KULT6500 Estetikk og ledelse Emneplan

Studentene vil i dette emnet få en gjennomgang av tradisjonelle og nyere ledelsesteorier. Disse settes i et kritisk lys, generelt og spesielt når de anvendes på kunst- og kulturfeltet. Teoriene kobles opp mot og drøftes i sammenheng med ulike modeller og perspektiver på utvikling av organisasjoner og strategi. Forelesningene vil også omhandle det å utøve lederrollen, dens begrunnelse, ansvar og rammer. Estetikk kobles til ledelse, både som forståelsesmåte og som konkret utfordring i ledelse av kunstneriske prosesser, herunder temaer som makt, karisma og etikk. I tillegg til faglærer vil det i undervisningen også bli trukket inn gjester med ledererfaring fra kunst- og kulturfeltet.

Undervisningsspråk: Norsk

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om begreper, teorier og modeller i tradisjonelle og nyere teorier og forstår innvendingene mot disse innen rammen av kunst og kultur.
• har god kunnskap om ulike måter å begrunne lederautoritet på, og hvordan ulike former for autoritet forekommer i praksis.
• har innsikt i ulike måter estetikk kan prege organisasjon og ledelse på, både som forståelsesmåte/epistemologi og som virksomhetstype, herunder de særskilte utfordringene ledelse av kunstneriske prosesser innebærer.
• har kunnskap om ulike team-paradigmer og hvordan kompetanse kan settes sammen og utvikles for ulike typer grupper og ensembler.
• forstår hvordan nøkkelbegreper innen strategifaget kan anvendes i ledelse på kulturfeltet.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forstå ledelsesfaglige situasjoner og problemstillinger gjennom anvendelse av teoretisk innsikt i ledelsesfaget.
• kan anvende kritisk ulike typer ledelseslitteratur til å strukturere og gjennomføre faglige resonnementer.
• kan bidra i planlegging og ledelse av strategisk utviklingsarbeid, basert på tydelig begrepsapparat og utvalgte verktøy for analyse og beslutningstaking.
• kan formulere spørsmål og gjøre teori- og metodevalg for et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utredningsprosjekt om en konkret ledelsesproblemstilling, og kunne gjennomføre dette med veiledning.

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere selvstendig og kritisk over egen og andres lederadferd i lys av ulike teorier og perspektiver.

• Teorier om ledelse og organisasjonsmessig læring
• Kunstledelse
• Strategisk analyse
• Strategiprosesser og beslutninger

Undervisningsformene er forelesninger, arbeid med konkrete case (reelle organisasjoner/ledere) i grupper og drøftinger i plenum. Studentpresentasjoner av både teori/forskning og case vil ha en sentral plass.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentasjon i gruppe
• Arbeidskrav 2: Skisse til semesteroppgave

Alle studenter skal foreta en presentasjon i gruppe av et emne for resten av klassen. Emnet, som kan være en artikkel eller en case, fastlegges i begynnelsen av semesteret. I tillegg skal studenten levere skisse til semesteroppgave. Skissen er grunnlag for veiledning i plenum eller individuelt/skriftlig og skal godkjennes av faglærer.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen i emnet er:

Semesteroppgave;med et omfang på;12-15 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Semesteroppgaven kan skrives i grupper på inntil 2 studenter og skal ta utgangspunkt i en egendefinert problemstilling fra en reell organisasjon/leder. Innholdet i semesteroppgaven skal være en analyse av problemstillingen basert i teori og forskning, samt drøfting av løsningsforslag/tiltak.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F.

Det benyttes;intern og;ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Dag Jansson