LEDG6000 Ledelse og digitalisering (BM) Emneplan

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr videreutdanning for skoleledere etter avtale med Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningsemnet Ledelse og digitalisering gjennomføres i samarbeid mellom OsloMet og med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal styrke skolelederes kunnskap og ferdigheter i ledelse av den kontinuerlige digitale utviklingen av skolen, og sikre at dette ses i sammenheng med skoleledelsens overordnede pedagogiske ansvar for elevenes læring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det omfatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i kunnskap om digitaliseringsarbeid og ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

For at digitale ferdigheter og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal ha merverdi for elevenes læring, vil helhetlig satsning på digitalisering i skolen ha best effekt. At satsningen er helhetlig, innebærer at IKT er planlagt og integrert i læringsmiljøet. Dette omfatter nasjonale og kommunale plandokumenter og strategier, at skolen har klare mål, gjennomarbeidede og målrettede undervisningsopplegg og tilgang til relevante digitale læremidler og utstyr. Lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse og skoleeiernivået må yte støtte i form av tekniske ressurser både til administrasjon og til organisering av læringsarbeidet. Dette understreker behovet for at kompetent og ansvarsbevisst ledelse av skoler omfatter hensiktsmessig og kvalitetsbevisst ledelse for digitalisering. Digitalisering skal være integrert i skolens organisasjons- og læringskultur, samtidig som digitaliseringen også kan utfordre eksisterende kultur(er) ved skolen. Skoleledelsens ansvar er å lede dette arbeidet slik at det støtter elevenes læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø der enkeltelevens forutsetninger og behov blir ivaretatt. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet er det derfor lagt vekt på studentenes anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av et digitaliseringsarbeid ved egen skole. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre større prosjekter med konkrete resultater for skolens arbeid med digitalisering. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse og digitalisering er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Ledelse og digitalisering.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• Inngående kunnskap om utvikling av digital modenhet i skoler, herunder kunnskap om helhetlig planverk for digitalisering i skolen og elevenes digitale kompetanse.
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere selv kan ta aktivt eierskap til digital omstilling i skolen og fremstå som rollemodell i digitaliseringsarbeidet.
• Inngående kunnskap om hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving, herunder om hvordan utvikle og lede skolens profesjonelle fellesskap i digitaliseringsarbeid.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• Planlegge og gjennomføre lokale utviklingstiltak for digitalisering som er forankret i nasjonale og kommunale plandokumenter
• Legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte.
• Vurdere skolens bruk og behov for digitalt utstyr og ressurser, herunder infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver.

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• Vurdere relevante problemstillinger og håndtere utfordringer knyttet til skolens digitaliseringsarbeid på måter som støtter elevens læring og utvikling.
• Anvende kunnskaper og ferdigheter for å lede et avgrenset og definert digitaliseringsarbeid i egen skole.
• Kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til skolens digitaliseringsarbeid.

Emnet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:

• Åtte dager undervisning fordelt på fire samlinger à to dager:

1. samling: Planverk (1. semester)
2. samling: Organisering (1. semester)
3. samling: Digital kompetanse (2. semester)
4. samling: Utstyr og ressurser (2. semester)

• To litteratur-webinarer (fordelt på to semester)
• To arbeidskrav (fordelt på to semester)
• Veiledning
• Eksamenssamling (muntlig/digital): Avslutter studiet i 2. semester

Fem kompetanseområder

Emnet er bygget opp av fem kompetanseområder. Kompetanseområdene omfatter arbeidet med digital modenhet i skolen gjennom følgende temaer:

1. Ledelse for digitalisering i skolen
2. Planverk
3. Organisering
4. Digital kompetanse
5. Utstyr og ressurser

Tema 1: Ledelse for digitalisering i skolen

Ledelse for digitalisering i skolen vil utgjøre et integrert element i de øvrige fire kompetanseområdene (tema 2-5 nedenfor). Temaet vil gi studentene kunnskap om hva som kjennetegner lærings- og innovasjonskulturer og forståelse for at kultur og læring og innovasjon ikke er en forutsetning for å sette i gang og drive digital omstilling, men noe som må utvikles og vedlikeholdes parallelt med og i selve omstillingsprosessene gjennom involvering og utvikling av kompetanse. Sentrale problemstillinger under temaet ledelse for digitalisering i skolen og dermed i hele videreutdanningsemnet vil være:

• Hvordan balansere krav til digital modenhet og behov for digitale omstillingsprosesser i skolen?
• Hvordan ta eierskap til digitale omstillingsprosesser og fremstå som rollemodell i det å skape aktiv lærings- og innovasjonskultur?
• Hvordan håndtere dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter i omstillingsprosesser generelt og digitale omstillingsprosesser spesielt?

Tema 2: Planverk

Dette temaet omhandler sentrale utfordringer som knytter seg til et helhetlig planverk for digitalisering i skolen. Dette omfatter planer og strategier på nasjonalt nivå og skoleeiernivå. Digitaliseringsarbeid i skolen må knyttes til nasjonale læreplaner og skoleeiers mål og rammer for digitalisering. . Temaet gir kunnskap om styringsdokumenter og planer på overordnet nivå med utgangspunkt i begrepet digital modenhet og elevenes digitale kompetanse. Dette omfatter følgende problemstillinger:

• Hvordan forstå et helhetlig planverk for digitalisering?
• Hvordan lede analyseprosesser for kartlegging av digitaliseringsbehov i egen skole?
• Hvordan skape oppslutning om endringsbehov og dokumentere og formidle resultater av forbedringer?

Tema 3: Organisering

Temaet vil omfatte lederutfordringer l i tilrettelegging for gode digitale systemer, infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver i skolen. Temaet tar videre for seg hvordan alle ansatte kan involveres og bidra i arbeidet med digital utvikling av skolen og hvordan dette arbeidet kan organiseres. Dette omfatter ferdigheter i dialog med lærerne og andre ansatte om hvordan skolens organisering bør og kan være, inkludert organisering for en virtuell hverdag som kan understøtte påbud om hjemmekontor og ledelse og undervisning via digitale flater.

• Hvilke organisatoriske betingelser virker fremmende og hemmende for skolens utviklingsarbeid?
• Hvordan styrke ansattes eierskap, medvirkning og samarbeid i prosesser for digitalisering?
• Hvordan balansere digitale systemer som gir forbedret infrastruktur, samhandling og fleksibilitet mot behov for risikovurdering og styring?

Tema 4: Digital kompetanse

Temaet omfatter kunnskap om lederutfordringer i det å legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte. I arbeidet med dette temaet legges det vekt på å styrke studentenes kompetanse i å utvikle lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse og å lede skolens profesjonelle fellesskap i arbeid med digitalisering. Begrepet «profesjonelle fellesskap» betyr å skape og utvikle en kollektivt forpliktende kultur for å styrke elevenes læring, lærernes ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse som fremmer inkluderende og effektive læringsarenaer.

• Hvordan skape og vedlikeholde læringsarenaer med læringssentrerte møter og profesjonelle diskusjoner?
• Hvordan utvikle pedagogiske analysekapasitet og rutiner for observasjon av praksis i kollegiet?
• Hvordan best utnytte ildsjeler og endringsagenter i kompetanseheving av skolens ansatte og hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving.

Tema 5: Utstyr og ressurser

Temaet omfatter kunnskaper om lederutfordringer som knytter seg til skolens bruk av og behov for digitalt utstyr, herunder hvordan kartlegge behov for utstyr på skolen, å sikre tilstrekkelig tilgang til digitale ressurser av god kvalitet og samarbeid med kommunen om anskaffelse. Oppgraderinger og anskaffelser må understøtte skolens mål og planer, og må videre være knyttet til temaet organisering og utviklingen av de ansattes kompetanse. Dette omfattes av følgende problemstillinger:

• Hvordan skape integrasjon mellom læringsplattformer, digitale læremidler og skoleadministrative systemer som er fleksible og som kan tilpasses fremtidige behov?
• Hvordan bidra til samarbeid med skoleeier og brukere om sammenhenger mellom digitale læringsprosesser, - ressurser og utstyr?
• Hvordan sikre kompetanse i forhandlinger og beslutningstaking om anskaffelse av digitalt utstyr og infrastruktur?

Problemorientering og tilpasning i samlingene

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

• Forelesninger
• Casearbeid i læringsgrupper
• Ferdighetstrening i læringsgrupper
• Faglig belysning av emner og diskusjoner i plenum
• Gruppeveiledning
• Litteraturseminar

Evaluering av samlingene

Vurdering av forløpet og utviklingen av studieopplegget foregår gjennom muntlig evaluering på hver samling og to studieråd.

Ved annenhver samling gjennomføres et studieråd: Alle læringsgruppene drøfter seg frem til felles vurdering av konkrete og spesifikke problemstillinger knyttet til samlingens læringsmål inklusive forslag til forbedring. Etter gruppearbeidene møtes faglig stab og gruppelederne til felles gjennomgang. Det utarbeides referat med eventuelle tiltak for justering og føringer for etterfølgende samlinger.  Fokus i denne evalueringen er studiets og læringsaktivitetenes nytteverdi for studentenes egen ledelsespraksis og relevans for utvikling av slik praksis.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravene er individuelle oppgaver som studentene arbeider med gjennom hele studiet. De dreier seg om utviklingsarbeid i egen skole. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær (dokumentert med for eksempel sykemelding) gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren/veilederen.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med lærer/veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1Arbeidskravet omfatter å velge ut, definere og lage en plan for gjennomføring av et utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole. Det gis veiledning på arbeidskravet. Studenten skal:

• Velge ut og definere et utprøvingstiltak
• Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltak på egen skole

Legge planen frem for nærmeste leder i et digitalt møte. I møtet deltar, i tillegg til studenten og nærmeste leder, også en veileder fra fagteamet for videreutdanningsemnet Digitalisering og ledelse. I det digitale møtet mottar studenten tilbakemeldinger fra nærmeste leder og veileder

Arbeidskrav 2Utvikle et arbeidsnotat som inneholder beskrivelse og praktisk, politisk og teoretisk begrunnelse for valg av utprøvingstiltaket (omfang 1500 ord +/- 10 %). I arbeidsnotatet skal studenten inkorporere og bearbeide tilbakemeldingene fra nærmeste leder.

Arbeidskrav 3Arbeidskravet tar utgangspunkt i planen for utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole (se arbeidskrav 1) og består i å gjennomføre en ledelseshandling i utprøvingstiltaket under observasjon av en medstudent. Medstudenten gir tilbakemeldinger (skriftlig eller muntlig) til den som observeres. Arbeidskravet innebærer at man både lar seg observere og fungerer som observatør for medstudent. Beskrivelse, analyse og vurdering av egen utprøving leveres i et arbeidsnotat. Det gis veiledning også på dette arbeidskravet slik at progresjon og læring ivaretas. Studenten skal:

• Velge ut en ledelseshandling i eget utprøvingstiltak.
• Forberede observasjon i utprøvingstiltaket sammen med en medstudent.
• Bli observert av medstudent i ledelseshandling i eget utprøvingstiltak
• Observere medstudent i ledelseshandling i utprøvingstiltak.

Gi tilbakemelding til medstudent basert på observasjon.

Arbeidskrav 4 Skrive en tekst om gjennomføringen av egen ledelseshandling. Studenten velger ett eller to aspekter ved ledelseshandlingen og drøfter dette i lys av tilbakemeldingene fra observatør, pensumlitteratur og egne refleksjoner (omfang 2000 ord +/- 10 %)

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene. Det er også obligatorisk å delta i møte med nærmeste leder (arbeidskrav 1) og i observasjon av medstudent på vedkommendes skole (arbeidskrav 2). Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

Eksamen er en individuell muntlig prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av en uke forberede en forelesning på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave som skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å svare på faglige spørsmål og mulige innvendinger.

Eksamen gjennomføres i 2. semester.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Studentene får tilbakemelding etter sensormøtet som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden. 

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget læreplanarbeid. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.

To sensorer

Se programplanen.