EPN-V2

KUNN7100 Kunnskapsbasert praksis Emneplan

Engelsk emnenavn
Evidence-based Health Care
Studieprogram
Kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten
Omfang
15 stp.
Studieår
2021/2022
Emnehistorikk

Innledning

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet- Storbyuniversitetet. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.

Bakgrunn for studiet

Daglig står helse- og omsorgsarbeidere i sin praksis overfor en rekke situasjoner der de må ta faglige beslutninger. En forutsetning for at pasienter/brukere kan få en sikker og trygg behandling er at fagutøverne følger med i kunnskapsutviklingen og holder seg faglig oppdatert. Pasienter og brukere trenger kunnskap for å ta informerte valg. I flommen av stadig ny kunnskap og stort arbeidspress er det krevende å ha oversikt over og finne frem til den gode kunnskapen. Kunnskap fra god forskning er en viktig kilde for å begrunne faglig valg. Økt kompetanse i hvordan man kan finne, vurdere og bruke forskningsbasert informasjon vil gjøre det lettere å treffe gode faglige beslutninger.

Kunnskapsbasert praksis innebærer å basere fagutøvelsen på pålitelig og anvendbar forskning kombinert med erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Dette for at det til en hver tid skal være den best tilgjengelige kunnskapen som faglige vurderinger baserer seg på. Den enkelte fagutøver har et faglig og etisk ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Undersøkelser viser at helse- og sosialarbeidere ofte mangler kjennskap til forskningsresultater, at forskningen er vanskelig tilgjengelig og at det er mangel på kunnskap om hvordan forskningsresultater skal vurderes og tolkes. Det er i dag et stort potensial for forbedringer hva angår implementering av ny kunnskap i praksis og undervisning.

Hensikten med videreutdanningen er å kvalifisere fagutøvere i helse og omsorgstjenesten og helse- og sosialfaglige utdanninger i å finne, vurdere og bruke forskningsresultater i praksis og undervisning.

Formål med studiet

Formålet med studiet er å bidra til at helse og omsorgsarbeidere får økt kompetanse i å håndtere den store mengden av informasjon om sykdom og helse og derved bidra til å fremme bruken av nye forskningsresultater i klinisk praksis, rådgiving, undervisning og studentarbeid. Det er viktig å kunne skille mellom pålitelig og ikke pålitelig forskningsinformasjon og bringe den kunnskapen videre til brukerne.

Studiet skal øke studentenes evne til å stille relevante og presise faglige spørsmål, effektivt søke etter forskningsbasert informasjon og vurdere det de finner. Dette for å kunne anvende denne kritisk vurderte kunnskapen opp mot annen informasjon i beslutninger om helsespørsmål. Den nye kunnskapen vurderes i forhold til eventuell endring av praksis. Ulike metoder for implementering av ny kunnskap vektlegges sammen med ulike former for evaluering av praksis. Studiets læringsutbytte er på masternivå, og kan etter søknad inngå som et valgemne på masterutdanninger.

Forkunnskapskrav

Vi viser til forskrift om opptak til studier ved OsloMet-Storbyuniversitetet.

For opptak kreves bachelorgrad i helse- eller sosialfag eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Studiet fokuserer på å fremme bruken av forskningsresultater i klinisk praksis og undervisning og derved bidra til å gjøre ny kunnskap mer tilgjengelig. Studentene skal lære metoder som gjør implementering av ny kunnskap lettere.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

  • anvende modellen og definisjonen av kunnskapsbasert praksis
  • bruke de ulike trinnene i arbeidsmetoden i arbeid med kliniske problemstillinger
  • undersøke ulike typer forskningsdesign relatert til ulike typer kjernespørsmål og problemstillinger
  • kan bruke de ulike nivåene i kunnskapspyramiden
  • velge relevante søkekilder på de ulike nivåene i kunnskapspyramiden
  • ta i bruk enkle søkestrategiteknikker
  • ta i bruk ulike modeller for implementering av kunnskapsbasert praksis i en aktuelle situasjon

Ferdigheter

Studenten kan

  • formulere relevante og søkbare kliniske problemstillinger ved hjelp av PICO modellen
  • gjøre systematiske søk i relevante databaser
  • kritisk vurdere kunnskapen med utgangspunkt i sjekklister
  • integrere og vurdere den forskningsbaserte kunnskapen i sammenheng med de andre kunnskapsformene og konteksten
  • implementere gyldig kunnskap i klinisk praksis
  • utforme en enkel prosjektskisse for eget arbeid med prosjektoppgaven

Generell kompetanse

Studenten kan

  • identifisere områder i helse- og omsorgstjenesten som krever kvalitetsforbedring
  • være seg bevisste tiltak og virkemidler som kan fremme kunnskapsbasert praksis
  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter på aktuelle områder for å gjennomføre relevante prosjekter
  • gjennomføre arbeidet med prosjekteksamen i samsvar med anbefalte retningslinjer for oppgaveskriving
  • presentere litteratur- og sitathenvisninger på en etisk, konsekvent og oversiktlig måte i samsvar med APA- stil

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene i studiet vektlegger studentaktive arbeidsformer hvor egenaktivitet, refleksjon, problemløsning og samhandling stimuleres. Det vil veksle mellom individuelle arbeider og arbeid i grupper, der studentene på ulike måter blir utfordret på holdninger, verdier, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill. Undervisningsmetodene vil omfatte oversiktsforelesninger, gruppearbeid, fremlegg, diskusjoner, selvstudier og skriftlige arbeider.

Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er vektlagt i studiet, og studentene skal lære å søke i databaser etter relevant og gyldig kunnskap. Det vil bli gitt undervisning av bibliotekar og avsatt tid til å øve på datasøk. Biblioteket er en viktig samarbeidspartner i forbindelse med planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver.

Universitetet bruker en nettbasert tjeneste for læring, undervisning, og samarbeid, og det forutsettes at studentene har tilgang til internet. Det vil bli benyttet ulike digitale verktøy og nettbasert undervisning i enkelte emner i løpet av studiet. Verktøy som benyttes kan være Kahoot, flipped classroom, podcaster, video, elektroniske samskrivingsverktøy og andre digitale undervisningsverktøy.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlig arbeid og framlegg.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til prosjekteksamen KUNN7100:

  • minimum 80% deltakelse på samlinger
  • utarbeidelse og framlegg av en prosjektskisse
  • opponent på medstudenters prosjektskisse

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen eller ikke får godkjent planlegging og gjennomføring av undervisningsøvelsen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere gjennom alternative krav. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent, må den forbedres før ny innlevering. Hvis annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet ved neste gjennomføring.

Vurdering og eksamen

Det vises til lov om universiteter og høyskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. For å fremstille seg til eksamen må alle arbeidskrav være godkjent.

Eksamensform: Prosjekteksamen i gruppe på to til fire deltakere.

Eksamen innebærer: Utarbeide en systematisk litteraturoversikt (med hjelp av strukturen fra trinnene i kunnskapsbasert praksis) i forhold til et valgt tema, som munner ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger, samt reflektere over hvordan disse eventuelt kan innføres og anvendes i klinisk praksis

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt

Vurderingsuttrykk

Bestått - ikke bestått

Sensorordning

Ekstern og intern.

En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. Dette utgjør minst 3-4 oppgaver, og aldri færre enn en fra hver veileder. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingene fra første del oppsummeres og skal være retningsgivende for de interne sensorenes vurdering. Intern sensor fortsetter deretter sensuren alene. Ved tvilstilfeller skal intern sensor konferere med ekstern sensor om vurderingen.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.