdatert informasjon fra skoleeier.